Prestisjetunge spåmenn kårer gårsdagens vinnerland

De prestisjetunge rangeringene fra World Economic Forum (WEF) og handelshøyskolen International Institute for Management Development (IMD) over industrilandenes konkurransekraft, er verdiløse verktøy for å spå om fremtiden. Det viser Mandag Morgens analyse av tallene de to sveitsiske instituttene publiserer (se tekstboks).

Hensikten med rangeringene er å si i hvilke land forholdene ligger vel til rette for høy økonomisk vekst. Men det klarer ikke instituttene. Gjennomgangen av tallene viser at det ikke er noen sammenheng mellom hvilke land som gjør det godt på rangeringene, og hvilke som gjør det skarpest i konkurransen om å oppnå høyest økonomisk vekst i de påfølgende årene. Institusjonene klarer ingenlunde å plukke ut morgendagens vinnere – i beste fall finner de gårsdagens, og ofte er det vinnerne fra i forfjor som gjør det godt i årets undersøkelse.

Disse spådommene, særlig WEFs, får stor oppmerksomhet i norske medier og blant politiske myndigheter. Norge har jevnt over gjort det helt middels på disse rangeringene de siste årene. På listen til IMD ligger Norge og vaker på plassene rundt nummer 15. Et lite unntak er å spore: De siste fire årene, etter at IT-boblen sprakk, har Norge kommet på topp 10-listen til World Economic Forum, og i fjor endte Norge på 6. plass.

Det er imidlertid lite som tyder på at dette opprykket bærer bud om bedre tider. En mer nærliggende slutning er at fremgangen skyldes en erkjennelse av at den økonomiske veksten i Norge har vært relativt sterk de siste årene, og ikke minst at veksten har vært svak i mange andre land. For den økonomiske veksten i Norge – med eller uten oljevirksomheten – har vært bedre enn i EU de siste årene. De siste ti årene, faktisk.

På den bakgrunn er det litt overraskende at Norge har vært en middelhavsfarer på konkurransekraftundersøkelsene til både IMD og WEF helt siden tidlig på 1990-tallet. I samme periode har norsk økonomi vist seg å være en av de mest konkurransedyktige i verden. Lønningene har steget raskere enn hos våre konkurrenter uten at arbeidsledigheten har gjort det samme, og produktivitetsveksten har vært høyere enn i USA.

Det er imidlertid ikke spesielt for Norge at institusjonene ikke klarer å oppdage en «vinnerøkonomi» før den har levert varene (og ikke spesielt for disse institusjonene heller, for den del). En systematisk gjennomgang av alle rangeringene til både IMD siden 1992 og WEF siden 1994, viser at det snarere er regelen enn unntaket at analysene kommer etter at økonomiene har levert.

Trodde for lenge på Japan

Det økonomiske miraklet gjennom flere tiår, Japan, oppnådde å bli verdens rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Mot slutten av 1980-tallet var det da også tett mellom managementkonsulentene som reiste til Tokyo for å finne ut hva japanerne gjorde så mye lurere enn alle andre. Etter at luften gikk ut av eiendoms- og aksjemarkedene, har derimot verden gått japanerne litt imot, økonomisk sett. Gjennomsnittlig årlig BNP-vekst i Japan fra 1992-2003 var magre 1,2 prosent, under halvparten av OECD-gjennomsnittet. I rangeringene fra IMD og WEF holdt Japan skansen mye lengre. Så sent som i 1996 var landet rangert på 4. plass på IMDs liste, mens det på WEFs rangering da lå som nummer 13, ned fra 4. plass året før. Siden har det gått i bratt nedoverbakke, også på rangeringene. God vekst i japansk økonomi de siste par årene kan tyde på at landet snart vil rykke oppover på rangeringslistene igjen.

Som med Japan, så Tyskland. Wirtschaftswunder ble det kalt da den tyske økonomien reiste seg etter den andre verdenskrig, og resultatene var svært imponerende. På 1980-tallet var landet blant verdens absolutt mest velstående. Etter gjenforeningen i 1990 har motoren i Europas største økonomi fusket, og BNP-veksten har vært svakere enn OECD-gjennomsnittet hvert eneste år siden 1992. Ikke desto mindre holdt landet sin plassering på rangeringslistene over konkurransedyktighet, og lå helt til 1995 på 6. plass begge steder. Siden har Tyskland falt, og ligger nå mellom 15. og 20. plass på begge listene.

Oppdager verken suksesser..

Begge undersøkelsene lider av at de finner gårsdagens vinnere og tapere. De siste årene, særlig etter århundreskiftet, har både Sverige og særlig Finland stadig vekk ligget helt i toppen av rangeringslistene. Denne plasseringen har imidlertid kommet etter mange år med sterk økonomisk vekst, og så sent som i 1998 var Finland på 15. plass på WEFs rangeringsliste. Siden 2001 har Finland vært rangert høyest på WEFs liste hvert år. Samtidig har veksten vært svakere i landet med de tusen sjøer, enn i OECD-området samlet sett.

Sverige har vært en annen yndling de siste årene, men lå på 19. plass så sent som i 1999 på WEF-listen. Med unntak av 1996 har veksten også i Sverige vært høy siden 1994, men landet ble i likhet med Finland rammet av at IT-boblen sprakk. Svenskene har opplevd en betydelig svakere vekst siden 2001. I likhet med Finland har også Sverige gjort det svært godt på WEFs rangeringer de siste årene; i både 2002, 2003 og 2004 kom landet på 3. plass blant OECD-landene.

..eller kriser

Asia-krisen rammet mange av økonomiene i øst-Asia høsten 1997. Av landene som ble hardt rammet er det bare Sør-Korea som er medlem av OECD, og derfor det eneste som er med i Ukebrevets beregninger. Det er likevel interessante ting å hente her. Thailand ble rammet først, sommeren 1997. Også Indonesia, Malaysia, Filippinene og Sør-Korea opplevde kraftige økonomiske tilbakeslag, fra sommeren og høsten samme år. Det ville være synd å si at Asia-krisen på noen måte ble forutsett. I IMDs rangering for 1997 hadde de fleste av disse landene faktisk rykket opp, i forhold til plasseringen året før. En så dyp krise som rammet så raskt ble snart fanget opp, og alle landene rykket ned de påfølgende årene. Filippinene og Indonesia har rast henholdsvis 40 og 50 plasser på rangeringen siden toppåret 1997. Det kraftige fallet kan til dels tilskrives at stadig flere land rangeres.

Et trekk som springer en i øynene når man studerer rangeringslistene i dag, er den svake posisjonen til de nye økonomiske verdensmaktene Kina og India. På listen til WEF har begge landene falt betydelig siden tidlig på 1990-tallet. Men som vi har sett: Dette er heldigvis ikke noe tegn på en mørk fremtid, snarere det motsatte.

Tekstboks:

Mandag Morgens beregninger

Mandag Morgen har sett på samtlige rangeringer som IMD har gjort etter 1992, og alle World Economic Forum har gjort etter 1994. Disse rangeringene er sammenliknet med BNP-veksten i alle OECD-landene i samme periode. Ukebrevet har beregnet gjennomsnittlig rangering over henholdsvis fire og seks år, og sammenliknet denne med hvor godt de ulike landene har gjort det økonomisk, målt ved BNP-veksten. For hver rangeringsperiode er både sammenfallende og etterfølgende vekstperiode undersøkt, for å avdekke om institusjonene tenderer til å finne gårsdagens eller morgendagens vinnere. For begge institusjonene er det en sterk tendens til å utpeke gårsdagens vinnere. For å plukke ut de nasjonene med sterkest vekst i fremtiden, ville pilkast vært en minst like pålitelig metode (se figur). Faktisk tyder beregningene på at pilkast ville vært bedre. En oversikt over beregningene ligger her på Ukebrevets hjemmesider. De siste rangeringene er tilgjengelig på institusjonenes sider:

www02.imd.ch/wcc og www.weforum.org/gcr.