Samfunn

En fersk studie viser at Norge må finne og utdanne tusener av personer med kunnskaper om IKT-sikkerhet det kommende tiåret.

Rapport: 4.100 eksperter på datakrim i manko i 2030

Alt i dag mangler Norge 2.000 eksperter på hacking og datakriminalitet. Underskuddet på fagfolk vil doble seg det neste tiåret, ifølge fersk studie.

Publisert Sist oppdatert

For første gang er det gjort en konkret framskrivning av tilgang på og behov for IKT-sikkerhetskompetanse i Norge.

Basert på framskrivninger av tilbuds- og etterspørselssiden vil det i år 2030 være en etterspørsel etter personer med slike kunnskaper på vel 15.000, mens tilgangen samme år vil være på knapt 11.000.

– Dermed vil det i år 2030 være et gap på 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse, heter det i rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– For å lukke dette gapet må tilbudssiden økes med vel en tredel, eller nærmere 37 prosent, konstateres det.

IKT-sikkerhet berører alt fra identitetstyverier og dataangrep mot enkeltpersoner, til store anslag mot systemviktige institusjoner som angrepet mot Helse Sørøst nylig.

– Vi har en manglende bevissthet og kultur i det norske samfunnet som det tar tid å endre. Vi undervurderer både den faren vi som enkeltmennesker blir utsatt for, og faren for store angrep mot systemene våre, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet til NTB.

Utdanne flere

I rapporten kommer det fram at Norges behov for eksperter på IKT-sikkerhet er omtrent på linje med behovet i Sverige, Danmark og Nederland.

Rapporten trekker opp en rekke anbefalinger til hvordan Norge kan fylle kompetansegapet:

  • Utdanne flere personer med kompetanse på IKT-sikkerhet, både generalister og spesialister.

  • Utjevne kjønnsforskjeller innen IKT ved å rekruttere flere jenter, samt innføre IKT-sikkerhet og IKT tidligere i skoleløpet.

  • Styrke eksisterende forskningsmiljøer og bygge opp nye.

  • Vurdere å bruke eksterne undervisere, fra næringslivet eller myndighetene, i høyere utdanning mer enn i dag.

  • Etter- og videreutdanning for å minske kompetansegapet.

Rapporten viser i tillegg til at det kan skapes mange private arbeidsplasser innen IKT-sikkerhet.

– Manglende bevissthet

Sættem viser til at regjeringen har tatt flere grep for å styrke arbeidet med IKT-sikkerhet, blant annet innen politiet og Forsvaret.

Samtidig har regjeringen økt antall studieplasser, og Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg «lære hele livet» ser på behovet for IKT-kompetanse. En revidert langtidsplan for forskning og utvikling er dessuten rett om hjørnet.

– Vi må ha flere som tar IKT-utdanning og sikkerhetsutdanning. Jeg mener det også må legges langt større vekt på etter- og videreutdanning for mennesker som allerede er i arbeidslivet. Der må vi legge inn mer energi enn vi har gjort hittil, sier statssekretæren.

Privat-offentlig samarbeid

Å komme tidligere i gang med IKT-opplæring er et annet nøkkelpunkt, mener han.

– Vi må ta tak i dette nedover i grunnskolen. Det er stort rom for å få flere jenter til å bli engasjert i dette, sier Sættem.

I rapporten legges det fram studenttall som viser at skjevfordelingen mellom kjønnene er like stor som for 10–20 år siden og faktisk noe økende.

– Vi må nok også på en helt annen måte tenke at private og offentlige virksomheter må spille på lag rundt IKT-sikkerhet. Det skyldes at denne kompetansen er veldig spesialisert, og at ressursene er begrenset.

Powered by Labrador CMS