Pengene rører på seg igjen

De aktive eierfondene (Private Equity/Venture-bransjen) er på full fart tilbake etter en tøff krisetid. Flere trender påvirker utviklingen internasjonalt, og det er Kina og klima som gjelder (se figur 1 og 2).

Men de norske investorene vegrer seg mot å gå østover, de har fortsatt nok å gjøre innen olje og gass på norsk sokkel. Energy Capital Management, som skal videreføre StatoilHydros portefølje (i ett av to fond), øker i disse dager staben og vil i slutten september offentliggjøre hvem de tar inn som nye eiere i sitt andre fond. Visjonen er å bli best på norsk sokkel, men også innen cleantech, sier managing partner Arne Frøiland.

Det har vært tøffe tak, men med en børs som har tatt igjen mye av det tapte er også den norske private equity-industrien på god vei mot friskmelding. – Mitt generelle inntrykk er at bransjen har slitt som bare det under finanskrisen, sier Leo Gründfeld i Menon Business Economics og ekspert på den norske PE-bransjen. Det er kanskje særlig i oppkjøpssegmentet blodet har fosset, mener han.

Oppkjøpsfond kjennetegnes ofte med høy gjeldsfinansiering på sine investeringer. Da krisen kom, og det plutselig ble et dramatisk fall i inntektene, ble det med ett vanskelig å betjene lånene. Et eksempel er interiørbedriften Kid Interiør. Eierselskapet IK Investment Partners måtte tidligere i år gi slipp på bedriften som selskapet kjøpte i 2005. Tekstilselskapet hadde da slitt med hyppige lederskifter og fallende omsetning. I mai kom meldingen om at de svenske eierne ikke lenger klarte å overholde låneforpliktelsene på en milliard kroner, og at DnB Nor overtok kontrollen over selskapet.

Det er likevel ikke alle det har gått like ille med. En pussig utvikling under finanskrisen er at mens de fleste andre slet med å skaffe nødvendig finansiering, så de aktive eierfondene ut til å få massiv tilgang på fersk kapital. Grünfeld forklarer fenomenet med at det skyldtes to-tre suksessrike norske fond som hentet ny kapital i krisens innledende fase. Mye av pengene er nå klare for å investeres i lovende prosjekter, hovedsakelig inne olje og gass, men også cleantech, IKT, biotech og helse (se tekstboks og Mandag Morgen nr 15, 2009).

Pengefolket ser mot øst

Også internasjonalt har bransjen hatt en god vår etter noen tøffe år. I en ny rapport fra Deloitte, «2009 Global Venture Capital Survey», fremkommer det at mange investorer har endret forvaltningsstrategi for å tilpasse seg krisens herjinger. 44 prosent av de spurte investorene som forvalter mer enn en milliard dollar sa at de skiftet fokus til å investere i firmaer som er kommet langt ut i produksjonskjeden. Den vanligste forklaringen på endringen er at det er lavere risiko når produktet nesten er klart for salg i forhold til at forskeren så vidt har tenkt ferdig. Rapporten avdekker flere større trender som vil påvirke venturebransjen fremover:

*Investeringsobjektene flyttes mot øst: En dominerende andel av de spurte vurderer å øke sine investeringer i Kina og India. Det er særlig den kinesiske konsumenten som lokker.

*Bransjen avhengig av politikere og lobbyister: Statssubsidier ligger til grunn for mange flere av de nye prosjektene enn tidligere. Myndighetene har alltid vært viktige for grunnforskning og innovasjon, men i dagens marked er myndighetene avgjørende innen cleantech og helse – både på finansierings- og reguleringssiden.

*Ventureselskapene åpner kontorer i Kina, India og Brasil: Om man skal leve etter «20-minuttersregelen» om å holde seg i nærheten av investeringsobjektene, må man også flytte kontret etter investeringene.

*Cleantech vil bli enda større: 63 prosent av de spurte vil øke investeringene innen ren energiproduksjon og annen CO2-senkende teknologi.

Kina skal bygges

Halvparten av de spurte sa de ville øke investeringene sine i Asia (eksklusive India) i løpet av de kommende årene. Fondenes interesse for Asia og Kina i særdeleshet er mye sterkere enn for noen av de andre regionene. India kom på andreplass, 43 prosent forventet å trappe opp der. Rundt en tredjedel planla å øke investeringene i Sør-Amerika, og en fjerdedel i Europa. Bare 17 prosent ville øke investeringsnivået i Nord-Amerika. Hovedgrunnen er utsiktene til å være med å bygge opp det enorme kinesiske konsumentmarkedet (se figur 1).

Norske investorer, enten de er i PE eller venturesegmentet blir likevel ved sin lest. Grünfeld kjenner kun til et par norske selskap, og da innen olje og gass, som aktivt vurderer Sørøst-Asia.

– Man kan ikke bare «gå inn» i Asia. Det er veldig vanskelig og det trengs en enorm størrelse og god kjennskap til lokale politiske skikker for å lykkes, advarer han.

Et selskap som har både størrelsen og lokalinnsikten, gjennom å være delvis eid av det statlige kinesiske investeringsfondet CIC, er amerikanske Blackstone Group (se Mandag Morgen nr 30, 2007) som i forrige uke offentliggjorde at de setter i gang et PE-fond i Kina, og dermed gi kineserne tilgang til denne typen investeringsverktøy.

Kinas myndigheter har lenge ønsket å utvikle sin egen PE-industri. Lokale institusjoner har sprunget ut i et enormt tempo mens myndighetene fortsatt debatterer hvordan de skal regulere markedet. Gjennom å opprette et lokalt fond går Blackstone utenom mange av de regulatoriske barrierene man møter som utenlandsk selskap.

Blackstones nye fond sikter seg inn på å hente fem milliarder yuan (4,5 mrd kr) i forvaltningskapital og blir fulgt av flere andre utlendinger. Allerede helgen etter Blackstones meddelelse hang to andre utenlandske fond seg på. CLSA, som ønsker å hente ti milliarder yuan, og First Eastern, som vil hente seks milliarder yuan. Også andre aktører planlegger å opprette fond i Kina de kommende månedene. Ifølge Victor Chu, styreformann i First Eastern og forvalter av det nyopprettede fondet, skal investeringsfokuset rettes mot regional utvikling og miljøprosjekter.

Holder seg hjemme

Heller ikke Arne Frøiland i Energy Capital Management (ECM), som har arvet den gamle porteføljen til StatoilHydro Ventures, ønsker å gå østover med det første. – Vi leter først og fremst etter interessante prospekter blant teknologiselskapene rundt norsk sokkel, sier Frøiland. Finner han ikke interessante investeringsobjekter der, leter han videre i Nord-Amerika, Storbritannia, Norden eller kontinental-Europa.

– Dette er modne markeder vi har godkunnskap om. Vi ønsker ikke å bli viklet inn eventuelle problemer som kan oppstå i mindre modne markeder, svarer Frøiland på spørsmål om hvorfor han ikke vurderer Russland, Sør-Korea eller Kina.

Avhengig av staten

Etter fire år med fantastisk vekst ble det i fjor høst full stopp for investeringer i fornybar energi. Ifølge en undersøkelse utført av konsulentselskapet New Energy Finance, gikk nye investeringer i fornybar energi ned fra 41 milliarder dollar i første kvartal 2007 til bare 13,3 milliarder dollar første kvartal 2009. Investorene som likevel valgte å bli i sektoren er imidlertid rikelig belønnet. Den mest siterte indeksen for fornybar energi: WilderHill New Energy Global Innovation index (NEX), har steget med 91 prosent siden bunnoteringen i desember. Standard&Poor’s 500-indeks har til sammenligning bare økt 17 prosent i samme periode. Og nå er risikoviljen tilbake hos de tunge investorene. I andre kvartal 2009 ble det gjort nye investeringer i fornybar energi for 36,2 milliarder dollar. Nick Robbins i HSBC mener mer enn 512 milliarder dollar av de globale tiltakspakkene er avsatt til «grønne» prosjekt – til nå.

– Med multiplikatoreffektene kan den totale grønne stimulansen summere seg til 1000 milliarder dollar innen 2011, sa han til Financial Times i tidligere denne måneden (se figur 2).

Lenger frem enn mange tror Ventureselskapene ser flere gode grunner for å satse på cleantech fremover også. Bekymringer over energisikkerhet og klimaendringer, samt den økende oljeprisen og stadig strengere miljøreguleringer bereder grunnen for langsiktig, grønn vekst. Jakten på cleantech har også bidratt til å føre mange investorer østover. Kina står nå for 40 prosent av verdens produksjon av solceller, og vindmøller bygges i rakettfart både der og i India.

– I flere land handler dette nå nesten like mye om å skape nye arbeidsplasser som for å redde miljøet, sier Mark Heesen i den amerikanske venturekapitalforeningen (NVCA) i en kommentar til Deliottes rapport. Leo Grünfeld ønsker likevel å nyansere bildet litt: – Veien mot investeringer i cleantech er tyngre enn mange tror. Det skyldes at denne typen investeringer drives av offentlig etterspørsel. Det er foreløpig for mange usikkerhetsmomenter i den politiske prosessen til at venturebransjen satser helhjertet på cleantech, sier han.

Den analysen støttes delvis av Arne Frøiland. Gjennom StatoilHydro Ventures har Energy Capital Management bygget seg opp ti års erfaring med fornybar energiproduksjon. Og han er fortsatt interessert i cleantech. ECM ser blant annet nærmere på solar, geotermisk energi (jordvarme), vind og alternative kilder til drivstoff og batteriteknologi. Men Frøiland innrømmer at per i dag er porteføljen dominert av teknologiselskaper innen olje og gass.

Men noe grønt er på gang, også i StatoilHydro og investeringsfondet Energy Capital Management. I slutten av tredje kvartal 2009 vil nemlig ECM offentliggjøre hvem de tar inn som nye eiere i sitt andre fond, og Frøiland «vil ikke utelukke» at det vil bli flere investeringer i grønne prosjekter i fremtiden.

Mandag Morgen

Joakim Birkeli Jacobsen

joakim.jacobsen@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Global Venture Capital Survey

Undersøkelsen er foretatt av Deloitte i samarbeid med en rekke nasjonale venturekapitalforeninger, men ikke i Norge. Det kom inn 725 svar fra selskaper som forvalter fra alt fra noen millioner til flere milliarder dollar.

Aktive eierfonds engasjement på norsk sokkel

Hitec Vision – opererer innen ekspansjons- og oppkjøpssegmentet og forvalter rundt åtte milliarder kroner. Energy Ventures – forvalter rundt to milliarder kroner, men fokuser er mer på såkornfasen i sine investeringer. De mer generelt orienterte enn oppkjøpsfondene.

Oppkjøpsfondene Herkules Capital, Reinten & Co, Norvestor, Progressus og Borea Opportunity har alle gjort store investeringer i olje og gass-sektoren, men ikke i enkeltselskaper. I 2008 gjorde Herkules Capital en av de største avtalene i sektoren noensinne da de tok over majoritetsandelen i oljeserviceselskapet Aibel. Det er sjeldent at venturefondene er interessert i olje og gass, men Ferd Venture er engasjert indirekte gjennom eierskap i andre fond. Også Procom Venture og SåkorninVest, som begge har nære forbindelser til olje og gass-sektoren i Stavangerregionen, har investert i den ellers nokså upopulære såkornfasen.

I forskningsfokuserte Trondheim har det ferske Proventure Seed nå begynt å interessere seg for olje og gass og Skagerak Venture, som opererer innen subsea-klyngen i Agder-fylkene, har også investert i offshore.

Kilde: Norsk Venturekapitalforenings årbok 2009