Politisk logikk

Mange økonomer og bedriftsledere mener det er negativt for den norske økonomien at de norske rederiene slipper unna med en skatt på 0,6 prosent, og attpåtil får lønnssubsidier på 1,5 milliarder kroner.

Denne støtten sørger for at rederiene kan utkonkurrere bedrifter fra andre bransjer i kampen om arbeidskraft. Ut fra et moralsk og et rettferdighets synspunkt er det ikke tvil om at et stort flertall av det norske folk, og ikke minst SVs velgere, mener denne overføringen til de rikeste er feil. Likevel skjer den.

Og hvorfor følger det en gavesjekk på 1,5 milliarder med på kjøpet? Svaret ligger

i den politiske logikken som til syvende og sist er et resultat av hva toneangivende politikere tror vil gi dem flest stemmer. På dette området er SV overkjørt av regjeringskollegene Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Umiddelbart kan det se rart ut at disse to partiene tar fra skatteyterne og gir til rederne. For Arbeiderpartiets del går svaret via LO-forbund. Sjømannsforbundet har alltid hatt stor innflytelse, selv om den er i ferd med å svekkes. Men det er også slik at de bransjer som har leveranser til rederiene, som skipsverftene, er bransjer med sterk LO-organisering. Dette er Stoltenbergs gave til denne delen av LO.

Når det gjelder Senterpartiet, ligger logikken i at partiet lever av å være tilhenger av subsidier, primært til bøndene, men også til distriktene i seg selv. Skipsverftene ligger i distriktene.

Disse hensynene vinner over det økonomene mener er mest lønnsomt.