Samfunn

I glideflukt over Tromsø. Byen har gode muligheter for å blant annet å utvikle opplevelsesnæringene.

Råd til Tromsøregionen: Kompetanse, innovasjon og infrastruktur

En ny rapport anbefaler økt samhandling mellom kommunene i Tromsøregionen for å styrke betingelsene for innovasjon og næringsutvikling i fremtiden. Forskerne foreslår spesielt en videre satsing innenfor matproduksjon og opplevelsesnæringer.

Publisert Sist oppdatert

Utbyggingen av Tromsø over flere år som landsdelssenter gjennom etablering av en rekke ulike statlige institusjoner, som sykehus, universitet og fylkeskommunal administrasjon, har bidratt til en rekke positive spiraler (ringvirkninger) i Tromsø, som også har gitt sysselsettingsvekst i privat sektor og befolkningsvekst. Slik har byen blitt en ”magnet” i forhold til næringsliv og befolkning. Samtidig har utviklingen i omlandskommunene generelt sett vært svakere.

Det er i rapporten Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen (NIBR-rapport 2015:4) at forskerne trekker frem flere fokusområder som kan styrkes i Tromsøregionen gjennom økt samhandling mellom kommunene. Det vil igjen påvirke betingelsene for innovasjon og næringsutvikling. Ved blant annet å utnytte den komplementariteten som finnes mellom sentrum og omland bedre kan man også utnytte tilgjengelige ressurser bedre. I rapporten trekker man blant annet frem følgende:

  1. Satse på eksisterende ressurser, næringer og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensialer i by og omland
  2. Styrke entreprenørskap, innovasjon og omstillingsevne i næringslivet i by og omland
  3. Styrke regionalt innovasjonssystem (samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, mellomliggende organisasjoner, virkemiddelaktører)
  4. Styrke regional samfunnsutvikling i videre forstand (areal- og transportutvikling, tjenestetilbud, bostedsattraktivitet, lokalsamfunnsutvikling, synliggjøring utad etc.)

I regionen inngår fem kommuner, som foruten Tromsø omfatter Karlsøy, Balsfjord, Storfjord og Lyngen.

Arbeidsledigheten er generelt lav, og de siste ti årene har sysselsettingsveksten vært vesentlig sterkere enn befolkningsveksten. Det må derfor legges til rette for å ta i mot nye innbyggere, enten utenfra eller ved å begrense fraflyttingen. Utviklingen på boligmarkedet (økt boligbygging), både i sentrum og omland, og bedret infrastruktur, både i og ut av regionen, er områder som bør sees i sammenheng med potensialet for nærings- og befolkningsvekst.

Kompetanse og innovasjon

Forskerne anbefaler at man har et strategisk fokus på klynge- og nett-verksutvikling på områder der regionen har spesielle fortrinn og potensialer, særlig innenfor matproduksjon og opplevelsesnæringer. i regionen foruten ulike typer FoU- og kunnskapsintensive næringer, særlig i Tromsø med tilkoplinger til enkelte lokalmiljøer og bedrifter i omlandet.

Rapporten slår også fast at det kan være behov for å utvikle regionalt kompetansenettverk og møteplass for gründere og potensielle gründere og nyetablerere i by- og omlandskommunene. Her kan kommunene, i samarbeid med andre virkemiddelaktører, være pådrivere i arbeidet med å utvikle og tilpasse slike strukturer, og vurdere de nye strukturene nærmere i forhold til etablerte tilbud og organisasjoner. Et konkret tiltak vil være å utvikle et regionalt investeringsfond. I dag er det generelt mangel på lokal risiko- og investeringskapital i en region med mange små bedrifter og entreprenører med små ressurser.

Byregionprogrammet er et program initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), der 33 byregioner deltar. Gjennom bedre samhandling med omkringliggende kommuner er tanken at dette vil kunne øke byregionens vekstkraft samlet sett.

Powered by Labrador CMS