Politikerne kvier seg for å følge Lavutslippsutvalgets forslag til CO2-kutt

Regjeringspartiene er splittet i synet på om Norge bør gå foran og redusere CO2-utslippene med to tredeler innen 2050, slik Lavutslippsutvalget foreslår. Kun SV mener at Norge bør være et foregangsland og vedta en langsiktig klimamålsetning. Men heller ikke de vil tallfeste utslippsreduksjonen. Senterpartiet sier nei og mener Norge først og fremst bør jobbe for å få ned CO2-utslippene gjennom internasjonale avtaler. Både Sp og Arbeiderpartiet forholder seg først og fremst til Kyoto-avtalen. Verken Høyre eller Frp vil ha ensidige nasjonale kutt, men vil jobbe for en internasjonal avtale. Det viser en rundspørring Mandag Morgen har gjort blant sentrale politiske partier (se figur 1).

Førstkommende onsdag får miljøvernminister Helen Bjørnøy en ny klimautfordring i fanget. Da fremlegger det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget rapporten «Et klimavennlig Norge», som er en helhetlig plan for hvordan Norge kan redusere CO2-utslippene. Målet er klart: Norge skal redusere CO2-utslippene med to tredjedeler innen 2050. Utvalget vil foreslå en rekke tiltak innen viktige områder, og mener det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre de drastiske utslippskuttene. Utfordringen er få til en politisk beslutning.

Flere land har allerede vedtatt ambisiøse og langsiktige klimamålsetninger. Spørsmålet blir om Norge går i fotsporene til Sverige og Storbritannia som allerede har vedtatt langsiktige nasjonale reduksjoner i CO2-utslippene, eller om en ikke vil forplikte seg til et mål uten en internasjonal avtale. «Hvem skal ta det første steget, hvis ikke ett av verdens rikeste land skal gjøre det,» sa utvalgsleder Jørgen Randers til Mandag Morgen tidligere i år (se Ukebrevet nr. 15, 2006). Selv i USA er det bevegelse. I California er det guvernør Arnold Schwarzenegger som viser vei. I år vedtok «The Golden State» en plan for storstilt reduksjon av CO2-utslippene (se tekstboks).

Det kan imidlertid bli vanskelig å få vedtatt en liknende plan i Norge. Den norske næringsstrukturen basert på olje, energi og prosessindustri skaper problemer. Vi er fortsatt langt unna målet i Kyoto-avtalen, som sier at norske utslipp ikke skal være mer enn en prosent over 1990-nivået fra 2008-2012. Siden 1990 har de norske utslippene økt med nærmere 10 prosent.

Mandag Morgen har tidligere vist at et overveldende flertall blant nordmenn ønsker at Norge skal bli et klimapolitisk foregangsland og redusere utslippene av klimagasser med to tredeler, selv om andre land ikke forplikter seg (se Ukebrevet nr. 20, 2006). En ny undersøkelse gjort for Lavutslippsutvalget viser også at nordmenn er villig til å gjøre noe selv for å bremse klimaendringene. Blant annet sier 48 prosent at de helt sikkert vil velge miljøvennlig drivstoff selv om prisen er 1 kroner dyrere, og 21 prosent sier kanskje de vil gjøre det (se figur 2).

Norge har kommet langt når det gjelder teknologi for CO2-rensing, men er en sinke i bruk av alternative energikilder. Energi- og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Tore Nordtun tar nå et oppgjør med norske politikeres mangeårige beslutningsvegring når det gjelder spørsmålet om andre energikilder enn olje og gass.

«Vi har vært et u-land på dette området i mange år. Allerede for 10-15 år siden burde vi forutsett dagens energisituasjon og tatt politiske grep,» sier Nordtun. Han etterlyser en felles politisk strategi og vilje til kompromisser for langsiktige og forutsigbare politiske veivalg. «Vi har tjent oss søkkrike på fossilt brensel som forurenser kloden. Vi har en moralsk og etisk forpliktelse til å gå foran og finne alternative energikilder.»

Følgende sektorer vil være avgjørende hvis Norge skal lykkes med å bli et lavutslippssamfunn:

• Olje- og gassutvinning: Utslippene kommer her fra produksjon av elektrisk kraft som er nødvendig i forbindelse med utvinningen av olje og gass. Lavutslippsutvalget går inn for elektrifisering av sokkelen, det vil si strømkabler fra land til oljeriggene. Sektoren slapp ut 13,6 millioner tonn CO2 i 2004.

• Prosessindustrien: Kjemisk industri, metallindustrien og andre typer prosessindustri har redusert utslippene sine siden 1990, men står fremdeles for 20 prosent av Norges totale utslipp. CO2-håndtering er et viktig tiltak.

• Transport: Biltransport, kysttransport og lufttrafikk slipper til sammen ut 16 millioner tonn CO2. Må konvertere bilparken i miljøvennlig retning gjennom høye avgifter på bensinbiler og lavere avgifter på miljøbiler. Hybridbiler, biodrivstoff og økt bruk av gass-skip er trolig blant forslagene til utvalget.

I tillegg kommer oppvarming av boliger og næringsbygg, utslipp av metangass i jordbruket og avfallshåndtering, som til sammen står for en snau firedel av klimagassutslippene i Norge.

Men å gå fra ord til handling i miljøspørsmål har vist seg å være vanskelig. Øyeblikkets tvang har en tendens til å stenge for langsiktige miljøstrategier. Mandag Morgens rundspørring viser at partier fra SV til Frp tar klimaproblematikken på alvor. Hovedtendensen er at staten må inn med massiv satsing på teknologiutvikling gjennom forskning og insentiver til næringslivet. Men politikerne er livredde for å sende en ekstra regning til forbrukerne. De tør ikke å ta upopulære avgjørelser som kan endre forbruksmønsteret for å bremse klimaendringene.

Elektrifisering av sokkelen

Veksten i utslippene siden 1990 skyldes en betydelig oppgang i utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, i tillegg til fra veitrafikken. Lavutslippsutvalget mener det kan være relativt billig å eliminere CO2-utslippene fra olje- og gasssektoren. Løsningen er elektrifisering av sokkelen. For å utvinne petroleum i dag, får mange oljerigger strøm fra egne gasskraftverk som slipper ut mye CO2. Denne kraften kan erstattes av strøm fra CO2-rensede gasskraftverk på land eller andre alternative energikilder, med strømkabler ut til utvinningsanleggene.

Både SV og Sp mener det kan være aktuelt å pålegge oljeselskapene å elektrifisere sokkelen. Mens SV går inn for et spleiselag mellom stat og næring, mener Sp at oljeindustrien bør ta utgiftene. «Staten bør ikke betale, dette er en næring som ikke har problemer med inntjeningen. Vi vil ikke bruke skattepenger på dette,» sier Sps energi- og miljøpolitiske talsmann Ola Borten Moe. SV mener det kan være aktuelt å stille tøffere krav til oljeindustrien og pålegge den å hente strøm fra land til sin virksomhet, for eksempel i forbindelse med de sektorvise klimahandlingsplanene som skal legges fram til våren. Selv om de støtter ideen, påpeker både Høyre, Ap og Frp at det ikke er mulig å gjøre dette i dag, på grunn av kraftmangel og kraftkriser på land.

«Mongstadanlegget bygges delvis for å sikre elektrisk kraft til Troll, slik at vi slipper ineffektive «putre»-gasskraftverk på plattformen. Regjeringens håndtering av Mongstad viser at de mister perspektivet på effektiv energiutnyttelse av naturgassen, og ser seg blinde på hvor punktutslippet av CO2 skjer,» sier energi- og miljøpolitisk talsmann i Frp Ketil Solvik-Olsen.

CO2-rensing er en avgjørende faktor for å redusere utslippene av klimagasser. Men for å utvikle denne teknologien videre, krever det store investeringer på mellom 300 og 500 millioner kroner i året. Partiene er enige om at staten bør ta en stor del av regningen. Men ingen av politikerne vil si hvor lenge det er forsvarlig å vente på rensing etter at et grasskraftverk uten rensing er satt i produksjon.

Prosessindustrien

Prosessindustrien berømmes fra partiene for sin innsats med å redusere CO2-utslippene. Men selv om det har vært en nedgang totalt sett, så økte den for enkelte næringer i 2005. For eksempel økte de samlede utslippene fra aluminiumsproduksjonen, selv om utslippet per produsert enhet ble redusert.

De rødgrønne vil fortsatt subsidiere industrien med billig elektrisitet. Det er viktig for å unngå omfattende utflagging, sier Nordtun i Ap. Regjeringen holder på med å utarbeide et nytt industrikraftregime med egne industrikontrakter for strøm. Ap vil ikke avskaffe fritak for utslippskvoter og CO2-avgift for prosessindustrien, men heller lage insentiver som bidrar til mindre utslipp. Regjeringspartner SV understreker at staten har en forpliktende avtale med prosessindustrien, den kan reforhandles og skjerpes. «I behandlingen av kvoteregimet for 2008-2012 bør vi ta en skikkelig gjennomgang for i større grad å sikre at forurenser skal betale for sine utslipp,» sier Heidi Sørensen.

Høyre påpeker at en bør sørge for gode rammevilkår. «Norsk industri er teknologisk best i verden når det gjelder utslipp av klimagasser. Men vi må stimulere slik at den kan bli enda bedre,» sier Ivar Kristiansen som sitter i energi- og miljøkomiteen for Høyre. Norge må ikke skille seg ut fra resten av verden. «Vi bør ikke straffe oss selv med å glede utlendingene med å legge ned norsk industri,» sier Kristiansen. Frp mener at industrien i størst mulig grad bør betale reelle priser, uansett land, men da må norske myndighetene tillate det norske/nordiske kraftmarkedet å fungere. «Dagens struping av kraftmarkedet, ved at stort sett alle nye kraftprosjekter blir avslått eller betydelig redusert, gjør at strømprisen i Norge stiger raskere enn den ellers ville gjort,» sier Solvik-Olsen.

Bil, buss, båt og bane

Ved siden av oljeindustrien er veksten i CO2-utslippene størst i veitrafikken. Utslippene fra veitrafikk har økt nesten hvert eneste år siden 1990, og en venter at økningen fortsetter. Utslippene øker også fra innenriks sjøfart og innenriks luftfart. Både Høyre og Frp er skeptisk til en vridning av avgiftene, slik at miljøvennlige biler blir billigere og bensinbiler dyrere.

De fleste partiene går inn for stor satsing på kollektivtransport. «I de store byene er en massiv satsing på kollektivtransport det viktigste, i distriktene er lavutslippsbiler en bedre løsning. Hybridbilene er på markedet, og bør få gode avgiftsinsentiver. Vi arbeider med en handlingsplan for å introdusere biodrivstoff i markedet,» sier Heidi Sørensen. Frp vil ha det de kaller en fornuftig utbygging av kollektivtransport forutsatt at det er et kundegrunnlag for det.

Det er ikke bare tunge økonomiske interesser som står i veien for radikale utslippskutt. Folks forestillinger, vaner og holdninger er også en viktig barriere for å redusere klimaproblemene. Store utslippskilder som industrien er lettere å regulere, enn å innføre tiltak som får direkte betydning for enkeltpersoner. Som for eksempel å kjøre mindre bil eller øke strømprisene. Den erkjennelsen kommer også til uttrykk i politikernes miljøuttalelser. Bare SV vil akseptere økte bensinpriser og økte strømpriser som et bidrag til å løse klimaproblemet. «Jeg tror tiden for at Norge skal ha vesentlig lavere priser på strøm enn våre naboland i Norden er forbi,» sier Sørensen i SV. Aps Tore Nordtun, derimot, slår fast at vi må få opp produksjonen av strøm for å redusere prisene og unngå usikkerhet. Det norske folk, over 80 prosent, sier et klart nei til økte bensinavgifter og økt strømpris, men har en positiv holdning til miljøavgifter, ifølge en ny undersøkelse gjort for Lavutslippsutvalget.

Undersøkelsen viser at folk er villig til å forandre en god del på atferden, for å bidra til å løse klimaproblemet. På flere viktige områder som oppvarming, bilkjøring og temperatursenking stiller folk seg positive. Men det må ikke koste noe ekstra. Idet tiltaket svir på pungen, faller interessen. Over 80 prosent vil helt sikkert bruke miljøvennlig drivstoff dersom prisen er lik, men bare 48 prosent vil gjøre det samme dersom prisen er 1 krone dyrere.

Et knapt flertall av befolkningen vil også støtte en lov som påbyr lavutslippsbiler – selv om prisen blir 10 prosent høyere enn for andre biler. SV vurderer det som interessant å lovregulere bilbruken i Norge ved å påby lavutslippsbiler. De andre partiene sier tvert nei,

Påbud og forbud for å få folk til å bli mer miljøvennlige, klinger dårlig i de fleste politikerører. «Det er bedre å satse på gulrøtter og insentiver for å øke miljøvennlig atferd. Men påbud om annen type oppvarming enn strøm i nye boligprosjekter kan være en løsning,» sier Aps Nordtun. Selv Frp slår et slag for avgiftene. «Frp foretrekker avgifter fremfor forbud, men da må også staten sikre at avgiftsinntektene går til miljøtiltak, og ikke bare inn i Kristin Halvorsens store pengesekk,» sier Solvik-Olsen.

Frykten for å vippe balansepunktet mellom miljøpolitikk og velgeroppslutning, stopper radikale tiltak som økte bensinpriser. SV er imidlertid mer positiv til forbud i stedet for avgifter mot klimaskadelige atferd blant personer og bedrifter. «Det er en god tanke. Forbud kan være et meget effektivt virkemiddel,» sier Sørensen.

Tekstboks

Schwarzenegger leder vei i klimaarbeidet

Stadig flere land vedtar ambisiøse handlingsplaner om å redusere nasjonale CO2-utslipp. Selv i miljøsinken USA er vinden i ferd med å snu. Etter gjentatte kriser med energimangel, skogbranner og tørke, vedtok California i år å kutte utslippene av klimagasser med 25 prosent innen 2020. I spissen for de ambisiøse målsetningene står guvernør Arnold Schwarzenegger. I allianse med det demokratiske flertallet i delstatsforsamlingen i Sacramento vedtok republikaneren Schwarzenegger den strengeste og mest ambisiøse klimamålsetningen i USA. «Debatten er over. Vi vet hva vitenskapen sier. Vi ser trusselen. Og vi vet det er tid for handling,» sa guvernøren da han satte i gang arbeidet med å lage en plan for hvordan staten kunne redusere utslippene.

Delstaten California slipper alene ut mer klimagasser enn de fleste stater i verden, og er på 12. plass blant de som slipper ut mest. Målet er å redusere utslippene med 25 prosent innen 2020 og med hele 80 prosent innen 2050. En kommisjon har kommet med forslag til hvordan dette kan gjøres. Planen til Schwarzenegger har store likheter med tankegangen bak det norske lavutslippsutvalgets handlingsplan.

Andre delstater i USA og Canada har også vedtatt ambisiøse planer. I Sverige har man også kommet langt. I 2004 kom den svenske regjeringen med en redegjørelse for målene på miljøområdet. Innen 2050 er målet å redusere utslippene av klimagasser i Sverige til et nivå under 4,5 tonn CO2-ekvivalenter pr. innbygger og år. Storbritannia har vedtatt et langsiktig mål om å redusere utslippene med 60 prosent innen 2050. I Frankrike skal klimagassutslippene reduseres med 75-80 prosent innen 2050, men det forutsetter at andre land gjør det samme.

Kilde: http://www.lavutslipp.no/