Reddet av Fred. Olsen

På den kinesiske øya Hainan sørvest for Hongkong har norske forskere åpnet verdens største klekkeri av fiskearten tilapia. 120 kinesere påser at den nye «gullaksen» får de beste forholdene. Nordmennene ser for seg at den opprinnelig afrikanske ferskvannsfisken skal bli løsningen når produksjon av laks og torsk etter hvert kan bli for liten for verdens raskt voksende befolkning.

- Vi skal produsere 150 millioner settefisk i løpet av det første året, året etter skal produksjonen trappes opp til 400 millioner settefisk. Fullt utnyttet har klekkeriet kapasitet til å produsere en milliard settefisk på et år. Det sier daglig leder av Genomar, Morten Høyem.

Det er ingen hvilken som helst liten fiskeyngel som svømmer rundt i de kinesiskbygde mærene. Settefisken som skal selges til et stort asiatisk marked, er avlet frem gjennom 16 generasjoner tilapia, og det er den mest robuste fisken som i dag ser dagens lys.

Tilapia er en av våre eldste registrerte fiskearter. Det er en tropisk fisk som kommer fra Nilen, og den har mettet mang en afrikansk mage opp gjennom årene. I Kina har den blitt umåtelig populær. Kineserne eksporterer også til USA, og den er blitt svært populær på amerikanske restauranter. Den selges også som frossen filet i store kvanta i butikkene. Fisken var inntil nylig helt ukjent for norske ganer, nå har enkelte forretninger begynt å selge frosne fileter.

SUPERFISK

Som bonden etter beste evne plukker ut de beste avlsbukkene, er ideen til det norske selskapet at det med dagens mest avanserte teknologi skal være mulig å blinke ut den beste avlsfisken. Mye kostbar forskning er pøst inn i studiene av hvordan stadig mer kjøtt eller melk skal vris ut av våre landbaserte husdyr. Svært lite tilsvarende er gjort på «husdyrene» i havet, og det aller meste som er gjort har gått med til å få frem laksen med de beste fortjenestemarginene. Den øvrige dyre- og fiskebestanden har stort sett fått leve i fred og blitt fisket på tradisjonelt vis.

Det var på Landbrukshøyskolen på Ås studiene av fiskeavl startet på slutten av 80-tallet. Genomar ble etablert av professor Øystein Lie i 1996, og selskapet videreførte da denne forskningen. Men i stedet for å henge seg på forskningsbølgen rundt avlsarbeidet på laksen, kastet Genomar seg over avl av en for oss fullstendig ukjent fiskeart.

Med avansert teknologi har forskerne dyrket frem en ny avlskjerne som igjen brukes til å produsere settefisk med de mest lukrative egenskapene. Supertilapiaen vokser dobbelt så fort som laksen, blir tidlig kjønnsmoden og formerer seg enormt raskt. Den er nærmest benfri og den smaker lite. I tillegg er den delvis vegetarianer, det betyr at den ikke er avhengig av annen fisk og dermed ikke er utsatt for problemet rundt kommende manko på fiskefôr.

SVIDDE AV PENGER

Staben som ble bygget opp i lokaler i Forskningsparken i Oslo talte etter hvert et 20-talls forskere. Pengene rant unna.

- På det meste ble det brukt 20 millioner kroner i løpet av en måned. Nå er vi gjennom den forskningstunge prosessen og har fokus på drift av anleggene og salg av produktet. Fortjenesten ligger i å selge store kvanta med settefisk. Vi regner med å tjene penger i år, sier Høyum.

Genomar har brukt 140 millioner kroner til nå, størstedelen på forskning på avlsteknologien. Siden første regnskap ble avlagt har ikke selskapet hatt noen positive tall å vise til på bunnlinjen. Verst var situasjonen i 1999, da omsetningen ble på 384.000 kroner, og driftsunderskuddet på 24 millioner kroner.

De siste årene har selskapet hatt en omsetning på vel fem millioner kroner, penger tjent på å selge selve teknologien til norske selskaper innen laksenæringen. I fjor ble omsetningen mer enn doblet, da inntektene fra salg av settefisk begynte å vises. Underskuddet krympet til vel en halv million kroner.

Største aksjonær, Fred. Olsen, har til nå ikke satt kniven på strupen med hensyn til gevinst på innskutt kapital.

- Vi har vært heldige som har hatt aksjonærer som Fred. Olsen. Han skjønner at det vi holder på med tar tid, og at det ikke går an å satse på raske fortjenester. Vår ambisjon er å vokse over tid og bli store, og det skjønner han, sier Høyum.

NORGE LUNKENt

- Har dere fått noen drahjelp fra det offentlige Norge når det forskningen eller utvikling av produktene?

- Nei. Vi fikk litt til å forske på laks, men til tilapiaprosjektet vårt fikk vi ingenting. Det virker som om vi satset på feil fiskeart, det synes som om myndighetene ser på tilapiaen som en konkurrent til laksen, sier Høyum.

- Så dere har kommet dit dere er takket være Fred. Olsen og andre private investorer?

- Ja, helt klart. Uten dem hadde vi ikke hatt mulighet til å gjøre dette, sier han.

- Men dere har kanskje ikke så mye å bidra med i norsk verdiskapingssammenheng? Tilapiaen er en tropisk fisk og oppdrett av den ville uansett ikke kunnet ha noe marked her?

- Forskningen kommer jo herfra, og den kan brukes på andre arter. Dessuten er det heller ikke sånn at for eksempel Hydro har så stort gjødselsalg i Norge, likevel er selskapet av stor verdi for landet. Slik vi ser det, vil tilapiaen ta større markedsandel og bli en viktig matfisk på verdensbasis, sier han.

FLYTTER

Avlsarbeidet til Genomar foregår i Singapore og Filippinene.

- Vi kan ikke satse på det asiatiske markedet uten å være representert i området. Kulturen er svært annerledes enn vår, det nytter ikke bare å komme innom med golfbagen i ny og ne, sier Høyem.

Singapore, som selv er fritt for råvarer, har satset målbevisst på å bygge opp og tiltrekke seg høykompetente forskere innen forskjellige områder. I dag kan de skilte med 3000 forskere innen bioteknologi. Det er stor interesse for teknologien til det norske selskapet. Landets myndigheter er i dag med på å sponse videre utvikling av Genomar gjennom datterselskapet Temasek, som er et av de største selskapene på Hongkong-børsen. Genomar får like mye de neste tre årene fra Singapore som det fikk fra norske forskningsmidler de første tre årene.

- Her satser de på forskning, i Norge spres alt rundt i hele landet, og det er lite bevisst satsing i forhold til å ta vare på og utvikle det som foregår, sier bioteklederen.

UT AV LANDET

Flere norske bioteknologiselskaper har endt i USA, der interessen for denne delen av forskningen er stor. Fiskeavlsforskerne går den andre veien. Fra å være 20 forskere i Oslo er det igjen fem. Mens selskapet totalt teller 200.

- Flytter dere også?

- Nei, vi trenger det de norske forskningsmiljøene kan gi oss, og det er herfra vi legger opp strategien for driften og utviklingen av selskapet. Dessuten har vi forholdet til de norske lakseselskapene vi selger teknologien til å ivareta, sier Høyem.

- Hva er ambisjonen deres?

- Vi mener det er mulig å fore store deler av det asiatiske markedet med tilapia-settefisk. Foreløpig har vi satset på å selge settefisk til Kina, Singapore, Indonesia, Filippinene og Vietnam. I Kina har vi en markedsandel på to prosent. Der er etterspørselen etter tilapia voldsom, med en økning på 300 millioner settefisk i året. Hadde vi hatt mer kapital, kunne vi bygget opp flere klekkerier. Vi er i startgropa når det gjelder kommersialisering, og vi bør kunne bli Norges største fiskeavlsselskap.

- Hva er strategien for å slå konkurrentene?

- Vi har en god genetisk plattform som bygger på den mest avanserte forskningen. Det betyr at kvaliteten på settefisken er den beste som er å få. I tillegg har vi en tipp topp drift av anleggene. Det er heller ingen store dominerende konkurrenter i dette markedet.

Sporing av matvarenenes opprinnelse blir stadig viktigere i vestlige land, og flere steder er dette et krav. Genomar satser sterkt på teknologi som gjør sporbarheten best mulig.

- Vi spør oss selv hva konsumentene vil ha fremover, og det er sporbarhet og matkvalitet. Da vil vi være i forkant i forhold til dette, sier fiskeeksperten. Mens utviklingen av settefisken i dag baserer seg på bruk av hormoner - som for øvrig ifølge Høyem er ute av fisken lenge før den selges - er målet å få frem den samme settefisken uten bruk av hormoner. Selskapet jobber med et treårig prosjekt for å få til dette. Han ser for seg at det da vil bli enda lettere å selge til det mer kresne markedet i vest.

- Hva skjer hvis dere heller ikke i år går i pluss, er det fare for at det er kroken på døra?

- Nei, vi har ikke gjeld, det er ikke dramatisk. Men vi hadde håpet på å få inn mer kapital, blant annet ser vi for oss en liknende oppstart i Afrika, sier han.

Bioteknologiselskap som har forsket frem avansert DNA-teknologi for å drive avl på fisk. Det har bygget verdens største klekkeri for ferskvannsfisken tilapia.