Pronova-sjefen utfordrer oppdrettsnæringen: Lag førsteklasses laks med rent fôr

Norge kan bli en ledende nasjon på utnyttelse av helsebringende omega-3-produkter. Men da må oppdrettsnæringen sørge for at fôret den gir laksen er helt rent, mener toppsjef Egil Bodd i Pronova Biocare, selskapet som nå opplever en eventyrlig vekst med lege- og næringsmidler basert på omega-3.

Omega-3 assosieres fortsatt først og fremst med laks, og i den raskt voksende omega-3-industrien er det forundring over og misnøye med at laksenæringen med jevne mellomrom påfører sin egen bransje, og Norge, dårlig reklame. «Jeg er forbauset over at laksenæringen ikke er mer opptatt av at norsk laks skal være renest mulig. Næringen vet at laksen ikke er helt ren, og den må nå sørge for at vi får systemer for produksjon av fisk av best mulig kvalitet,» sier Bodd til Mandag Morgen. Derfor tar han nå til orde for at staten stiller krav om at all fiskeolje som går til fiskeoppdrett må renses.

Norsk oppdrettslaks fôres med urenset fiskeolje. Det er fullt lovlig. Men dersom omega-3 skal beholde sin troverdighet som helsebringende, må fiskeoljen renses, mener Bodd. Omega-3 har troverdighet som fiskeoljen som forhindrer hjertelidelser og uten bivirkninger gir oss alt fra bedre hukommelse til mykere ledd. Pronova Biocare har allerede utviklet og patentert en renseteknologi som dokumenterer at det er mulig å fjerne så godt som all miljøgift i fiskeoljen.

Bodd er opptatt av at norsk laks skal ha førsteklasses kvalitet og reflektere bildet av at Norge står bak topp produkter med utgangspunkt i rene råvarer. Derfor er det helt avgjørende i denne sammenhengen at fiskeoljene som brukes i laksefôret må være rene; det vil si renset for de miljøgiftene som finnes. For selv den mest naturlige fiskeolje, fremstilt av vill fisk, inneholder miljøgifter.

Oppdrettsnæringen er ifølge Bodd godt kjent med at det finnes teknologi for å rense fiskeoljen, men hittil har ikke det vært interessant – av kostnadsmessige grunner. «Dette er strutsepolitikk,» sier Bodd.

Om Norge skal utvikle næringer basert på marine råvarer, der målet er å kapitalisere helsegevinsten i fiskefettsyrene og andre marine næringsstoffer, kan det opplagt skape problemer dersom oppdrettsnæringen ikke får laksens omdømme under kontroll. For forbrukerne har det til nå vært ukjent at vår viktigste kilde til omega-3, laksen, fôres med urensede fiskeoljer og et fiskemel som også inneholder miljøgifter. Norske forbrukere har hatt en nærmest blind tillit til norske produkter, og så lenge lakseprodusentene har fått godkjent av matmyndighetene, er det få spørsmål som har blitt stilt.

Renser ikke fôret

«Det foregår ingen rensing,» bekrefter Cato Lyngøy, direktør for teknologi og biosecurity i Pan Fish overfor Mandag Morgen. Lyngøy understreker at dette er klarert i forhold til gjeldende regelverk for oppdrett av fisk her til lands. «Teknisk sett er det mulig å lage en helt ren laks, foret med renset fôr,» sier Lyngøy, men påpeker at norske lakseprodusenter lager den laksen markedet vil ha.

«Vi produserer laks med god sikkerhetsmargin til de krav som er satt til oss. Vi kan si det slik; om fartsgrensen er 80, så kjører vi i 60,» sier Lyngøy. «Vi mener vår fart er ansvarlig, mens de amerikanske forskerne som angriper næringen mener at vi bør kjøre i 20,» sier han (se Ukebrevet nr. 1, 2006).

Næringen er under kontinuerlig press, både økonomisk og økologisk. Dersom oppdrettsnæringen skal vokse må andelen marine råstoffer i fôret reduseres. Det er både oppdrettsnæringens økonomer, Verdens matvareorganisasjon FAO og den internasjonale miljøbevegelsen enige om. Planen er å erstatte fôr fremstilt av marine råstoffer med vegetabilsk fôr. Resultatet blir lavere fôr-kostnader og mindre press på den marine næringskjeden, men et lavere omega-3-innhold. Det vil si en mindre attraktiv laks.

«Vi arbeider med hvordan vi skal løse dette problemet, og det er sannsynlig at omega-3-innholdet i laks vil synke i en periode,» sier Lyngøy. Han sier at det er laksens omega-3-nivå som har vært med på å gjøre fisken til en viktig ingrediens i kostholdet, og at det er viktig at omega-3-verdiene opprettholdes, men at det gjøres på en måte som ikke utfordrer bærekraften i det marine økosystemet. Det forskes på forskjellige muligheter, og innen en periode på tre til fem år håper Lyngøy at det er utviklet et vegetabilsk fôr med tilfredsstillende omega-3-verdi. Laksens helsegivende effekt er i vesentlig grad knyttet til omega-3, en fettsyre som viser seg å ha utallige gode egenskaper; fra å utvikle spedbarns hjernefunksjoner til å hjelpe mot senilitet.

Lyngøy er kjent med at Pronova har utviklet en egen teknologi for rensing av fiskeolje, men for Pan Fishs vedkommende har det aldri vært aktuelt å innlede noen form for samarbeid. Så lenge lakseprodusentene lager en fisk som myndighetene godkjenner, mener Lyngøy at dette ikke er et spørsmål om matsikkerhet.

«Dersom vi begir oss inn på å rense fiskeoljen som skal brukes i produksjonen, strekker vi oss lenger enn forskriftene krever. I dag er ikke det aktuelt. Det betyr likevel ikke at dette ikke er mulig å få til. Det er et kostnadsspørsmål, og jeg utelukker ikke at vi kommer til å se på dette i fremtiden,» sier Pan Fish-direktøren.

Lyngøy peker også på at næringen produserer en fisk med betydelig mindre andel miljøgifter enn det som ble målt da de amerikanske forskerne bak artiklene i Science og Journal of Nutrition tok sine prøver. Dette skjedde i 2001, mener Lyngøy. Han tror ikke rensing av fiskeoljen blir aktuelt med det første. «Vi tetter de største hullene i båten først,» sier Lyngøy.

Et renseanlegg, noe Mandag Morgen kjenner til har vært luftet i næringen, anslås å kreve en første investering på fra 150 til 200 millioner kroner. Det er også et åpent spørsmål om det vil holde med ett anlegg, eller om det vil være hensiktsmessig å bygge flere, alt avhengig av hvor fisken som skal brukes til fiskeolje kommer fra. I dag brukes det fisk fra både Stillehavet og Atlanterhavet, og nordatlantisk fisk inneholder mest miljøgifter, og krever dermed grundigst rensing.

«Dersom det av markedsmessige hensyn skulle være ønskelig å sette ned nivået ytterligere for hva som er de tillatte grenseverdier i fiskefôret, må næringen selv ta initiativet til dette,» sier fiskeriminister Helga Pedersen til Mandag Morgen.

Omega-3-boom

Snart 40 år etter at den danske forskeren Jørn Dyerberg kartla sammenhengen mellom fiskefettsyrer og fraværet av hjerte- og karsykdommer hos eskimoer på Grønland, er kapitaliseringen av omega-3 fortsatt i sin spede begynnelse. Det forventes riktignok at omega-3-kampen starter for alvor nå, i og med at stadig flere ser helse som et marked. «Vi er ikke engang kommet frem til slutten av begynnelsen,» sier Egil Bodd om utviklingen i omega-3-markedet.

I løpet av få år har Pronova, med sin egen hjertemedisin Omacor basert på fiskeolje, skapt seg et stort navn internasjonalt. Rett før jul inngikk Pronova en gigantavtale i Japan. I tillegg har bedriften en rekke produkter under utvikling, både legemidler og kosttilskudd. Pronova omsatte i 2005 for omlag 800 millioner kroner, og med suksess i både Japan og USA, er bedriften toneangivende i det internasjonale omega-3-markedet. Omsetnings- og resultatveksten var smått utrolig i 2005 (se figur).

Her hjemme produseres det et stort antall kosttilskudd med omega-3. Möller Collett er markedsleder. Produsenter av norske basisvarer, blant dem Tine, har forlengst forsterket en mengde av sine produkter med omega-3, og alt fra egg til snacks leveres nå tilsatt vår tids sunne fett.

Bodd har ikke registrert noen interesse fra laksenæringen om å være med på å utvikle spesifikke omega-3-produkter. Det har heller ikke Ellen Damhaug Scheel, informasjonssjef i Möller Collett. Hun er ikke redd for at diskusjonen om miljøgift i laks vil virke inn på synet på omega-3-produktene. «Alle våre produkter fremstilles på olje fra torsk, vill torsk, og fiskeoljen vi bruker gjennomgår flere omfattende renseprosesser,» sier hun. Hun opplever at Möller Collett går klar av den kritikken som rammer oppdrettsbransjen.

Damhaug Scheel forstår at oppdrettsnæringen ikke har engasjert seg i det utvidede omega-3-markedet, og i motsetning til Bodd ser hun ingen useriøse aktører i markedet. Det kan ha en sammenheng med at Möller Collett er norsk og nordisk orientert, med Baltikum som definert vekstområde, mens Pronova i større grad orienterer seg i et internasjonalt marked. Bodd anslår omega-3-markedets totalverdi til om lag 10 milliarder kroner, der Nord-Amerika utgjør halvparten. «Ikke alle som kaster seg på omega-3-bølgen er like seriøse,» sier Bodd, som samtidig understreker at de useriøse ikke er norske.

«Det er riktig at oppdrettsnæringen ikke har vært opptatt av å bidra sammen med andre partnere i denne sammenhengen,» sier avdelingssjef Knut A. Hjelt ved FHL Havbruk i Trondheim. Han ser at samarbeidet mellom fiskeoppdrettere og for eksempel legemiddelindustrien kan økes med gjensidig gevinst.

I løpet av 2005 ble det registrert 371 nye matvareprodukter med omega-3 globalt, ifølge en oversikt fra Mintel.com. I middelhavslandene er interessen for omega-3 økende, mens det skandinaviske markedet nærmest er mettet.

Dyerberg er glad for at omega-3-kunnskapen endelig kapitaliseres, men han sukker likevel over at det har tatt så lang tid før omega-3, laksens «added value», ble et begrep for alle, og noe som ble brukt aktivt for å stimulere folk flest til å spise mer fisk. For fisk er uomtvistelig sunt, mener han, og fiskemåltidene er den beste måten å få i seg omega-3 og andre viktige stoffer som forskjellige fiskeslag er rike på. «Helt fra jeg gjorde mine første funn rundt 1970 hadde jeg kontakt med fiskeriindustrien og den gryende oppdrettsbransjen, men ingen var virkelig interessert i omega-3. I alle fall ikke i å kapitalisere den kunnskapen jeg ville gi dem,» sier Dyerberg.

I slutten av november i fjor ble han tildelt «The Swedish Seafood Award», prisen som Svensk Fisk er i ferd med å gjøre til den maritime gastronomiens Nobelpris. Han fikk prisen for sitt arbeid med å sette vitenskapen på sporet av sammenhengen mellom kost og helse, og tildelingen viser at det gastronomiske miljøet nå er svært opptatt av matens opprinnelse, ekthet og helsegevinst.

Et nasjonalt satsingsområde?

Fra midt på 1990-tallet har omega-3-interessen økt med rekordfart verden over, og Pronova-direktøren mener at Norge kan bli en ledende omega-3-nasjon: «Men da må Norge bruke penger fra den svarte skitne Nordsjø-oljen til en satsing på utdanning og forskning innen feltet. Skitten olje kan gi penger til ren livgivende olje,» sier Bodd. Han ser det som avgjørende at norsk laks, selve omega-3-symbolet, fremstår så ren som mulig. Det betyr i klartekst at det må stilles andre krav til oppdretternes fôr enn det gjøres i dag, og i denne sammenhengen synes Bodd det er på sin plass å tilkalle hjelp fra staten.

«Jeg er ikke den som roper på staten i tide og utide, men her kan staten spille en rolle som har nasjonal betydning,» sier han. Et krav fra myndighetene om rensing av all fiskeolje som går til fiskeoppdrett burde gå hånd i hånd med økt forskning. Om dette skulle kreve en milliard eller to, vil det etter Bodds mening være vel anvendte penger. Selv om Bodd representerer et firma med både ren fiskeolje og egnet teknologi, understreker han at uttalelsene ikke må tolkes i en salgssammenheng.

Egil Bodd mener det er fullt mulig å overføre resonnementer knyttet til produksjonen av Omacor til produksjonen av laks. Målet må være å lage det best mulige produktet, og at det vil lønne seg å være best. Selv om både produksjon og varen i seg selv blir dyrere. I helsesammenheng nytter det ikke med en godt-nok-holdning.