PR-bransjens verste år

Flere oppkjøp av internasjonale selskaper og ny amerikansk lovgivning gjør at mange av landets informasjonsbyråer ikke har tallene fra fjoråret klare ennå. Likevel er trenden klar; på linje med de fleste andre bransjer måtte også PR-byråene finne seg i en brems i etterspørselen etter tjenestene deres. En nedgang som imidlertid ble mye mer beskjeden enn reklame-bransjens.

500 MILLIONER

Ifølge leder av Norske Informasjonsrådgivere,NIR, Lars Erik Grønntun, vil de samlede byråinntektene for 2002 gå ned med mellom åtte og tolv prosent av byråinntektene fra 2001. I 2001 ble de samlede byråinntektene 560 millioner kroner. Det betyr at fjorårets byråinntekter kan havne under 500 millioner kroner. Lønnsomheten vil bli enda kraftigere rammet, sier han.

Både 2000 og 2001 var de rene gullårene for PR-bransjen. Behovet for informasjonsrådgivning syntes uutømmelig, og rådgiverne inntok stadig nye skanser. Fra 1999 til 2000 var veksten på hele 32 prosent, året etter var den på 12 prosent. Så kom omslaget også dit.

FÆRRE ANSATTE

- De fleste byråene melder at de foretar omorganiseringer og reduserer kostnadene for å bedre lønnsomheten, sier Grønntun.

Det betyr blant annet at de fleste selskapene har redusert staben og at antallet informasjonsrådgivere er redusert i takt med fallet i omsetningen. Rett før tilbakeslaget startet var det i overkant av 500 informasjonsrådgivere i Norge. Nå er tallet redusert med et femtitalls ansatte.

PR-bransjen består nå av 30 byråer, det er litt færre enn da den var på sitt største. Flere selskaper gikk konkurs i 2002, samtidig kom det noen nye til. Den største endringen som har skjedd i bransjen er at de norske selskapene i stor grad har blitt kjøpt opp av store internasjonale selskaper. I øyeblikket er det svært få rent norske igjen.

FÆRRE SELSKAPER

I løpet av kort tid har flere av de største PR-selskapene i Norge fått utenlandske eiere. GCI Monsen er kjøpt opp av Grey-gruppen, Stayer ble til Kreab, Gambit ble til Gambit, Hill & Knowlton og Woldsdal & Partners har blitt JKL Woldsdal, eid av Leo Burnett.

- Det har vært en sterk grad av konsolidering i bransjen, en trend som gjør seg gjeldende på verdensbasis, sier Grønntun. Han regner med at det ikke er slutt på oppkjøpene og sammenslåingene, og at vi i Norge vil ha færre norske PR-byråer neste år enn vi har nå.

Nedgangstiden innen økonomien gjorde at svært mange selskaper holdt igjen på reklameforbruket sitt. Ifølge Grønntun har norske selskaper på ingen måte strøket bruk av informasjonsrådgivere fra budsjettene sine.

Disse selskapene ligger i tet i bransjen; Geelmuyden.Kiese (ikke medlem av bransjeorganisasjonen NIR), JKL Woldsdal, Burson-Marsteller, GCI Monsen, Kreab, Gambit Hill & Knowlton og Apeland Informasjon.

TJENER PÅ KRISER

- De fleste har innsett behovet for våre tjenester. Det gjelder private selskaper så vel som offentlige instanser. PR-bransjen har utviklet en bred portefølje, som de dekker store deler av samfunnslivet, sier Grønntun. En undersøkelse Norske Informasjonsrådgivere (NIR), har gjennomført, viser at de viktigste gruppene er medierådgivning og PR (23 prosent), produksjon av trykte medier (20 prosent), strategisk rådgivning (16 prosent).

Bransjen opplevde i fjor en nedgang i oppdrag som var knyttet til oppgaver i forbindelse med børsen og børsinformasjon. Det var få nytegninger og lite som skjedde i så måte.

Derimot hadde bransjen en økning i oppdrag knyttet til krisehåndtering. Det gjaldt alt fra hjelp i forbindelse med å håndtere nedleggelser og oppsigelser, til sammenslåinger, omstillinger i bedriften og utflagging.

- Vårt tjenestetilbud er egnet til å dekke kriser, og jeg har aldri opplevd flere kriser enn fjorårets, sier Grønntun.

MER MYNDIGHETSKONTAKT

Mens de fleste byråene opplever en nedgang, er det enkelte som fortsatt øker. Blant dem er en av de største i bransjen, Burson-Marsteller. Det hadde en byråinntekt på 35,1 millioner kroner i fjor, fem prosent over året før. - Vi er godt fornøyd, vi tar markedsandeler, sier daglig leder Claus Sonberg i Burson-Marsteller.

Økt satsing på myndighetskontakt, finansiell informasjon, samt helseforetak er den viktigste grunnen til oppgangen. Selskapet har også økt staben, blant annet ved å rekruttere to av konkurrent Geelmuyden.Kieses medarbeidere.

SLANKET GEELMUYDEN.KIESE

- Jeg tror fortsatt vi er størst i bransjen i Norge. Likevel er det viktigere å være lønnsomme. Og vi har blitt raskere, bedre og slankere. Det sier administrerende direktør Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese, selskapet som var utgangspunktet for informasjonsbransjens utvikling her til lands. Selskapet har gjennomlevd en rekke avskallinger, tidligere medarbeidere har i dag dannet konkurrerende selskaper, og den tidligere giganten på Lysaker utenfor Oslo med 180 ansatte på det meste teller nå 65 medarbeidere.

G.K. melder om byråinntekter på 42 millioner kroner i Norge for 2002 på sin PR-virksomhet, en reduksjon på 18 prosent i forhold til året før. Det oppnådde et driftsresultat før gruppekostnader på 5,4 millioner kroner på virksomheten i Norge. Det var reklamesiden av selskapet som ble hardest rammet, tilsvarende bransjen for øvrig.

MOT STRØMMEN

Mens de fleste informasjonsbyråene i Norge har fått utenlandske eiere, har G.K. forblitt et norsk selskap. Motsatt de andre har det også ekspandert ut av landet, til Danmark og Sverige.

- Sverige ligger vanligvis minst et halvt år foran Norge i utvikling. Vi så at det tetnet til i PR-bransjen i Sverige allerede våren 2000, og vi kunne starte våre forberedelser i forhold til en kommende nedgang i Norge. Sommeren og høsten 2001 gjennomførte vi diverse kostnadsbesparende tiltak, blant annet gikk vi til flere oppsigelser. Således var vi forberedt da den store nedgangen kom i 2002, sier Frisch.

- Hvordan kan dere øke virksomheten nå?

- Geelmuyden.Kiese er størst innen krisehåndtering i Skandinavia. Dette er et område der vi øker og der vi har svært stor kompetanse. Vi dekker således de fleste type kriser, alt fra rene ulykker til finansielle kriser, sier Frisch. Han viser til at selskapet har stor bredde i kunnskapene til de ansatte. Det er ansatte med journalistisk bakgrunn, politisk bakgrunn, finansiell bakgrunn så vel som det er antropologer og psykologer.

Offentlig sektor er også en bransje som i stor grad gjør bruk av PR-byråene.

- Dette er også et område der vår virksomhet vokser. Vi hjelper i mange tilfeller med å utarbeide informasjon om hvordan skattebetalernes penger brukes, dessuten har vi lang erfaring med holdningskampanjer, sier Frisch.

G.K. var blant annet med på å tilrettelegge den store røykekampanjen som viste ødelagte lunger og andre effekter av røyking på en svært talende måte.

- Hvordan vurderer du situasjonen for PR-bransjen fremover?

- Det vil være dårlige tider i minst to år til. G.K. kommer til å være svært forsiktige med hensyn til å vokse ytterligere. Vi vil konsentrere oss om å bli bedre i det vi kan best, nemlig PR. Det er viktigere å øke lønnsomheten enn vekstraten, sier G.K.-sjefen.

Heller ikke bransjeleder Grønntun har tro på noen stor oppgang med det første. - De fleste byråene har gjennomgått reduksjoner. De tror derfor at de vil holde seg på null neste år, sier han.