Penger på bok

I løpet av et halvt år solgte Anne B. Ragde 300.000 av Berlinerpoplene og Eremittkrepsene. Det klinger sensasjonelt bra i bøssa. Men det har ikke alltid vært slik.Ragde har i løpet av tyve år gitt ut 40 bøker. I lange perioder har det vært stusslige kår, med under 300.000 kroner i årlig inntekt. Men i 2004 kom Berlinerpoplene. Den solgte bra fra starten, men det enorme opplaget kom i kjølvannet av oppfølgeren Eremittkrepsene. De to hang så tett sammen at man burde ha lest den første for å få glede av den andre. Forlaget kjørte kampanje på de to bøkene sammen, og godt hjulpet av diverse priser (den ene rett før julegaverushet i 2005) ble resultatet en forlagshistorisk salgsrekord. Men det har ikke alltid vært slik.- 90-tallet var spesielt ille. Jeg hadde forsørgeransvar og gjeld. Hver gang det kom en regning i posten fikk jeg et lite nervesammenbrudd.Men når man har nådd bunnen, kan det bare gå en vei; opp. Derfor pleide Ragde å feire hver gang kontoen nærmet seg null.- Vi pleide å ha blakke-fest. Min sønn og jeg dro av sted for å handle deilig mat og video, i usvikelig tro på at noe snart skulle dukke opp. Og det gjorde det bestandig, smiler Ragde.Forfatterskapet startet med barnebøker, og hun har leflet med både krim og erotikk siden, men det er som «vanlig» forfatter hun har solgt mest.Cappelen var mitt første forlag, og hadde ingen tro på bøkene jeg skrev for voksne. De gjorde ingenting for å markedsføre min første roman, og den solgte dårlig, til tross for at den er blant mine aller beste. Det drev meg til å bytte forlag.Ragde forteller at hun i starten av sitt forfatterskap slet med å være helt feil.- Selv på 90-tallet skulle en forfatter helst være middelaldrende Oslo-mann med AKP-ml-bakgrunn. Hadde jeg vært lur hadde jeg droppet karsk og trønderdialekta og kledd meg annerledes. Det har vært sårt og vondt at jeg som person ødelegger for mine egne bøker.Ifølge Ragde var det største problemet at Oslo-anmelderne ikke klarte å skille forfatteren fra bøkene; de klarte ikke å lese bøkene som selvstendige verk. Når Ragde har vært langt nede, har hun fantasert om å omskolere seg til veterinær, men også den veien er lang; hun strøk i matte på gymnaset.- Det er stadig nye ideer og trangen til å fortelle som holder meg oppe, forteller Ragde.Heldigvis vil folket ha hennes historier. Forlaget Oktober sier at en oppfølger til Eremittkrepsene har blitt et folkekrav. Hvorvidt den kommer, vet ingen.- Jeg diskuterer ikke bøkene mine med noen. Er jeg i godlune, får forlaget vite hvilken sjanger neste bok kan plasseres i, og kanskje en tittel. Publikum tenker jeg ikke på i det hele tatt, med unntak av barnebøkene. Det gjør meg ufri. Det eneste jeg tenker på er historien; når jeg skriver om grisebonden, bor jeg i fjøset. Bare sånn får jeg kjøtt på beinet.At forfattere ikke tenker på penger, avviser Ragde kontant.- Det er bare tull at man skriver best på sultende mage. Jeg elsker å tjene penger. Og på mine neste 1000 ideer skal jeg tjene enda mer.