Samfunn
Polsk høyesterettsreform trer i kraft
Den polske regjeringens reform av landets høyesterett trer i kraft i dag. Den omstridte loven gjør at en tredel av Polens høyesterettsdommere må gå av.
Loven er blitt drevet gjennom av nasjonalforsamlingen i Warszawa av landets regjering, og skal etter planen tre i kraft tirsdag.
Dagen i forveien åpnet EU-kommisjonen sak mot Polen i et forsøk på å hindre loven, som innebærer tvangsavgang for rundt 40 prosent av dommerne i polsk høyesterett når pensjonsalderen settes ned fra 70 år til 65 år.
– Mangel på framgang og den umiddelbart forestående implementeringen av det nye pensjonsregimet for høyesterettsdommere, gjør at Kommisjonen har besluttet å iverksette hastesak, sa EU-kommisjonens talsmann Margaritis Schinas.
EU-kommisjonens beslutning kan føre til at Polen blir bøtelagt.
På slutten av fjoråret vedtok nasjonalforsamlingen kontroversielle endringer av rettsvesenet i Polen. Kritikere mener reformene undergraver domstolenes uavhengighet og at domstolene underlegges politisk kontroll. EU-kommisjonen satte i desember i gang formell prosess ved å aktivere artikkel 7 i EU-traktaten.
Artikkel 7 kalles «atombomben» i EU-samarbeidet. Prosessen kan i siste instans lede til straffetiltak, i verste fall at landet fratas stemmeretten.
Polen har vært i dialog med EU-kommisjonen gjennom hele våren om hvordan reformen kan tilpasses slik at den blir mer spiselig for EU.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?