Næringsliv

Raufoss reddet av utlendinger

Raufoss var dømt til å dø av Staten. I stedet har det blitt Norges største industrikommune. Og det er utenlandske investorer som i stor grad står for satsingen.

Publisert Sist oppdatert
FAKTA: Raufoss Ammunisjonsfabrikk ble etablert i 1896. Det utviklet seg etter hvert en militær og en sivil del, først og fremst innen bildelproduksjon. Inntil for et drøyt år siden var staten hovedaksjonær, blant annet gjennom børsnoterte Raufoss ASA. Da var egenkapital tapt og underskuddene tresifrede. Oppsplitting og salg, blant annet til utenlandske eiere, har imidlertid fått virksomhetene til å blomstre igjen. I dag arbeider over 3000 ansatte i Raufoss Industripark. Det er rekord.

Du er gjennom nesten før du har kommet. Et lyskryss, et par bensinstasjoner og noen matbutikker. Skilt videre til Gjøvik. Et lite sted i en liten norsk dal. Bare å snu - du har allerede kjørt for langt.

- Likevel hender det vi får gjester. Representanter for verdens sjette største bilprodusent, Hyundai, har nettopp vært her. De likte det de så.

Sier direktør Ottar Henriksen i bildelselskapet Raufoss Technology. Selskapet er spesialisert på produksjon av hjulopphengere i aluminium, og leverer deler til verdens største bilprodusenter. Siste storkunde er nettopp Hyundai.

TUNG DAG

Stedet er Raufoss. I en årrekke ett av to sentre for norsk våpenindustri og ammunisjonsproduksjon, senere også storprodusent av bildeler, for kort tid siden på nippet til å dø. Kongsberg Våpen ble slått konkurs og virksomheten delt opp i et konglomerat av deler, det samme skjedde med Raufoss. Med Staten som hovedaksjonær og velsigner.

- Det er en tung dag for Raufoss, det er et gammelt hederskronet selskap som nå er besluttet nedlagt. Slik kommenterte styreleder Karl Glad beslutningen om å oppløse det tidligere så viktige industriselskapet og industrimiljøet en kald vinterdag i januar 2004. Egenkapitalen var tapt, underskuddene var tresifrede, skandalene var mange. Hundrevis av arbeidsplasser var truet.

REDDET AV UTLENDINGER

Nedleggelse og underskudd til tross, et drøyt år etter blomstrer industrien i den lille bygda. Det var kanskje ikke så tungt og trist likevel, at Staten ga seg.

- Vi lever i beste velgående, takket være utenlandsk kapital, sier direktør Henriksen og gliser. Han kom inn som leder for bildelselskapet i 1999, da lite veloverveide oppkjøpsraid i utlandet og en katastrofalt gal oppfatning av veksten i verdens bilsalg hadde kjørt selskapet ned i en gedigen bølgedal få trodde det skulle komme seg opp av.

Omlegging av driften og salg av virksomheter var imidlertid ikke nok til å få selskapet på beina igjen. I 2004 var det altså ugjenkallelig slutt, for bildelselskapet og de øvrige delene av Raufoss-konsernet.

Konsulenter ble engasjert for å markedsføre det som var igjen, med tanke på mulige nye eiere. Virksomhetene lå med brukket rygg, topp moderne fabrikker gikk med tap.

I fjor sommer fikk Henriksen og Raufoss Technology napp, da var allerede flere mindre enheter solgt til nye eiere. Det østerrikske milliardkonsernet Neuman Aluminium fattet interesse for den norske lettmetallteknologien, som baserte seg på aluminium i stedet for stål. Det så store muligheter i selskapet som på det tidspunktet besto av fabrikken på Raufoss og en tilsvarende i Canada. Salgsavtale ble underskrevet, en radikal omlegging var på gang.

ØSTERRIKE RINGER

Neuman Aluminium eier et trettitalls industriselskaper, med en samlet årsomsetning på vel 800 millioner euro. Selskapet er 100 prosent eid av tyskeren Cornelius Knop, industrieier i 6. generasjon.

- Vi var enige om å holde kjøpesummen hemmelig, sier Henriksen. Han er godt fornøyd med å få inn en privat eier, og har ikke noe negativt å si om at eieren ikke er norsk.

- Det nye eierskapet har ført til at driften er snudd helt på hodet. Mens Staten i liten grad gikk inn i den industrielle driften vår, rapporterer vi til Østerrike og den nye eieren hver mandag og fredag. Østerrikerne vil ha orientering om alt som skjer fortløpende, og de er kompetente på sitt område. Det er stor forskjell fra Staten som eier, sier han.

STATLIG INDUSTRIFALLITT

- Hvordan da?

- Vi trenger tett oppfølging for å sikre oss at vi satser riktig i et globalt marked, den oppfølgingen fikk vi ikke fra Staten. Et svært viktig spørsmål innen bilindustrien er hvordan europeisk bilindustri skal håndtere den økende konkurransen fra Asia. Neuman er markedsorienterte, noe som er helt avgjørende for å kunne satse riktig og å vite svarene. De er fornøyd med oss og mener vi har et stort vekstpotensial dersom vi driver på den rette måten, sier Henriksen.

Han mener Raufoss-industrien er et godt eksempel på siste rest av statlig, sosialdemokratisk industristyring her til lands.

- For styret, der både Karl Glad, Yngve Haagensen og ordføreren satt, var det viktig å diskutere forholdene for de ansatte og bedriftene og livet på Raufoss. Det er greit, men det kortsiktige forholdet mellom fagforeningene og styret ble for viktig. Hvordan vi skulle overleve på lang sikt var de ikke opptatt av. Neuman er også opptatt av de ansatte, men vurderer hele tiden hva vi har å tilby i et internasjonalt perspektiv, sier Henriksen.

- Og hva er det?

- Neuman ser at vi er et miljø med kompetanse innen bildeler som er helt i verdensklasse. Bilprodusentene vil ha lettere deler, våre hjulopphengere i aluminium er bygd på en teknologi som gjør det mulig å produsere dem stadig lettere. Vi er i ferd med å bli en av svært få produsenter i verden som kan levere et slikt produkt, sier han.

Det andre momentet er en hard grad av automatisering og robotisering av produksjonen.

ROBOTBYGDA

Raufoss Technology holder hus på det enorme, gamle industriområdet, Raufoss Industripark, dit et av Norges minst spektakulære skilt, det lille med de tre skrå trekantene med røyk, viser vei. Innenfor høye gjerder ligger bildelprodusenten sammen med et førtitalls andre bedrifter. Så stort er området at vi blir fraktet i bil fra et lokale til et annet etter å ha blitt behørig sjekket inn av vakten.

Fabrikken deres er helt og holdent rettet inn på produksjon av ett produkt; hjulopphengere. Et 80-talls ansatte vil i år produsere hjulopphengere til rundt 300.000 biler, dersom de holder skjema. Trailerlass med hjulopphengere går østover til Trollhättan og SAAB i Sverige, sørover til Opel i Tyskland, og til Fiat i Italia. Et liknende antall ansatte i fabrikken i Canada produserer tilsvarende til det amerikanske markedet.

På vår tur rundt i fabrikklokalene er det nesten ikke mennesker å se. Ingen har lenger jobben med å skru. Operatørene sitter enten ved dataskjermer og følger produksjonen eller de sitter ved samlebåndene og kontrollerer at ingen deler går gjennom med feil.

- I løpet av kort tid er driften rasjonalisert kraftig, noe som er helt nødvendig for å få ned kostnadene, sier direktøren. For to år siden var de 120 ansatte, nå er de 80. Robotene har tatt over produksjonen, de jobber tre skift bak sine metallgittere. Flertallet av de ansatte er ingeniører, mange arbeider med videreutvikling av produktet eller markedsføring av Raufoss Technology. Raufoss Technology omsatte i fjor for 411 millioner kroner, av det kom 210 millioner kroner fra driften ved Raufoss-fabrikken. Den norske delen hadde et overskudd på sju millioner kroner, den canadiske gikk med et noe større underskudd.

- Mange sier at norsk industri har priset seg ut, dere var selv et eksempel på ulønnsom drift. Hva er strategien for en lønnsom, norsk drift?

- Vi skal være konkurransedyktige innen vår nisje. Det forutsetter at vi hele tiden legger vekt på det innovative, at vi hele tiden bruker penger på videreutvikling og at vi har det beste produktet. Det forutsetter også at produksjonen overtas av roboter og at det brukes mye ressurser på automatisering. Det er eiernes filosofi og vår strategi, sier Henriksen.

Verdens største bilprodusent, GM, er selskapets største kunde, et forhold som har vart gjennom flere år. GM lånte Raufoss-selskapet 150 millioner kroner til å bygge en moderne fabrikk i Canada, det var GM som sto for markedsføringen av Raufoss da konkursen var et faktum. Gjennom GM har Raufoss fått SAAB, Opel og Fiat på kundelista. En ny avtale med Hyundai vil bringe dem et langt skritt videre.

- Hva var det som gikk galt, dere var et milliardkonsern på det største?

- Da globaliseringen skjøt fart på 90-tallet, var strategien å vokse i størst mulig tempo. Kapitalen ble brukt på å kjøpe selskaper og vokse i utlandet, bortsett fra den nye fabrikken ble det brukt lite på å utvikle nytt her hjemme. De to fabrikkene våre er basert på produksjon av deler til 700.000 biler i året, vi utnytter dermed ikke mer enn knapt halvparten av kapasiteten. Analysen som ble lagt til grunn baserte seg på et bilsalg på verdensbasis som var det dobbelte av det faktiske salget. GM skulle ikke ha så mange bildeler som det de norske hadde kalkulert med. Det måtte gå galt, det var altfor stort, sier Henriksen.

Utgangspunktet var et selskap som på det meste hadde en omsetning på over tre milliarder kroner, samtidig som pengene rant ut. Henriksen fikk jobben med å selge unna utenlandske selskaper som gikk med underskudd, og å satse på det området der selskapet kunne ha noe å hente, hjulopphengere.

- Dere har fått kontrakt med Hyundai i Korea, et selskap som gjerne ser at underleverandørene er lett tilgjengelig. Vurderer dere muligheten for å flytte produksjon til Asia, der arbeidskraften er langt billigere enn den norske?

- Koreanerne ønsker primært at vi produserer i Korea. Vi har signalisert at vi vil vurdere å etablere oss nær dem når vi ser hvordan utviklingen går. Foreløpig vil delene bli transportert med skip herfra, det er ikke så dyrt, sier han.

- Det kan altså bli snakk om nedlegging på Raufoss?

- Nei overhodet ikke, det vil i så fall bli snakk om en utvidelse østover. Vi har store kunder i Europa, og vi satser på å øke kundemassen der, sier han.

Raufosselskapet har ingen norske konkurrenter, konkurrentene er fire-fem utenlandske selskaper.

- Hvordan skal dere vinne?

- Ved å ha den beste kvaliteten og den gunstigste prisen. Dessuten må vi kunne levere raskere enn andre. Det forutsetter at alle jobber godt sammen og at vi ikke produserer noen feil, sier han.

- Målet?

- Vi har satt oss som mål å doble omsetningen i løpet av de nærmeste tre årene. Det er i Asia bilindustrien vokser, vi sikter derfor på å etablere oss der, sier Henriksen.

Powered by Labrador CMS