Næringsliv
Pantemygg vil erobre Europa
De gode tidene er over for Tomra hvis det går som Repant vil. Det lille panteautomatselskapet Repant tar opp kampen innenlands så vel som utenlands.
Det var en forarget eier av en Rema-butikk som satte det hele i gang. Han ergret seg over at flaskene hopet seg opp på baksiden av panteautomaten, så han klaget sin nød til Per Kverneland, som begynte å ane muligheten for å lage et produkt som var bedre enn det Tomra kunne tilby.
Repant begynte å utvikle panteautomater for fem år siden, men har først det siste året blitt klare for markedet for alvor. Selskapet leverte sin første automat i 2001. I fjor slapp de til på det tyske markedet.
- Vi har store forventninger til Tyskland, og ved å gå sammen med Digi kommer vi raskt inn i det tyske markedet, sier administrerende direktør Per Kverneland.
Sommeren 2004 inngikk Repant en salgs- og distribusjonsavtale med det japanske milliardkonsernet Teraoka (Digi). Avtalen gir Repant muskler og muligheter i over 100 land i form av produksjonssamarbeid og reduserte kostnader. Repant satser på at volumsalg i Tyskland skal få fart på selskapets ekspansjonsplaner. Målet er å kapre fem prosent av markedet for pant i Tyskland. Kverneland sier at Repant ikke kan vokse til den samme kjempen som Tomra, men han mener det er realistisk å selge 150 automater i det tyske markedet i år. Tyskland er Tomras viktigste eksportmarked. Tomra har plassert ut hele 8000 automater der. Dette er Davids kamp mot Goliat.
- Tomra har bygd opp et nettverk gjennom 20 år og har veldig gode kjedekontakter, som er viktig, sier Kverneland.
Innføring av pant på engangsemballasje i Tyskland har tatt lang tid. Hva har Tomra gjort feil?
- Jeg tror at Tomra har undervurdert det politiske systemet og må innse at ting alltid tar lengre tid enn ventet, sier Kverneland.
UTFORDRINGER
Utfordringen for Repant er å få innpass i det norske markedet. Kverneland sier det er et bikkjeslagsmål for å få innpass hos de norske dagligvarekjedene, på grunn av Tomras monopolsituasjon, men at det er viktig å være til stede på hjemmemarkedet. Repant har levert testautomater til Kiwi, Rema og Coop, men Kverneland sier det tar tid før matvarekjedene tar beslutningen om å bytte automater.
- Beslutningene tas på kjedenivå og slike ting tar ofte tid, sier han.
Selskapet er klart for volumsalg i Norge og forventer et salg på 60 automater i år. (Se tabell) Målet er å tredoble den totale omsetningen inneværende år fra 15 til rundt 45 millioner kroner. Da skal selskapet levere overskudd. Repants panteautomater ligger 20-30 prosent under Tomra i pris. Kverneland mener hans selskap kan tilby like god kvalitet og bedre service enn den store monopolisten.
OUTSOURCING
Repant har outsourcet produksjonen, og i løpet av 2005 vil selskapet starte produksjon av komponenter til sine panteautomater i India og Kina. Alle komponenter blir levert til Västerås i Sverige hvor selskapet har et lager på rundt 50 panteautomater. Automatene blir montert i butikk.
Selskapets kritiske suksessfaktorer er ifølge Kverneland hvor raskt Repant får innpass hos de norske matvarekjedene.
- Vi skal klare å få godt innpass i løpet av inneværende år ved å bli enda bedre på markedsarbeid, bearbeide informasjon på kjedenivå og tilby testing av produkter, sier han.
Hva er strategien fremover?
- Dette blir et gigantisk marked. Vi skal være konkurransedyktige på pris, kvalitet og service, sier han.
Kverneland sier det er komplisert å utvikle panteautomater, og at dette har tatt lengre tid enn ventet. Det er først det siste året Repant har kommet i posisjon til å kapre markedsandeler. Målet er å øke omsetningen til flere hundre millioner. Kverneland mener det er realistisk å sikte seg inn mot 300-500 millioner innen fem år. Når Repant har fått opp volumet, vil børsnotering stå på dagsordenen.
- Børsnotering vil bli aktuelt i 2006, sier Kverneland.
Repant AS| Tall i millioner kroner | |||
| 1) 2004 | 2003 | 2002 | |
| Driftsinntekter | 15 | 5,2 | 3,5 |
| Driftsresultat | -27,6 | -22,4 | |
| Resultat før skatt | -27,6 | -21,9 | |
| Kilde: Repant/Bizweb | |||
| 1) Tall for 2004 er foreløpige tall |
| De 10 største aksjonærene | |
| Systemair Aktiebolag | 28,20 % |
| Sjølyst Finans AS | 15,30 % |
| Skagen Vekst | 7,40 % |
| Per Kverneland AS | 3,60 % |
| Karstein Gjersvik | 2,70 % |
| KG Investment Comp. | 1,70 % |
| Magnus Engstrøm | 1,60 % |
| Delphi Vekst | 1,30 % |
| Jonsarbo Bruk AB | 1,20 % |
| Nordea Bank Danmark | 1,20 % |
| Eierandeler per 25. januar 2005 | |
| Forventet salg i 2005 | |
| (Antall automater) | |
| Norge | 60 |
| Sverige | 140 |
| Tyskland | 150 |
| Andre land | 30 |
Nylige artikler
Ledere er tjenere, ikke herrer
Notatparadokset
«Epstein-tenkning» i ledersjiktet i Oslo kommune
Revidert-kamp i Stortinget: Noen sliter mer enn andre i dyrtiden
Sykehjemsansatte fikk mindre i lønn etter privatisering
Mest leste artikler
Forskning: Følelser og verdier kan gi bedre ledelse og beslutninger
Ny bok: Slik kan ledere håndtere generasjonsforskjeller og stille friksjon på jobben
Kommunedirektør sa opp - fikk ikke frihet til å lede
Gry Espedal: Slik kan ledere styrke verdier ved å ta følelser på alvor
Christian Meyer om sykefravær: Derfor må ledere få mer støtte på arbeidsplassen