Portrettet: Forvalteren

Du har gruet deg litt til å stille opp til dette portrettet, har jeg hørt?

Terje Nygaard smiler.

- Jo da, det er for så vidt riktig det. Det sto og vippet mellom ja og nei da du ringte og spurte om jeg ville være med på et portrettintervju. Jeg kunne like gjerne ha sagt nei. Du forstår, jeg er ikke flink til å snakke om følelser og sånt og liker ikke å bli eksponert.

- Det er vel ikke å ta for hardt i. Din kone sier du rett og slett er ganske elendig når det gjelder å snakke om følelser.

- Ja, jeg er det. Forferdelig dårlig.

Ikke at jeg har til hensikt å bryte meg inn i hans sjelsliv, men det går jo an å skremme ham litt:

- Da kan vi vel like gjerne gå i gang med å snakke om følelser?

Nygaard ler igjen. Hjertelig, men med en liten undertone i latteren. En undertone som inneholder en kryptisert beskjed som, om jeg tolker ham riktig, sier noe sånt som at «ta det litt med ro nå, så skal vi se hvordan dette går.»

Nygaard kommer fra Horten. Eller rettere sagt Borre. Det er visst en vesenlig presisjon for folk fra de trakter. Spesielt etter at Borre og Horten kommuner ble slått sammen for et par år siden. Nygaard var en skikkelig gutt. En sånn som likte Beatles, og som syntes de som var Stones-fans var litt skremmende. Han var med på alt som var moro, men aldri rampete. Ingen av hans kamerater fra den gang klarer å komme opp med eksempler på at han gikk over streken eller foretok seg noen ureglementerte sprell. Men det ryktes at han fikk seg en på trynet som ung slik at nesen ble skjev. Det kjenner han imidlertid ikke noe til.

Å snakke om Manpower er imidlertid noe han kan gjøre uavbrutt urovekkende lenge om han får lov.

- Manpower er til for å skaffe folk jobb. Og det er fantastisk tilfredsstillende.

- Bedre enn å jobbe i bank?

- Jeg burde kanskje ikke si det, men på mange måter, ja. Dette er en helt annen verden enn bankverdenen. I banken tjente vi penger hver dag selv i mai som nesten bare består av fri- og helligdager. Her tjener vi penger kun så lenge vi har folk i arbeid. Men ikke misforstå. Jeg jobber ikke her for å telle penger. Hos oss er det menneskene som står i fokus. Det jeg mener er at det er utrolig givende å vite at vi klarer å hjelpe folk til å finne seg en jobb, og å sørge for at de får de riktige jobbene, presiserer Nygaard.

ØKONOM OG JURIST

Helt til Nygaard tok over roret i Manpower i 2002, har han jobbet innen bank og finans. Ikke bare det. Han har hatt lederposisjoner fra første spadetak av og har skaffet seg en solid utdannelse, eller rettere sagt to. Han er utdannet Master of business and marketing ved Handelsakademiet, og tok deretter embetseksamen i jus. Det gjorde han ved siden av ansvarsfulle lederstillinger. Men han synes ikke det er noe å «skrive hjem om».

- Det er det da mange som har gjort, slår han fast.

Etter Handelsakademiet i 1979, begynte han i revisjonsavdelingen i Fellesbanken. Han var svært nøye - kanskje litt mer pirkete enn mange likte. «Nygaard fant alltid ett eller annet å plukke på», sies det. Men samme kilde gjør det samtidig klart at han aldri var ute etter å «ta» noen. Rettferdig, men streng. Han er likeledes i dag. Liker ikke at noen tilriver seg urettmessige fordeler. Og det gjelder like mye ham selv. Når han er ute og reiser, fører han ikke opp hver minste lille utgift.

- Noen synes det er dumt, men jeg vil ikke være smålig. Ledere i dag tjener så godt at det er helt unødvendig å belaste sin arbeidsgiver med bagateller eller utgifter som strengt tatt ikke er nødvendige for å utføre arbeidet, sier Nygaard som også er blant de få (vil jeg tro) som oppgir bonusreiser på selvangivelsen slik at han må skatte av dem.

- Jeg syns ikke man blir noe dårligere menneske av å følge reglene, og betale den skatten vi skal, sier han.

Etter fem-seks år i Fellesbanken gikk han over til Norgeskreditt hvor han ledet utlånsavdelingen. Det var like før det store skjelvet i finansverdenen - et skjelv som ikke rammet Norgeskreditt nevneverdig. Noen vil ha det til at man i betydelig grad kan takke Nygaard for det.

- Det blir meg fortalt at du er én av årsakene til at det gikk så bra med Norgeskreditt?

- Hva i all verden skulle det ryktet bunne i?

- At du var veldig klar på at Norgeskreditt burde selge store deler av sin aksjeportefølje, noe som skjedde like før det virkelig raste utforbakke.

- Det var ikke jeg som bestemte det. Det var administrerende direktør og styret.

- Etter påtrykk fra deg?

- Nei, overhodet ikke. Vi hadde kanskje tjent mer på å sitte på dem litt lengre. Men det er regler for hvor mye aksjer en bank kan eie. Jeg har på ingen måte noen grunn til alene å ta æren for at vi ikke ble rammet av bankkrisen.

Norgeskreditt ble etter hvert et aksjeselskap som ble kjøpt av Kreditkassen. I 1997 ble Nygaard regiondirektør i Kreditkassen, en posisjon han hadde i to år. Så gikk han over til å lede Unibank i Norge hvor han var i tre år. I forbindelse med fusjonen med Kreditkassen hoppet han av bank og gikk over fra pengeforvaltning til menneskeforvaltning.

- Hvorfor?

- Jeg ble spurt. Og jeg syntes det hørtes ut som en veldig spennende oppgave. Jeg trodde først Manpower var et vikarbyrå...

- Men det er det vel?

- Nei! Det er ikke det. Det er et utrolig bredspektret selskap. Vi skaffet 15.000 mennesker jobb hver år.

- Victor Normanns utspill må vel ha vært midt i blinken for Manpower?

- Det er et politisk spørsmål som jeg helst ikke vil gå inn på.

- Hvorfor ikke?

- Nei, altså... På den ene siden er vår oppgave å skaffe folk jobb. På den andre siden tror jeg mer fleksibel arbeidskraft er med på å skape fleksibilitet i næringslivet. Jeg synes en del av en bedrifts medarbeidere bør komme fra et bemanningsbyrå. Tror det er smart blant annet fordi det skaper fleksibilitet i bemanningskostnadene.

- Men det er kanskje ikke like interessant for alle dem som ønsker seg fast jobb og trygge levevilkår?

- Vi ser selvfølgelig argumentasjonen fra fagforeningene. Men i Norge er det ikke mer enn 0,7 prosent av arbeidstakerne som kommer fra bemanningsbyråer. Så vi er ingen trussel i så måte. Husk at vikariater er en fin inngangsbillett til fast jobb.

- Har du noen kontakt med dem du formidler jobb til?

- Vi har et slags system som gjør at alle i ledelsen skal jobbe i frontlinjene innimellom for å flytte fokus mot vår kjernevirksomhet. Alle skal være med å intervjue folk, presentere medarbeidere for arbeidsgivere, følge opp folk i arbeid og så videre. Det er viktig at alle i Manpower har en praktisk følelse med hva vi faktisk holder på med. Jeg tror vi kan bli mye bedre til å følge opp kandidatene ute på arbeidsplassene. Mange er overkvalifisert for de jobbene de får. Vi vil også være karrierehjelpere. Det er dit vi vil komme. Vi vil være en karrieresamarbeidspartner for mennesker som vil opp og fram, sier Nygaard.

LIDENSKAPELIG FOTOGRAF

En av Nygaards lidenskaper er fotografering. Helt siden ungdomstiden har han tatt bilder i tide og utide. Han fikk en toøyd Rolleiflex av sine foreldre til konfirmasjonen. Eller kanskje det var før konfirmasjonen? Han er ikke helt sikker. Men uansett var interessen så stor at han bygde opp et mørkerom og tilbrakte mye tid med fremkallingsvæske og fix. Han meldte seg inn i Horten fotoklubb, og jobbet litt for lokalavisen, Gjengangeren. Han vant til og med flere fotokonkurranser.

- Bare flaks, mener imidlertid Nygaard.

Rolleiflexen har han ennå. Nygaard tar vare på ting. Mørkeromutstyret han fikk for en billig penge som ung har han tatt vare på også. Han sysler med planer om å sette det opp igjen og ta opp gamle kunster. Nygaard er nemlig ikke så begeistret for den digitale utviklingen. Han har holdt seg unna digitalkameraer helt til nylig. Og da han først kjøpte seg ett, var det selvfølgelig ett av beste merke. En Leica.

- Nei. Jeg liker å fotografere i sort/hvitt, og det blir ikke det samme når man bruker digitalkamera, konstaterer han.

Nygaard var aktiv på flere områder i sin ungdom. Han spilte Ess-kornett i guttemusikken. Men så var det slik at broren spilte trommer. Etter hvert fant kornettisten ut at han ville spille trommer han også. Det var så mye mer praktisk. Da trengte han nemlig ikke øve så mye.

- Er du makelig anlagt?

Nygaard ler hjertelig. Han lar svaret henge i luften, og går ikke dypere inn på temaet. Alle som kjenner ham og som har jobbet med ham opp gjennom tiden vet at begrepet makelighet er et ord han bare kjenner av omtale.

Nygaard spiller ennå. Innimellom. Han var formann i styret i skolemusikken hjemme på Bjørndal. Det vil si, han var ikke formann. Det bare virket sånn. Nygaard liker effektivitet. Han hadde det med å overta styringen om han syntes møtene ble for ustrukturerte.

- Det er vel en dårlig egenskap jeg har - å ta over styringen, altså. Men jeg synes det er ille når alle saker blir like viktige. Jeg liker dårlig ineffektive møter. Er ganske utålmodig. Vi kan snakke først og så drikke brus og spise boller etterpå.

I tillegg til kornett og trommer, klimpret Nygard på gitar også, noe som har kommet Manpower til gode. Der har de nemlig et husband.

- Vi har et samarbeid med konserthuset. For en tid siden tok vi kundene våre med på en Cliff Richard-konsert.

- Cliff Richard?? Det må jeg si... Lever han ennå?

- Han er kanskje ikke av de aller mest aktuelle artistene for tiden, men vi skulle nå iallfall dit. Men før konserten lagde vi vår egen huskonsert nede i lobbyen. Vi satte sammen et lite orkester av folk som spiller ulike instrumenter her på huset. Mange av dem er faktisk veldig gode.

- Og du er blant dem?

- Jeg er blant dem som spiller, ja, men ikke blant de gode. Men vi klarte iallfall å skape stemning. For å være helt ærlig, svingte det mer i vår foajé enn i konserthuset, erkjenner Nygaard.

Akkurat det har jeg ingen problemer med å tro på. Svinger gjør det sikkert når han spiller hjemme med sine sønner av og til også.

- Problemet er bare at de er mye bedre enn meg.

- Er det tungt å svelge?

- Nei langt i fra.

- Men du synger ikke i utrengsmål, noe folk sier de er veldig glade for.

- Det er nok riktig, sier Nygaard etterfulgt av en helt fantastisk lattersalve.

Nygaard har per dags dato en samling på seks gitarer, og guttene har lært seg kunsten å traktere strengene. Som sagt; Nygaard tar vare på ting. Med unntak av en praktfull Levin-gitar fra 70-tallet, er alle i god stand. Skjønt én ting har han kvittet seg med. Og det er den store samlingen av gamle vinylplater. Han har gitt dem bort til broren sin.

- Det er av de tingene jeg angrer på her i livet, sier han og legger et vemodig drag over ansiktet. Halvannet til to sekunder senere bryter han ut i latter igjen, og får atmosfæren i rommet til å bli akkurat slik vi opplever det når sola bryter gjennom et tungt skylag en grå sommerdag.

- Du er sta, sies det?

- Jeg vet egentlig ikke om jeg er så veldig sta, men feilen med meg er at jeg ikke involverer folk i tankeprosessene mine. Jeg gjør en masse tenkearbeid, og så kommer jeg med konklusjonen og beslutningene uten at de det angår ikke har fått være med på min «reise». Da kan jeg sikkert oppleves som sta, sier han.

GODT HUMØR

Nygaard er kjent for sitt gode humør. Iallfall i jobbsammenheng. Han smiler henimot kontinuerlig, og ler til både forståelige og uforståelige tidspunkter. Når han kommer hjem, er imidlertid ikke alltid oppovermusklene i fjeset like aktive.

- Din kone forteller at du ikke alltid er like flink til å beholde det sprudlende humøret du stort sett alltid har i jobbsammenheng når du kommer hjem?

- Det er helt riktig. - Jeg blir sliten av og til, det må jeg innrømme. Jeg er på jobb stort sett klokken syv hver morgen, og jeg går sjelden hjem før klokken seks-syv om kvelden. Det hender jeg ikke har så mye mer å gi når jeg kommer hjem. Men jeg er ikke noen surpomp heller.

- Nei, det må vel være noe ved deg siden du har vært gift i 26 år?

- Der har jeg hatt dritflaks, du.

Kjempelatter. Nesten eksplosjonsartet.

- Elisabeth er forferdelig snill. Det er vel derfor det har gått bra i så mange år. I likhet med de fleste andre ledere har jeg jobbet mye. Men jeg har valgt det, og går ikke rundt med dårlig samvittighet. Jeg hadde ikke jobbet så mye om jeg ikke hadde likt det.

- Men om fruen en dag setter foten ned og sier; nå er det nok jobbing?

- Da hadde det nok vært tid for en samtale...

(Det skulle kanskje være unødvendig å fortelle at Nygaard spruter ut i latter nok en gang når han sier dette).

- ...Men det er klart at familien ville gått foran om det ble stilt kabinettspørsmål. Det er selvfølgelig ingen jobber som er viktigere enn familien. Jeg trives godt hjemme, og er mye hjemme sammen med familien - når jeg ikke er på jobb, altså. Det viktigste for meg er at ungene har det bra.

- Men du har ikke vært alt for mye hjemme sammen med dem?

- Tidsmessig har jeg nok ikke vært den beste faren, men jeg er helt sikker på at de ikke har følt seg oversett. Det mest sårende mennesker kan oppleve, er å føle seg oversett. Jeg har alltid vært veldig bevisst på at barna skal føle at de er det viktigste i livet mitt, sier Nygaard. Enten du tror det eller ikke er jeg opptatt av likestilling hjemme. Jeg har vært i tidsklemme jeg også som de fleste andre fedre og mødre. Jeg er gift med en jordmor som går tredoble vakter, og jeg har også tatt min tørn med å hente og bringe barn i barnehager, ta dem med på allehånde aktiviteter og så videre. Så jeg har nok tatt en del ansvar hjemme jeg også, skjønner du.

- Men gulv vasker du ikke?

- Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg vasket gulvet på toalettene i banken en gang. Det ble noe tull med vaskeselskapet vi brukte, og toalettene ble ikke vasket. Da gjorde jeg det like godt selv. Jeg er sånn at jeg kan gjøre hva som helst, bare jeg ser at det er nyttig. Jeg hadde fint klart å ha en helt annen jobb om det hadde vært nødvendig. Kunne for eksempel gjerne tenke meg å jobbe for en veldedig organisasjon eller noe slikt. Jeg er veldig opptatt av at mennesker rundt meg skal ha det bra, og gjør hva jeg kan for å hjelpe når jeg har muligheten for det. Jeg får det for eksempel vondt inni meg når jeg parkerer i garasjen under bygningen her og ser unge mennesker sover ut rusen når jeg kommer om morgenen. Det er fryktelig å se unge mennesker som ikke har klart å få til livene sine. Har jeg et eple eller noe annet å spise på, gir jeg det bort. Det som virkelig er viktig for meg både privat og i jobbsammenheng, er at jeg må holde på med noe som er vesentlig, noe som kan være til nytte for andre.

- Det er ganske nyttig å vaske opp eller å vaske klær også, men på den fronten er du heller ikke spesielt ivrig?

- Nei, jeg må innrømme det. Jeg satte på en vask én gang, men da ble alt tøyet grått. Men jeg er rå med støvsugeren. Da går det unna.

Det er blitt sent, og vi må avslutte samtalen. Jeg pakker sammen sakene mine og rusler ut for å ta trikken hjem. Selv om det er en hustrig vinterdag med sno og slaps, sitter Nygaards varme igjen i meg. Vel hjemme ved ettermiddagskaffen, ringer telefonen. Det er Nygaard.

- Du glemte igjen notatblokken din. Hvor bor du hen? Jeg kjører oppom med den.

- Men det er for ille. Jeg bor på helt på motsatt side av byen av deg.

- Det skulle bare mangle. Jeg skal ut og kjøre likevel. Det er bare hyggelig, sier han.

Og slik ble det.

Fakta om Terje Nygaard

Født: Borre 7. april 1956.

Stilling: Administrerende direktør i Manpower.

Bor: På Bjørndal sørøst i Oslo.

Sivilstand: Gift med Elisabeth. Har tre voksne barn.

Kjører: Saab 95.

Utdanning: Tok Master of business and Handelsakademiet i 1979. Senere, ved siden av ansvarsfulle lederstillinger, har han tatt embetseksamen i jus.

Karriere: Nygaard gikk rett fra skolen til revisjonsavdelingen i Fellesbanken. Fem år senere gikk han over til Norgeskreditt. Etter diverse fusjoner og sammenslåinger, gle Norgeskreditt inn i Kreditkassen hvor han ble regionsdirektør i Oslo. Etter to år i «Kassa» var han leder av Unibank i tre år. Stillingen som direktør for Manpower fikk han i 2002. Nygaard har også en del verv. Han er blant annet finansiell rådgiver for Fondet for dansk norsk samarbeid (Lysebu), som er Norges gave til danskene som takk for at de ga oss matpakker under krigen.
For øvrig: Nygaard er aldri syk - og det til tross for at han aldri trener. Men han erkjenner at han har et stort forbedringspotensial på dette området. Han har nylig kjøpt seg båt og tatt båtførerkurs uten at det har hatt nevneverdig innvirkning på hans ferdigheter til sjøs. På hytta ved Strømstad i Sverige storkoser han seg når han kan trekke opp fine sjøørreter. For fire år siden tok han motorsykkelsertifikat slik menn i hans alder skal gjøre.