Portrettet: Bente A. Landsnes - Fru Børs

Jeg tror ikke noen vil merke forskjell ved at Oslo Børs har fått en kvinnelig direktør. Jeg klarer ikke å se hvordan det skulle gi seg utslag, sier Bente A. Landsnes.Hun sitter i nøktern, svart buksedrakt på sitt nye kontor, flankert av sin nye kommunikasjonsdirektør, Per Eikrem, i grå dress. Hennes florlette blå skjerf står godt til hans lyseblå skjorte.Det lukter svakt av blomster i rommet. Kanskje er det fra den flammende røde julestjerna på bordet mellom oss. Kanskje dufter det fremdeles fra den falmende velkomstbuketten på direktørens nye kontorbord.- Jeg var imponert over at hun som skrev i Dagens Næringsliv kunne navnet på alle blomstene i buketten. Så mye kan ikke jeg om blomster, sier Landsnes, og poserer for fotografen med den siste pappkassen hun har igjen å pakke ut før hun er ferdig installert.Landsnes har fått nytt kontor i andre etasje i en tung, gammel steinbygning med overbygget borggård. Bygningen ligger i et av de mer tvilsomme strøkene i Oslo sentrum, og rundt den vinterdøde gressplenen utenfor løper et to meter høyt svart jerngitter. Gjerdet er ikke satt opp for å holde de narkomane, prostituerte og løse fuglene som dominerer området innelåst, men for å holde dem på trygg avstand fra derivater, warrants og obligasjoner.Vi snakker altså ikke om Oslo Kretsfengsel, men om Oslo Børs.Under Grosch’ søyler En time tidligere tar børsdirektøren og kommunikasjonsdirektøren imot under søylene i børsens buede resepsjon. Børsen ble i sin tid tegnet av den unge arkitekten Christian H. Grosch, som senere i livet skulle tegne både Norges Bank og Urbygningen til Universitetet.- Børsen er Norges første monumentalbygg, sier kommunikasjonsdirekør Eikrem, og forteller at da Børsen stod ferdig i 1828, var dette området av Oslo befolket av departementer og fintfolk.- Kongen bodde her når han var i byen, sier Eikrem.Kanskje er det fordi den nye børsdirektøren er så fersk på sin nye arbeidsplass at hun ennå ikke er helt lommekjent eller har børsens historie helt under huden. Kanskje er det fordi hun ennå ikke er helt medievant, selv om det ble mange journalister de første to ukene i sjefsstolen. Men kommunikasjonsdirektøren er altså aldri mer enn to meter unna når pressen nå er på omvisning og intervju.- Medieinteressen som har blitt meg til del har vært overveldende. Den har vært langt større enn det jeg var forberedt på. Kanskje til og med større enn det Per trodde, sier Landsnes.- Jeg hadde nok en mistanke, sier hennes gråkledte bisitter.Kvinne mot strømmen Selv om Bente A. Landsnes fram til 31. desember satt i konsernledelsen i Norges største finanskonsern, DnB NOR, og forvaltet et budsjett på to milliarder kroner som konsernsjef for IT og betalingstjenester, har hun vært så godt som ukjent for folk flest. Det ble det en brå slutt på første uka i januar. Det er en mediebegivenhet når Oslo Børs får ny direktør. Og begivenheten blir ikke mindre når direktøren for første gang i historien er en kvinne.- Jeg synes ikke at det er et så stort poeng at jeg er kvinne. Men samtidig er jeg stolt over å være den første kvinnelige direktøren på Oslo Børs, sier Landsnes.- For dette er en mannsdominert bransje?- Nå har vi jo bare én verdipapirbørs her i landet, så det blir kanskje litt feil å kalle dette en hel bransje.- Det er ikke mange kvinner å finne i toppsjiktet innen finans og næringsliv?- Nei, man kan ikke bestride at det er få kvinner på topp, sier Landsnes.- Man kan ikke det, sier Eikrem.Selv om børsen har fått sin første kvinnelige sjef, har ikke Landsnes med seg mange medsøstre i toppledelsen.- Men 34 prosent av de som jobber på Oslo Børs, er kvinner, presiserer Landsnes.Kvotering til besvær Dette med prosentvis kvinneandel er blitt en het potet i næringslivet, etter at alle aksjeselskap fra nyttår ble lovpålagt å ha minst 40 prosent kvinner i styret. Landsnes har sittet i noen styrer i sin tid - blant annet i Oslo Børs - og synes det er en dårlig idé. Ikke liker hun at kvinnerepresentasjonen blir lovregulert, og minst like lite synes hun om riset likestillingsminister Karita Bekkemellem har truet med bak speilet: Tvangsoppløsning av selskaper som ikke oppfyller kvinnekvoten.- Jeg er uenig i hele innfallsvinkelen. Man har oppfordret næringslivet til å øke kvinneandelen over lang tid, og det har vært en bevegelse i riktig retning lenge. Da synes jeg det blir skjevt å sette ned en egen lov.Landsnes sier hun er opptatt av kjønnsrepresentasjon, men mener man burde rettet blikket mer mot de som velger ut styremedlemmene.- Jeg mener det er for lavt fokus på valgkomiteene. Jeg tror det ville hjelpe om det var mer fokus på å få kvinner inn der. Det ville i sin tur kunne føre til flere kvinner i styrene, sier hun.Landsnes har jobbet seg til topps i en mannsdominert bransje, men er altså ikke å finne øverst på feminismens barrikader.- Du er ikke så begeistret for kjønnskvotering?Landsnes tenker seg om før hun svarer.- Altså: Jeg føler det må være andre måter å fremme mangfoldet i både styrer og ledelse på enn gjennom kvotering.- Men kvotering gir jo bedre kjønnsbalanse?- Ja, det er klart at kvotering vil gi mer kjønnsbalanse ...- ... men det er ikke sikkert at det blir større mangfold, sier Eikrem.- Nei, sier Landsnes. - Man kan ikke bare være opptatt av å få kvinner inn i styrene. Man må også tenke kompetanse. Det blir helt feil å vekte det ene så sterkt, enten det gjelder kompetanse eller kjønn.- Jeg lover at jeg snart skal slutte å snakke om kjønn ...- Ja, gjør det, sier Landsnes, som begynner å bli lei av temaet.- ... men tror du kjønnet ditt var faktor for de som spurte om du var interessert i denne jobben?- Jeg tror ikke de tenkte på kjønn. Men det må du nesten spørre Harald Norvik (styreleder i Oslo Børs. Red.anm.) om.- Norvik har vært veldig tydelig på at det var kompetansen og ikke kjønnet som var avgjørende, sier Eikrem fra den andre siden av bordet.Den deriverte Her skjer det noe uventet. Vi har gått fra resepsjonen og gjennom det moderne, overbygde atriet der den opprinnelige Merkur-statuen står. Merkur var den romerske guden for kjøp og salg, og kopien utenfor børsbygningen er nok mer avfotografert enn originalen i midten. Vi har vært innom derivatrommet, der Landsnes innrømmer at det er grenser for hvor mye hun kan om temaet. Hun overlater ordet til en ung mann med mørkt, tilbakegredd hår, som sitter foran to dataskjermer fulle av tall og grafer. Han gir oss et kræsjkurs i derivater undertegnede har gått seg vill i allerede før det er over.Nå har vi endt opp under den tunge lysekronen i det opprinnelige børsrommet: Groschsalen, der børsens grunnleggere - alle menn, selvsagt - henger på veggen og ser ut som persongalleriet i en Dickens-roman.Det var til dette rommet lokale handelsmenn kom med det de ville selge på Børsen, og det er her den berømmelige klokken som viser vindretningen henger. Vindretningen var avgjørende for prisen på varene. Blåste det kraftig nordavind, visste handelsfolkene at det ville være smått med båter som klarte å trosse motvinden og nå havna med nye varer denne dagen. Dermed kunne de skru opp prisene. Varm sønnavind ga tilsvarende gunstige seileforhold - og lavere priser.I dag benyttes det dyprøde rommet til bespisning for å feire at et nytt selskap har gått på børs. Og til juletrefester for børsens ansatte med familie. Selv om det er andre uke i januar, står det fremdeles et pyntet juletre i det ene hjørnet.- Hvor lenge skal det stå her? spør Landsnes sin kommunikasjonsdirektør.- Til over helga. Til over juletrefesten, svarer han. Juletrefesten er et årlig høydepunkt for alle små med tilknytning til Børsen.- Sønnen min er åtte. Det hadde blitt krise i heimen om det ikke ble juletrefest, sier Eikrem.- Min sønn er ti. Han begynner å mene at han er for gammel til slikt, sier Landsnes.- Ta ham med, sier Eikrem, og lover både godteposer, film og tryllekunstnere.Selvlært er vellært Men tilbake til det uventede. For inn i Groschsalen kommer plutselig 50 storøyde samfunnsøkonomistudenter på omvisning. De ser ikke ut til å dra kjensel på kvinnen som sitter ved det omfattende, mørkebrune bordet og blir intervjuet.- Og her får dere til og med et glimt av børsdirektøren, sier omviseren og peker i retning oss. Hundre nysgjerrige samfunnsøkonomøyne vandrer over Landsnes. Selv om ingen av studentene har noen spørsmål, får de interesserte lærerne svar fra høyeste hold når de lurer på om meglerhusene i Norge tar seg for godt betalt, og om Wall Street formelt kunne opprettet en konkurrerende børs i Norge.Så går studentene videre.Selv tok Landsnes aldri noen formell, høyere utdannelse etter at hun gikk ut av Manglerud ungdomsskole tidlig på 70-tallet. I stedet jobbet hun seg opp. Første gang Landsnes fikk lederansvar, som avdelingsleder i Bankenes Betalingssentral, var hun bare 20 år gammel. Senere har hun både vært banksjef i Sparebanken NOR og konserndirektør i Gjensidige NOR, bare for å nevne noen av toppvervene hun har hatt.- Hvordan har du havnet i slike toppstillinger - uten noen formell utdannelse?- Jeg har gjort en jobb som har blitt satt pris på, og etter hvert fått en kompetanse og erfaring som i hvert fall dette styret fant verdifull. Det er summen av hva man har fått med seg underveis som gjør at man får den ene eller den andre jobben, svarer Landsnes.- Vil du anbefale dagens unge å ta formell utdannelse eller gjøre som deg?- Jeg vil anbefale dem å ta en utdannelse.Som børsdirektør tjener Bente A. Landsnes 2,6 millioner kroner. Det burde rekke til både salt og sukker til grøten og vel så det. Med en slik årslønn føyer hun seg ganske greit inn i en bransje som ofte blir trukket fram hver gang moralsk indignerte politikere og medier diskuterer «grådighetskulturen».- Synes du aksjemeglere tjener for mye?- Jeg vet ikke hva de tjener.- Etter fjorårets børsår blir det ganske gode bonuser i år?- Jeg ser at det står i avisene at det er bonusfest. Men jeg synes det blir helt feil av meg å kommentere dette. Jeg tror aksjemeglere tjener svært forskjellig.Kapitalisme i praksis Landsnes’ forgjenger, Sven Arild Andersen, lyktes ikke med målsetningen om å få til en sammenslåing av de mest sentrale finansmarkedene i Norge. Landsnes har ikke et like ambisiøst mål.- Men det er viktig at de sentrale aktørene i verdipapirinfrastrukturen i Norge samarbeider mest mulig effektivt. Det er mitt mål i denne runden.- Trenger Norge egentlig en børs?- Ja, jeg synes det.- Hvorfor kunne dere ikke like gjerne slått dere sammen med andre nordiske børser?- Norge er ikke en næringsmessig kopi av Sverige eller Danmark. Man har næringer og selskaper her som skiller seg fra andre land. Da er kompetansen vi sitter på her i Oslo viktig i forhold til å ta slike selskaper på børs. Men så er det jo også viktig å kunne samarbeide tett med andre børser.Norge har i dag en finansminister som kommer fra et parti der den ene nestlederen ønsker å legge ned Oslo Børs.- Lat som om jeg er Audun Lysbakken, og forklar meg hvorfor vi må ha en børs.- Det viktigste argumentet for å ha en børs, i Norge, som i andre samfunn, er for å bistå bedrifter med å kunne vokse. Når man tar et selskap opp til notering på Børsen, får de tilgang på kapital. Det fører igjen til at de kan vokse og utvikle seg videre.- Hva mener du er hovedproblemet ved kapitalismen som system?Fra å sitte kontrollert, nøkternt og formelt i intervjustolen, er det nok mest dekkende å si at Norges nye børsdirektør ved dette spørsmålet blir aldri så lite satt ut. Først begynner hun å le. Så blir hun stille. Vrir seg i stolen. Prøver å svare, men må igjen le.- Jeg vet ikke om jeg klarer å se noe hovedproblem ... nei, det var et dårlig spørsmål ....- Er kapitalismen et ufeilbarlig system?- Nei, ingen systemer er ufeilbarlige. Men jeg tror ikke at jeg på sparket skal begynne å dra fram svakheter ved det ene eller andre systemet, sier Landsnes, og er tilbake i vater igjen.Hjemme hos Å gå fra å være relativt ukjent til å måtte forholde seg til media, har vært uvant for den nye børsdirektøren. Men etter to uker med massiv mediepågang, merker hun at hun begynner å få litt trening. Landsnes setter likevel klare grenser: Betingelsen for å stille opp til intervju med Økonomisk Rapport, er at vi ikke snakker om privatlivet hennes.- Når jeg møter media, er det som børsdirektør, og ikke som privatperson. Jeg uttaler meg om saker som har med Børsen å gjøre, sier Landsnes.- Så det blir ikke hjemme hos-reportasjer fra deg?- Nei, det blir det ikke.Dermed går Se og Hør glipp av et besøk i Drøbak, der Landsnes bor med mann, sønn og hund, og - ifølge Aftenposten - dyrker hobbyene «friluftsliv og båt».Men selv om Oslo Børs fra 1. januar av utvidet åpningstiden, går altså grensen her. Når portene i det svarte stakittgjerdet smeller igjen, mørket senker seg og nabolaget atter fylles av lyssky aktiviteter og knallhard sosialrealisme, forsvinner børsdirektøren inn i sitt eget privatliv, hjemme i villaen. Da er det etter børs, og der heter nok direktøren Bente.