Perspektiv 2004: Kina, EU og skipsfartsmeldingen

Fjoråret ble et begivenhetsrikt år for norsk skipsfart. Kanadiske Teekay fortsatte sitt «oppkjøpsraid» i Norge og kjøpte Skaugen PetroTrans. Bergesen, et av Norges største rederier, ble solgt til Sohmen-familien i Hongkong. Debatten om rederinæringens fremtid blusset opp. Lyspunktet var at 2003 ble et godt år for fraktrederiene, som særlig de siste månedene kunne glede seg over høye rater. Men hva vil skje i år?

Det avhenger i stor grad av tre faktorer - markedet i Kina, konkurransen fra EU og den nye skipsfartsmeldingen.

Drivmotoren i shippingmarkedet i dag er Kina. Stor aktivitet på import- og eksportsiden betyr stor aktivitet i Kinas viktigste havnebyer. Norske skipsanløp til Kina har økt betraktelig de siste årene, og håpet er at denne trenden fortsetter. Imidlertid har Kina uttalt at de i fremtiden ønsker å gjøre mer av frakten selv, noe som vil gjøre konkurransen enda tøffere for norske rederier, men det vil nok ikke merkes før i 2005.

- Kina er drivkraften i markedet i dag, og det er fortsatt vekst og fortsatt muligheter for norske rederier der, sier Marianne Lie, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

EU UTFORDRER

Nærmere hjemme venter de største utfordringene. Skipsnæringen møter nemlig stadig tøffere konkurranse fra europeisk skipsfart.

- Både Nederland og Danmark har vokst, og Sverige kommer også tilbake. Det satses voldsomt i EU, sier Lie.

Derfor knytter det seg stor spenning til skipsfartsmeldingen som skal komme før påske. Rederinæringen har lenge ønsket seg bedre og mer stabile rammebetingelser, og håper nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen (h) innfrir løftet om å bedre forutsetningene for at norsk skipsfart skal kunne konkurrere internasjonalt.

- Det er viktig at rederiene eier og driver skip fra Norge. Vi kommer til å se om NIS-registreringen er konkurransedyktig, og på vilkårene for norske sjøfolk på norske skip, sier Gabrielsen.

- Skipsnæringen er Norges nest viktigste næring, den er hovedsakelig distriktsbasert, og det vil få store konsekvenser for Norge dersom ikke rammebetingelsene blir bedre, sier Lie.

ØNSKER EUROPEISKE BETINGELSER

Rederiforbundet ønsker seg rammebetingelser som i størst mulig grad er like EUs rammebetingelser. EUs retningslinjer for statsstøtte til shipping, state aid guidelines, som ble fastsatt i 1997, gir muligheter til skatteletter som gjør vilkårene bedre for europeiske rederier.

Blant annet tillates det skattelettelser gjennom at sjøfolk fritas for skatt, men likevel mottar samme nettolønn, noe som gjør rederienes lønnsutgifter lavere. Samtidig er tonnasjeskatten redusert, og rederiene får beholde fortjenester fra salg av skip skattefritt over flere år, med forbehold i at pengene etter hvert blir investert i nye skip.

I tillegg til å styrke sjøfartsnæringen har disse tiltakene vist seg å sikre arbeidsplasser i den økonomisk viktige landfaste maritime sektoren, noe som også var målet da betingelsene kom for syv år siden. På grunn av de gode resultatene har EU vedtatt at retningslinjene skal gjelde frem til 2010.

- EU er Norges viktigste marked, og det er viktig at myndighetene gir norske rederier samme rammebetingelser som resten av Europa, sier Lie.

Hun opplever at rederiene er frustrerte over hvor vanskelig det er å forholde seg til dagens rammebetingelser, som er lite stabile.

- Det går ikke an å drive god forretning hvis man ikke kan planlegge i mer enn seks måneder av gangen, sier Lie.

Gabrielsen håper å få til rammevilkår som vil stå over lengre tid, men uttrykker at det kan bli vanskelig å få politisk enighet mellom partiene.

- Slik sett mener jeg det er bedre med en 95 prosents løsning som står over ti år enn «jojo-politikk» som skifter to ganger i året, sier han.