Rapport: Klimarisiko må inn i samfunnsplanleggingen

Hvis du sitter i kommunestyret – hvilken kunnskap skal du legge til grunn for å fatte riktige beslutninger som minsker risikoen for dyre, gjentagende skader på grunn av stadig mer ekstremvær og overvann?

Det er blant spørsmålene som stilles i en ny rapport fra Norsk klimastiftelse. Rapporten belyser hvordan klimarisiko bør legges til grunn for investeringsbeskyttelse og samfunnsplanlegging.

Det er første gangen man i Norge har presentert en rapport som går så tydelig i retning av å undersøke risiko-perspektivet ved klimaendringer.

Tidligere har blant annet sentralbanksjefen i Bank of England, Mark Carney satt risikotankegangen på dagsorden for finansindustrien i London.

Ifølge rapportens forfattere er det tre typer risiko man bør ha i med i alt planleggingsarbeid fremover:

• Fysisk risiko. Flom og ekstremnedbør gir store skader og ødelegger grunnlaget for næringsvirksomhet.
• Ansvarsrisiko. Dette omhandler den juridiske siden. Sitter man med ansvaret uten å gjøre noe, kan man bli saksøkt av skadelidende investorer.
• Overgangsrisiko. Strengere klimakrav og ny teknologi kan gi store endringer i etterspørselen etter en rekke produkter og tjenester. Mange selskaper og ressurser risikerer å tape verdi.

I rapporten vises det blant annet til et lederpanel med 101 deltagere hvor det går det frem at kommuner, små bedrifter og husholdninger er de samfunnsaktørene som er dårligst forberedt på skader knyttet til klimaendringer.

Åtte av ti paneldeltagere sier at kommuner er «dårlig» eller «svært dårlig» forberedt.

Samtidig mener deltagerne at vei og jernbane er sektoren som er mest utsatt for klimarelaterte skader i perioden frem mot 2030.

Tankegangen har ikke festet seg

Eksperter Dagens Perspektiv har snakket med tror ikke tankegangen om klimarisiko har festet seg ennå.

Avdelingsleder for plan og urbanisme, Per Einar Saxegaard, og avdelingsleder for energi og miljø, Sigrid Strand-Hanssen i Asplan Viak sier begge at de opplever at det er en vei å gå før klimarisiko gjenspeiles full og helt i samfunnsplanleggingen.

– Det er jevt over en utfordring, sier Saxegaard.

Strand-Hanssen opplever at man etter hvert har begynt å planlegge for faren for flom og nedbør, men at man kanskje ikke er tilstrekkelig opptatt av utslipp fra selve byggeprosessen.

– Vi kunne tenkt oss større oppmerksomhet rundt dette for å få ned utslippene. Offentlige bygg er på vei, men det går sakte, spesielt i valg av materialer, sier hun.

I dag er det fortsatt betong og stål som dominerer på byggeplassen, og det er også disse materialene som dominerer i utslippsstatistikken.

– Man kunne også tenkt mer på hvor man bygger, sier Strand-Hanssen. –Vanskelig grunnarbeid gir høye utslipp. Det tenker man sjelden på.