Annonse
Næringsliv
Pumper muskler
Matkonsernet Rieber & Søn har vokst seg store. For første gang er selskapet nå større i utlandet enn hjemme. Men gullgruven i konsernet ligger mellom fjellene nordøst for Bergen.
Annonse
Vannrett regn pisker ned mellom fjellene i Indre Arna nordøst for Bergen. I tåkehavet midt i ingensteder ligger hjertet i matkonsernet Rieber & Søn, Toro-fabrikken. Toro står for mer enn halvparten av inntjeningen i Rieber.SE HVA SOM SKJERRieber er nyhet i avisene denne morgenen. Det spekuleres i om storebror Orkla nok en gang prøver å få kloa i sin lillebror i vest. De ansatte på Toro har fått med seg morgenens nyhet. Foreløpig kan de ikke gjøre annet enn å diskutere saken, vente og se hva som skjer. Produksjonen av supper, sauser, vaffelrøre og Bergensk Fiskesuppe går som vanlig.Forrige gang spekulasjonene gikk om Orkla, i 2003, mobiliserte bergenserne og slo ring om sitt tradisjonsrike matkonsern. Bergens store sønn, Trond Mohn, var en av dem som kjøpte Rieber-aksjer for å holde Orkla unna Vestlandets hovedstad. Orkla fikk tak i drøyt 14 prosent av aksjene den gang. Nå skal konsernet igjen ha hamstret aksjer, ifølge morgenpressen. Samtidig har Rieber-familien kjøpt seg opp til rundt 50 prosent i sitt eget selskap. Det store spørsmålet er hva som skjer videre. Avisene skriver at Rieber er i spill.På hovedkontoret i Bergen sentrum sitter konsernsjef Asbjørn Reinkind. Han vil ikke spekulere i hva som kan komme til å skje på eiersiden.- Vi må bare forholde oss til det som måtte komme og fortsette å drive godt og utvikle aksjonærverdien, sier Reinkind.Det kan bli en utfordring å få fram riktig prising og verdiene i selskapet med få store aksjonærer og én så stor og dominerende eier som Rieber-familien nå blir. Det innrømmer han.- Det blir mer krevende, sier Reinkind, men han vil heller snakke om muligheter enn ulemper.VIL VOKSE- Er du børsnotert, gir det større mulighet til å kjøpe opp andre bedrifter, ikke minst familieeide som det er mange av i denne bransjen, sier han.Oppkjøp har vært og er en av Riebers hovedstrategier. Siden 2001 har det børsnoterte bergensselskapet vokst kraftig. I dag teller Rieber & Søn 3750 ansatte og 22 fabrikker, i sju land, Sverige, Danmark, Tsjekkia, Nederland, Polen, Russland og Norge. Drøyt 1000 ansatte befinner seg i Norge. Cirka 400 av dem på Toro-fabrikken i Arna.Netto-omsetningen i Rieber er økt med over 40 prosent de siste fem årene, til 3,1 milliarder i tredje kvartal i år. Veksten har skjedd både organisk (vekst i eget selskap) og gjennom oppkjøp.- Vi har et klart mål om å bli større, sier Reinkind. Størrelse er veldig viktig for å sikre konkurranseevnen og lykkes, mener han og regner med en omsetning i konsernet på seks milliarder om ikke altfor mange år.I 2006 har bergenskonsernet vært på handletur i flere land og kjøpt til sammen fem bedrifter.I høst kjøpte Rieber & Søn nederlandske Rinjhot Onion Products. Bedriften produserer sprøstekt løk og løkringer. Rinjhot selger sine produkter i 28 land. Gjennom oppkjøpet øker Riebers omsetning med bortimot 124 millioner kroner årlig.Et annet kjøp av året, er den svenske kakeprodusenten Frödinge. Smålandsbedriften er stor på frosne kaker og kjent for sin ostekake. Frödinge omsetter for godt over 300 millioner kroner årlig og er markedsledende i Sverige. I februar blir de svenske frossenkakene å finne i norske dagligvarebutikker.For første gang i Riebers historie har konsernet større salg i utlandet enn her hjemme.SMAKEN ER FORSKJELLIGAsbjørn Reinkind er stadig på jakt etter oppkjøpskandidater.- Vi kjøper ikke for å kjøpe, men vi må ha litt størrelse i de markedene vi går inn i. Det gir oss bedre forbrukerinnsikt og bedre kontakt i dagligvarebutikkene. Og det gir oss ikke minst mulighet til å tilby samme varekategori i flere land, sier Reinkind. Det er stordriftsfordeler i produksjon og distribusjon han snakker om. Og større innflytelse over hylleplasseringen i dagligvarebutikkene.Reinkinds frierferd går til bedrifter med sterke merkevarer. Men nummer EN-bedriftene er ikke bestandig til salgs. Det har Reinkind erfart.- Hvis vi ikke får kjøpt markedslederen, kjøper vi nummer to, utvikler og løfter produktet selv og tar opp konkurransen om førsteplassen, sier Reinkind. Målet for Rieber er å ha det ledende merket i sine varekategorier.- Vi bruker mye tid og penger på å teste og utvikle produktene våre. Hadde vi sluttet med det, hadde vi kunnet kutte kostnadene med mange hundre millioner. Men det er helt nødvendig å være innovativ hele tiden for å holde liv i en merkevare. Alle produktene fra oss skal være best og holde seg best på smak. Og vi forsøker å strekke gode merkenavn over i nye varekategorier, sier Reinkind.Men det er ikke fullt så enkelt som det høres ut.- Noe av utfordringen er å definere lokale smakspreferanser og særegenhet mot det å samkjøre og overføre de ulike konseptene mellom landene, sier Reinkind.Folks smak er forskjellig fra land til land. Derfor er det viktig å tilpasse smakene til det landet der produktet selges. Kakemikser kan ha samme innpakning i Norge og Tsjekkia, men være søtere i ett land enn et annet. Og det er ikke sikkert norske ganer vil ha like mye krydder i Toros Indiske tikka masala, som polakkene.- Vi har som mål å være Lokal taste champion eller lokal smaksleder, i de markedene vi er, sier Reinkind.Tilpasset det lokale markedet var Rieber til de grader i Bergen da Brann spilte mot Rosenborg i tippeligafinalen i begynnelsen av november. Toro lagde en egen fotballkake til hjemmelagets tilhengere, med teksten Heia Brann på pakningen. Trønderen og Rosenborg-supporteren Asbjørn Reinkind var ikke helt enig i den gimmicken.RASK MATRiebers vekststrategi handler ikke bare om å kjøpe andre. Reinkind skal kapre større del av markedet. Målet er 2,5 prosent organisk salgsvekst i året. Nylanseringer, større utvalg og nye smaker skal lokke forbrukere rundt om i verden til å kjøpe Riebers produkter. En ting Reinkind tror forbrukerne kommer til å etterspørre mer og mer framover, er det han på godt norsk kaller convenience, eller ferdigtilberedte middagsretter eller kaker. Fra å være en tørrvareprodusent lager Rieber nå produkter ved hjelp av mange ulike konserveringsformer. I september 2006 lanserte Toro en hel serie ferdigretter med middagsmat under vignetten TORO Velbekomme.- Vi har tatt tak i kjente produkter, hverdagsmat, men gjort dem raskere å tilberede, sier Reinkind.Bearbeidede produkter gir også leverandører som Rieber lettere innpass i dagligvarekjedene.- Det er kampen om hylleplassen det handler om, sier Reinkind.I Polen ser Reinkind store markedsmuligheter på salgssiden framover. Dagligvarebransjen i landet er i full omstrukturering. Flere og flere store kjeder er i ferd med å spise seg inn i markedet, som til nå stort sett har bestått av små enkeltkjøpmenn på hjørnet.Rieber skal både vokse og slankes i 2007. 150 millioner i kostnader skal kuttes og antall ansatte skal reduseres med 200. Siden 2002 er 10 fabrikker i Rieber-riket lagt ned og produksjonen mer samlet på færre anlegg. Toro består og blir værende i Norge. Det er Reinkind sikker på.- Men hvis vi skal produsere næringsmidler i Norge, er automatisering helt nødvendig, mener han.FOLKETOMTFabrikksjef Jan Arne Vevatne driver et hypermoderne anlegg. Siden fabrikken i Arna ble etablert i 1967, er den utvidet ni ganger til dagens 43.000 kvadratmeter. Det er automatisert og investert for over 400 millioner de siste åtte årene.- Nå etter en fase med automatisering, må vi igjen sette fokus på menneskene her. Vi har glemt dem litt i det siste, sier Vevatne og forteller at de har satt i gang et stort prosjekt ved fabrikken med arbeidstittelen «Troen på mennesket» TPM. Men til tross for at 320 mennesker jobber i produksjonen på skift, er det langt mellom hvert levende vesen inne i de store hallene.- Her er den typiske Toro-ansatte, sier fabrikksjef Jan Arne Vevatne og stopper ved en av de mange datamaskinene.Produksjonen hos Toro starter i råvaremottaket. Gigantiske sekker er stablet på hyller i metervis oppunder det høye taket og langt innover. Sekkene inneholder krydder fra fremmede land og tørkede råvarer. Krydderet og råvarene kommer til Arna fra India, Kina, Taiwan, stort sett fra alle verdenshjørner. Toro bruker rundt 450 ulike råvarer i sine 700 oppskrifter. Jan Arne Vevatne forteller om testing og kontroller av alt som kommer inn. Det skjer på et eget laboratorium på fabrikken. Rieber har aldri opplevd en e-colisak, slik Gilde har vært igjennom.- Omtrent hver måned får vi besøk av en stor kunde som reviderer og kontrollerer oss, forteller Vevatne.Fra råvaremottaket vandrer vi (og det tar en stund) inn i fabrikkens høyrisikosone. Toro er hjertet i Rieber-konsernet. Nå er vi i hjertet av fabrikken, ifølge Vevatne.- Her lager vi våre egne smaksprofiler, grunnsmakene. Vi koker og tørker kjøtt, kylling og fisk på en sånn måte at mest mulig av smaken beholdes, sier han. Det er i dette rommet alle hemmelighetene befinner seg. Til sammen hundre smaksingredienser.Råvarene og smaksingrediensene oppbevares i 60 digre siloer, lenger inne i fabrikken. En og annen levende ansatt passerer på en truck nå og da, ellers er det fremdeles bare maskiner og metall og se.ROBOT OG JULEGRØTMen så: Flere robottrucker på over to ganger mannshøyde kjører hit og dit. Vi må gå av veien for de kjører rett på samme hva de støter på for å nå til postene de er forhåndsprogrammerte til.Først durer de bort til en ende av lokalet og henter hver sin container. Så kjører de til et lokk i taket, stiller seg under, skrur lokket av selv og venter på å bli fylt av en smaksingrediens. Ingrediensene befinner seg i hver sin silo i etasjen over. Robottruckene har det travelt mellom postene, men ikke så travelt at de kolliderer med hverandre. En fylles av tomatsuppeingrediensene, en annen av Bergensk Fiskesuppe. De holder på når vi kommer og når vi går, uten verken røykepause eller dobesøk.Endelig møter vi mennesker av kjøtt og blod. I kontrollaboratoriet er kvalitetsingeniør Steinar Nuland i full gang med å kvalitetssikre at årets julegrøt holder mål. Nuland smaker og spiser hele arbeidsdagen. Og det er ikke som med vin. Alt må svelges. Det går greit med julegrøten.- Det verste jeg vet er tang og tarepulver, sier Nuland med en grimase.- Man er nødt til å svelge for å få alle smakene med seg, legger han til.Fra maskin til maskin, forteller Vevatne om kompliserte prosesser og høyteknologiske løsninger. Hver maskin har sin historie og rolle i den omfattende produksjonsprosessen, helt fram til de ulike produktene kommer ut på samlebånd i sin riktige innpakning.Forventet omsetning 2006 er 4,2 mrd
FAKTA: | |||
2006* | 2005 | 2004 | |
Driftsinntekter | 3,0 mrd | 3,5 mrd | 3,4 mrd |
Driftsresultat | 302 mill | 258 mill | 348 mill |
Resultat før skatt: | 274 mill | 230 mill | 319 mill |
- Til og med tredje kvartal 2006