Politisk analyse: Grønt gjennombrudd

Protestpartier gjør det som oftest bedre i valgkampen enn i valget. Eksemplene er mange både i lokal- og rikspolitikken på at politikere som utfordrer de etablerte partiene får oppsiktsvekkende gode meningsmålinger i august, men at de skuffer på selve valgdagen. Positivt innstilte velgere tør ikke å satse på dem likevel.

MdG er et protestparti både fordi det nekter å godta inndelingen av politikken i en høyre og en venstreside, og fordi det sier nei til økt materielt forbruk og til den formen for økonomisk vekst som vi kjenner i dag. Derfor er det god grunn til å helle kaldt vann i blodet på de mange grønne partifolk som nå nærmest daglig gleder seg over nye gode lokale meningsmålinger.

Likevel kan vi allerede nå fastslå at kommune- og fylkestingsvalget 2015 sammen med stortingsvalget i 2013 vil bli stående som gjennombruddet for Miljøpartiet de Grønne. Årsaken er at partiet for fire år siden var så lite. Det hadde ikke engang en egen søyle i sammenfatningene av valgstatistikken. Partiet ble gruppert sammen med «andre partier». Selv om partiet kanskje ikke klarer å nå tre-prosents streken på samlet nasjonal oppslutning, vil det være så stort i mange kommuner at det påvirker sammensetningen av kommune- og fylkesting. I Oslo er det en viss sannsynlighet for at partiet kan bestemme om det er Ap eller Høyre som skal få byrådslederen.