Samfunn
Polens senat vedtok omstridt holocaust-lov
Det polske senatet vedtok natt til torsdag et omstridt forslag som blant annet gjør det straffbart å omtale konsentrasjonsleiren Auschwitz som polsk.
Forslaget ble vedtatt med 57 mot 23 stemmer, mens 2 senatorer avsto fra å stemme. Den nye loven innebærer at den som omtaler nazistenes leirer i Polen som polske eller som beskylder Polen for å ha vært delaktige i Nazi-Tysklands forbrytelser, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.
Målet med den nye holocaust-loven er å forsvare landets rykte i utlandet, men har blant annet utløst en diplomatisk krangel med Israel. Israelerne har bedt om at lovforslaget skrinlegges og anser det for å være et forsøk for å fornekte polsk deltakelse i jødeutryddelsen under andre verdenskrig. De mener også at loven innebærer en innskrenking av ytringsfriheten.
USA bekymret
Også USA har uttrykt bekymring for det kontroversielle lovforslaget.
– Holocausts historie i Polen er smertefull og komplisert. Vi skjønner at uttrykk som «polske dødsleirer» er upresise, misvisende og sårende. Vi er likevel bekymret for at dette forslaget, dersom det trer i kraft, kan undergrave ytringsfriheten og det akademiske ordskiftet. Vi må alle være forsiktige så vi ikke innskrenke diskusjonen rundt holocaust, sier talskvinne Heather Nauert i det amerikanske utenriksdepartementet.
USA er også bekymret for hvordan den nye loven kan påvirke forholdet mellom Polen og andre land som USA og Israel.
Må godkjennes
Forslaget må fortsatt godkjennes og signeres av president Andrzej Duda.
Andre verdenskrig startet da Tyskland invaderte Polen. Under den tyske okkupasjonen ble seks millioner polske borgere – inkludert tre millioner jøder – drept. Polen hadde en jødisk befolkning på 3,2 millioner menneske før krigsutbruddet.
Nylige artikler
– Tjenende ledelse er krevende, men effektivt
Makt ikke viktigst i lederskap
«Tjenende lederskap», der ansatte settes først, var negativt for lønnsomheten
Rekordmange studerer ved fagskole
Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv