Politisk spill om renten

De politiske partiene vil den nærmeste måneden krangle så busta fyker. Men hvor stor effekt har egentlig valget på styringsrenten? Skryt om eget partiprogram vil prege mediebildet, men det vil være vel så mye frontalangrep på de andre partiene med motstridende synspunkter. Valget til høsten vil påvirke styringsrenten på kort og lang sikt avhengig av om det blir en sosialistisk eller borgerlig regjering, men i hvilken grad er ekspertene ikke helt enige om.

DnB NOR Markets og sjeføkonom Øystein Dørum har tegnet et scenario som viser at det er meget sannsynlig med rødgrønn valgseier. Det vises til at venstresiden har hatt rent flertall siden januar 2003 om Sp inkluderes.

- En rødgrønn regjering fremstår som mest sannsynlig, sier Dørum.

DnB NOR Markets tror ikke det blir noe særlig økt oljepengebruk med en regjering bestående av Ap, SV og Sp. Meglerhuset mener Ap og SV er konsekvente på samme oljepengebruk som dagens regjering. Handlingsregelen gir ikke rom for merforbruk før i 2008, men forventningene til nye velferdsformer vil ikke tillate at man venter så lenge. DnB NOR Markets viser til at regjeringen har faset inn ni milliarder årlig. Høyere økonomisk vekst tilsier 5-8 milliarder årlig med en rødgrønn regjering. En rødgrønn regjering vil gi fem milliarder mer i offentlig forbruk i stedet for fem milliarder i skattelette. Dette vil løfte prisstigningstakten med 0,1 prosentpoeng og skjematisk mener meglerhuset dette gir 0,3 prosentpoeng høyere rentebane enn ellers.

- Det blir ikke store effekter på renten av alternativ budsjettpolitikk, sier han.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea tror at en rødgrønn regjering vil kunne føre til en rentekurve som ligger 0,5 prosentpoeng høyere i et fireårs perspektiv sammenlignet med dagens regjering.

- Vi forventer at de rødgrønne forholder seg til handlingsregelen, men at vi får en vridning til mer offentlig forbruk fra skattelette, sier Juel.

SOSIALISTISK RENTEHOPP

Sjeføkonom Tormod Andreassen i Sparebank 1 tror det på kort sikt har liten betydning for rentene og valutakursen hvem som vinner valget til høsten. Han tror renteutviklingen i Europa, oljeprisene og husholdningenes låneiver har større betydning. Han tror nok selve valgutfallet kan få en viss betydning.

- Hvis for eksempel Sp kommer på vippen tror jeg det vil innebære en mer ekspansiv finanspolitikk enn hvis Ap og SV får flertall alene. Hvis Bondevik-regjeringen fortsetter, altså at de tre partiene på venstresiden ikke får flertall, vil også styrkeforholdet på Stortinget få betydning, men jeg ser det som lite realistisk at det inngås en formell avtale med FrP, sier han.

Andreassen mener at det er tre aktuelle alternativer knyttet til høstens valg.

1) Regjeringen fortsetter, og søker varierende støtte for sin politikk: Rentene stiger med ett prosentpoeng på ett års sikt og ytterligere to prosentpoeng de neste fire årene (dog vil vi da trolig ha vært gjennom en konjunkturavmatning og oljeprisfall: Andreassen legger til grunn «normal trendvekst» internasjonalt og oljepris på 30-40 US dollar).

2) Regjering dannet av Ap, SV og Sp. Sp på vippen. Da venter han at finanspolitikken blir mer ekspansiv, både ved at netto budsjettunderskudd øker med ca fem milliarder kroner, og ved at skattene reelt øker. Da legger han på 0,25 prosentpoeng det første året og 0,5-1 prosentpoeng deretter. Dog kan svingningene bli større fordi et mer ekspansivt budsjett og fortsatt høye oljepriser kan gi meget sterk krone. Da kan regjeringen måtte ty til å ta bort rentefradraget, og da vil låneetterspørselen falle, og renten neppe bli høyere enn under alternativ 1.

3) Regjering dannet av Ap og SV (med flertall på Stortinget bak seg). Da vil neppe budsjettbalansen svekkes, men budsjettet blir noe mer ekspansivt. Økt reell skatt gir lavere verdiskapning og effektivitet, driver opp rentene noe, men neppe mer enn 1/4 prosentpoeng, mener Tormod Andreassen.

- Hvilken regjering vil være best for norsk næringsliv?

- Som konklusjon må jeg si at det neppe blir store forskjeller for næringslivet på kort sikt, men over lengre sikt blir det utvilsomt forskjeller. Jeg tror det viktigste vil være en politikk som gir økt konkurranse (som stimulerer produktivitetsutviklingen), mindre sykefravær og en finanspolitikk som ikke gir sterkere krone og en særnorsk kostnadsutvikling. Jeg frykter at en rød, spesielt en rødgrønn regjering vil ønske å «styre mer» (det vil si mindre konkurranse med effekter som antydet ovenfor) og dessuten bruke mer oljepenger enn om dagens regjering fortsetter, men her er FrP et «wild card», sier han.

MINDRE EFFEKT

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank har også sett på de ulike alternativene, men synes det er litt vanskelig å vurdere totalpakkene til de ulike regjeringsalternativene.

- Gitt at også en eventuelt rødgrønn regjering holder seg like stramt til tilbakevending til handlingsregelen som Bondevik-regjeringen legger opp til, er det kun sammensetningen av finanspolitikken som har betydning for renteutviklingen. Vagt kan denne effekten anslås til mellom 0,25-0,5 prosentpoeng både på ett og fire års sikt.

Jullum understreker at Fokus da legger til grunn at ekspansiviteten i finanspolitikken ikke økes de kommende årene. Han vurderer risikoen for at vedvarende høy oljepris uansett skal øke den faktiske bruken av oljeinntekter og mener dette er viktigere for rentekurven enn hvilken regjering vi får i kommende periode. Sjeføkonomen påpeker til slutt at usikkerheten rundt renteutviklingen de neste fire årene er knyttet til mye større ting enn finanspolitikken, som for eksempel global konjunkturutvikling, arbeidsinnvandring og effektiviseringspress i næringslivet.

Terra Securities og sjeføkonom Jan Andreassens beste gjetning er at det ikke betyr så mye for renteutviklingen hvem som blir sittende i regjering etter høstens stortingsvalg.

- Enten det blir en borgerlig eller rødgrønn regjering vil det være en handlekraftig regjering med erfarne folk, sier han.

Andreassen viser til at ved høstens valg er pengepolitikken sensitiv, slik at det ikke vil være så stort spillerom. Han tar likevel et forbehold.

- Hvis FrP gjør et godt valg kan det føre til at budsjettet sprekker og pengene farer, sier han.

- Hovedgrunnen til at industrien sliter i Norge er høy kronekurs som går ut over bedriftenes fortjenestemargin. Vi legger veldig vekt på at vi lever i et integrert finansmarked. Kronekursen går mye, bare Norges Bank hever rentene litt.

Jan Andreassen mener drømmealternativet ville være å fjerne rentefradraget. Han viser til at husholdingene da ville få et byks i de reelle renteomkostningene (etter skatt) fra 2,16 til 3,00 prosent på et normalt boliglån og mener dette ville vært en innstrammende effekt for husholdningene.

- Dette ville hjelpe for norsk pengepolitikk. Hvis det hadde slått mye dårligere ut for barnefamilier kunne man bare økt barnebidraget, sier han.

FRP MELDER SEG PÅ

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener vi bør være klar over at vi ikke står overfor to regjeringsalternativer, men tre.

- En H-FrP-koalisjon med passiv støtte fra KrF og V er langt mindre utenkelig enn partilederne forsøker å gi inntrykk av. FrP er trolig villig til å svelge mange og store kameler for å komme i regjering. Mye tyder derfor på at en H-FrP-koalisjon kan gi den strammeste finanspolitikken av de tre alternativene og dermed den laveste rentebanen, sier han.

Mork er forøvrig overrasket over hvor løst løftene sitter så tidlig i valgkampen, og tenker på dagens regjering og de rødgrønne.

- Finanspolitikken er allerede svært ekspansiv (i forhold til handlingsregelen), og jeg tror vi må forberede oss på mer under begge disse alternativene. Jeg ser derfor en god sjanse for at Norges Bank skal se seg nødt til å akselerere renteoppgangen når statsbudsjettet blir klart i november, sier Mork.

- De rødgrønne virker aller mest hemningsløse. For SV er dette ingen stor overraskelse, men for Ap er det nytt at vi ikke hører et eneste ord om ansvarlighet. Det skal stor skatteøkning til for å finansiere alt dette.

Mork mener det er viktig å være klar over at utgiftsøkning finansiert med høyere skatter ikke er rentenøytralt.

- Høyere skatter kan dempe privat etterspørsel, men de vil også virke dempende på tilbudssiden via investeringslyst og produktivitetsutvikling. Dette er spesielt viktig på sikt, det vil si perspektiv på fire år, sier han.

LITEN EFFEKT

Harald Magnus Andreassen i First Securities tror ikke vi ser noen betydelige utslag i rentekurven uansett hvilke partier som blir sittende i regjering etter høstens valg.

- Rentenivået kommer uansett til å stige. Politikerne burde ta honnør hvis renten stiger til et normalnivå på 4-5 prosent, men skamme seg hvis renten stiger over 6 prosent, sier han.

Han viser til at det er så mange faktorer som avgjør rentekurven i Norge. Norsk næringsliv er veldig avhengig av internasjonale konjunkturer. Andreassen mener renten er bestemt av kronen og at det er dette som styrer finanspolitikken. Sjeføkonomen mener argumentasjonen fra de politiske partiene er like dårlig på begge sider. Hvilken regjering som vil være best for norsk næringsliv vil han ikke gå inn på, men han har vanskelig for å se at SV og Sp er partiene som vil bidra mest til vekst i norsk næringsliv.