Annonse
Samfunn
Polens statsminister gjester Norge
Samtidig som statsminister Erna Solberg diskuterte demokrati med Polens statsminister Beata Szydlo tirsdag, la regjeringen frem sin såkalte Polen-strategi.
Den polske regjeringens angrep på landets grunnlov og demokrati har preget overskriftene i Europa i det siste. Det opptok også Erna Solberg i dag.
– Vi snakket om dette, og også det faktum at vi er i ferd med å evaluere dette, sa Erna Solberg på spørsmål fra NTB etter samtalene.
Solberg var klar på at Norge mener grunnlaget for demokrati ligger i pressefrihet og frihet for alle samfunnsinstitusjoner. Hun ville imidlertid ikke gå nærmere inn på diskusjonen med sin polske kollega på dette betente området.
– Polen kommer fra et totalitært system, og de kjenner godt til verdien av frihet og å verdsette frihet, fastslo Solberg.
Andre temaer i samtalene var blant annet arbeidslivskriminalitet, energispørsmål og det kommende NATO-toppmøtet i Warszawa i juli.
Beata Szydlo ble Polens statsminister etter at hennes nasjonalkonservative parti Lov og rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwoś, Pis) vant valget i oktober i fjor. Partiet fikk rent flertall i begge kamrene i det polske parlamentet.
Partiet er skeptisk til EU og innvandring og vedtok like etter valget to lovendringer som innskrenker grunnlovsdomstolens og pressens uavhengighet. EU-kommisjonen mener lovendringene er et massivt tilbakeslag for demokratiet i landet.
I Norge er man også bekymret, og er allerede i gang med å klargjøre konsekvensene av de nye lovendringene.
Ny Polen-strategi
Polen har blitt en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge. Polen-strategien reflekterer betydningen regjeringen tillegger et tett og godt samarbeid med en nær partner i Nord-Europa. Strategien legger til rette for økt norsk-polsk kontakt og samarbeid innenfor 15 definerte områder.
Det er flere grunner til at Norge og Polen bør ha et mer utstrakt samarbeid. Polen har en befolkning på 38,2 millioner og er den sjette største økonomien i Europa. Handelen er økende og over 300 norske selskaper er etablert i Polen. Landet er nå det største eksportmarkedet for norsk sjømat og det viktigste markedet i Europa for norsk forsvarsmateriell. Migrasjonen fra Polen til Norge er høy, og omkring 100.000 polakker er registrert bosatt i Norge. Norske studenter utgjør den tredje største gruppen utenlandske studenter i Polen. Polen er samtidig en stadig tyngre aktør i Europa, med tydelige interesser i spørsmål som er av stor betydning for Norge. Med sin politiske og økonomiske tyngde har Polen fått en ledende rolle i regionen. Polen har betydelig påvirkningskraft i EU, og har vist åpenhet og vilje til dialog med Norge om EU/EØS-spørsmål og Schengen-saker.
Regjeringens strategiske mål for samarbeidet med Polen:
- Bygge ut det politiske samarbeidet med Polen innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, og særlig i saker som angår europeisk samarbeid og NATO.
- Øke Polens kunnskap om og forståelse for norske interesser og posisjoner i viktige internasjonale spørsmål, herunder EU/EØS-spørsmål, og åpne for økt samarbeid i internasjonale fora og institusjoner.
- Sikre strategisk bruk av EØS-midlene for å legge grunnlag for et tettere samarbeid med Polen på områder der Norge har interesser.
- Styrke det norsk-polske samarbeidet om energi, klima og miljø.
- Tilrettelegge for økt handel og økte investeringer mellom Norge og Polen ved å støtte norsk næringslivs satsing på det polske markedet, med særlig vekt på energi, forsvarsmateriell og sjømat, samt arbeide for å sikre bedre markedsadgang for norsk sjømat.
- Øke bevisstheten og kunnskapen om Norge og norsk politikk i Polen. Bygge opp under et tydelig og godt omdømme for Norge i Polen.
Kilde: Utenriksdepartementet
Polens fremtid i spill
De siste årene har Polens økonomi vært en europeisk solskinnshistorie. Mens resten av Europa slet med gjeld og finanskrise, vokste den polske økonomien relativt friskt. Men nå kan det være tegn til at vekstmirakelet er over. Politico.eu pekte nylig på regjeringspartiet Lov- og Rettferdighetspartiets økonomiske politikk som potensielt giftig. Av tiltakene man har planer om å innføre, er en subsidie av barnefamilier som skal finansieres med en egen skatt på bankene.
I utgangspunktet høres det ikke ut som store skatten, kun 0,44 prosent på alle bank aktiva, og i utgangspunktet høres det ut som en fornuftig politikk, vil mange si. Men trusselen om å innføre skatt på bankene har allerede begynt å få finansmarkedene til å reagere kraftig. Et problem er at man velger å skattlegge aktivasiden og ikke bankenes gjeld, slik for eksempel Sverige har gjort. Effekten av skatt på eiendelene er å begrense bankenes utlån. Siden slutten av oktober har aksjekursene på et utvalg polske banker falt med over 20 prosent, ifølge Politico. Dessuten er polsk statgjeld nedgradert, finansmarkedene er svekket i troen på at den polske staten er i stand til å betjene lånene sine. Det polske aksjemarkedet har også falt, i takt med resten av aksjenemarkedene i Europa, kanskje også et tegn på at Polen nå er definitivt europeisk.
