Politisk spill viktigere enn innhold

De siste ukenes kjekling mellom Høyre og Fremskrittspartiet generelt, og det mediedrevne munnhuggeriet mellom Carl I. Hagen og Victor D. Norman spesielt, er symptomer på noe mer alvorlig. En medieanalyse som Mandag Morgen har fått utført, viser at mer enn tre firedeler av oppslagene om statsbudsjettet de siste to månedene handler om det politiske spillet, tautrekkingen, kampen om regjeringsmakten og posisjoneringen foran neste stortingsvalg (se figur 1). Under 25 prosent av dekningen handler om de politiske sakene, hvilke formål som prioriteres og hvilke som ikke prioriteres, hvem som får og hvem som må betale. Den beskjedne dekningen av innholdet i politikken er et demokratisk problem som reduserer valgdeltakelsen og øker politikerforakten, mener både norske og internasjonale medieforskere.

«Deler av den politiske journalistikken blir lite informativ for velgere som ønsker informasjon om avgjørelser og konsekvensen av disse. Mange blir fremmedgjorte overfor politikken,» sier Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Han legger til at oppmerksomheten om det politiske spillet på bekostning av de politiske sakene, har blitt mer og mer tydelig de senere år.

I undersøkelsen har Observer Norge analysert 217 artikler i Aftenposten, Dagbladet og VG, og 40 innslag på NRK Dagsrevyen og TV 2s 21-nyheter. Perioden som er analysert er 16. september til 21. november. Av de 257 nyhetsoppslagene hadde bare 61 et politisk saksfokus, mens 196 ikke hadde det. I sistnevnte gruppe, som utgjør 76 prosent av totalen, var oppslagene vinklet på kamp, tautrekking, krangel, posisjonering og liknende. Det setter et stort spørsmålstegn ved om mediene makter oppgaven med å formidle substansen i politikken til borgerne. Denne oppgaven anses å være så viktig at avisene årlig får 1,3 milliarder kroner over statsbudsjettet, NRK 3,2 milliarder lisenskroner, mens TV 2 har monopol på riksdekkende reklamefjernsyn.

Dystre utsikter

Konflikt- og spillorientert dekning av politiske spørsmål er dypest sett et problem for debatten om politikk i offentligheten. Som Mandag Morgen skrev i forrige utgave (nr. 8, 2003) blir gjennomføringen av den økonomiske politikken langt enklere dersom befolkningen er innforstått med de økonomiske realitetene. Også på andre politikkområder er kommunikasjonen med velgerne avgjørende for gjennomføringen av politikken, og mediene har her en sentral rolle.

Sviktende kommunikasjon kan få derfor få store konsekvenser. Flere toneangivende amerikanske medieforskere og skribenter, blant dem James Fallows (kjent for boken «Breaking the News: How the Media Undermine American Democracy»), Jay Rosen og Joseph N. Capella, har knyttet flere bekymringsfulle trekk til konfliktorienteringen i den politiske journalistikken:

• Oppslutning: Konfliktorienteringen fremmedgjør befolkningen overfor politikken generelt. Dette bidrar til lavere deltakelse i valg, og lavere oppslutning om politiske partier.

• Manglende forståelse: Liten medieoppmerksomhet om politiske saker reduserer kunnskapen om premissene for den politiske debatten. Forståelsen for de politiske løsningene blir dårligere, og gjennomføringsmulighetene for de samme løsningene svekkes.

• Svakere legitimitet: Svak oppslutning og sviktende forståelse truer i sin tur legitimiteten til det politiske system.

• Forakt: Befolkningen kan få inntrykk av at politisk arbeid først og fremst handler om skittkasting. Dette gir økende politikerforakt og større mistillit til mediene.

Tradisjon for kort presentasjon

Aftenposten er den avisen som kommer best ut i undersøkelsen. 30 prosent av avisens artikler er saksorienterte (se figur 2). Det relativt gode resultatet skyldes delvis at avisen har egen økonomiredaksjon. Artiklene på økonomisidene vil typisk være mer orientert mot saker enn mot politisk spill. Prosenten trekkes også opp av svært mange saksorienterte artikler den 9. oktober, dagen etter at regjeringen offentliggjorde sitt forslag til statsbudsjett. «Det er tradisjon for at vi dagen etter at budsjettet legges frem presenterer innholdet svært bredt. På denne bestemte dagen er det massiv informasjon om innholdet i budsjettet,» sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

«Dermed vil artiklene de neste dagene naturlig nok være konsentrert om mulighetene for å få budsjettforslag vedtatt, og dermed om de mest omstridte elementene i regjeringens forslag,» fortsetter Stanghelle. Etter at forhandlingene begynte ble årets budsjett vedtatt raskere enn fjorårets, da regjeringen gikk frem og tilbake mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet før den endelig fikk inngått en avtale med Frp. Stanghelle antar derfor at høstens budsjettdekning var mindre preget av spill enn dekningen var i fjor høst.

Medieanalytiker Henrik Høidahl i Observer mener undersøkelsen bekrefter et tydelig inntrykk mange sitter med: At den politiske journalistikken dreier seg myeom spillet, lite om innholdet. «Den manglende fokus på de politiske sakene kan bidra til å forklare den stadig lavere oppslutningen om valgene, nå sist ved kommunevalget,» sier han. Politikerne burde dermed ha all interesse i at fokus ble dreid noe tilbake til sakene. Harald Stanghelle er enig i at konsentrasjonen om maktkampen og spillet kan være skadelig for politikken. «Det er ingen fordel for politikken dersom folk får inntrykk av at det bare er spill,» sier han. Men han er snar til å legge til at kampen om makt og makt til å få vedtatt politiske forslag er viktig i norsk politikk. «Mindretallsparlamentarismen har redusert skillelinjene i norsk politikk, og laget et stort sentrum. Muligheten til å få sakene gjennom blir derfor viktig i den politiske debatten, og derfor også sentral for den politiske journalistikken,» sier han.

Fremmedgjøring

En mulig konsekvens av den lave oppmerksomheten om sakene er at journalistikken mistenkeliggjør politikerne, og at politikerforakten øker. «Det er fare for at denne type politisk journalistikk fremmedgjør store grupper av befolkningen fra politikk og hindrer mobilisering rundt de store politiske sakene,» sier Allern.

En grunn til at den politiske journalistikken blir stadig mer innrettet mot spillet i stortingskorridorene, kan være at de politiske journalistene bruker stadig mer av sin tid i de samme korridorene.

Allern mener at det er en vei ut av uføret, men at den er lang. «Hvis en mer saksorientert politisk journalistikk skal gjøres interessant, er dette svært krevende. Journalistene må sette seg inn i ofte kompliserte saker. En slik journalistikk krever dessuten ressurser til å lage reportasjer, og journalistene må bevege seg utenfor Stortinget, noe Stortingets presselosje ugjerne gjør,» sier professoren.

Se på Hegnar

Sigurd Allern mener en alternativ politisk journalistikk kan hente inspirasjon fra Trygve Hegnar, som startet magasinet Kapital i 1971. Den økonomiske journalistikken var da dypt preget av servilitet overfor kildene og liten grad av kritikk. Kapital dannet skole med sin kritiske dekning av næringslivet, på næringslivets egne premisser. Sigurd Allern håper noe liknende også kan skje med den politiske journalistikken. «Jeg håper et ressurssterkt medium tør å bruke tid og penger på et alternativ til dagens konflikt- og personorienterte politiske journalistikk. Jeg er sikker på at det finnes et marked for mer saksorientert politisk journalistikk, men det krever tid og ork å få det til,» sier han.

I flere land i USA og Europa har begrepet «public journalism» vunnet gjenklang. Begrepet favner en mer leserstyrt journalistikk, mer konsentrert om fremtidige løsninger enn aktuelle konflikter. Denne typen journalistikk står i en viss forstand i motsetningsforhold til oppfatningen om journalisten som kritiker og samfunnsrefser.

I dag støttes dagspressen med over 1,3 milliarder kroner årlig. Det aller meste av dette, over 80 prosent, skyldes at avisene har nullsats i momssystemet. Det meste av støtten til aviser, såfremt en publikasjon kan kalles en avis, er dermed utelukkende basert på omsetning. Økt salg og høyere pris øker den effektive støtten til en avis. En del aviser får også produksjonsstøtte, det som vanligvis omtales som pressestøtte. I statsbudsjettet for 2004 er denne fastsatt til 250 millioner kroner. Hensikten med støtten er å «tilgodese økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag», heter det i forskriften, som ellers er spekket med målbare, objektive kriterier for støtten – som opplagstall. Dette er i sterk kontrast til de konsesjonsbelagte etermediene, som må oppfylle klare kvalitetskrav. Ikke noe tyder på at politikerne vil innføre mer kvalitative kriterier for dagspressen. Tvert imot vedtok Stortinget nylig å innføre mer kvantitative kriterier, som opplagstall og utgivelsesfrekvens, som grunnlag for støtten til flere publikasjoner.