Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering

– Metoo-kampanjen og undersøkelser har vist oss at omfanget av seksuell trakassering er omfattende. I dag må slike saker tas til domstolene, der svært få saker blir behandlet, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Derfor sender hun nå ut på høring et forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Der foreslår hun at Diskrimineringsnemnda skal ha myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Nemnda, som ble opprettet ved årsskiftet, har allerede myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag.

Stortinget

Diskrimineringsnemnda får myndighet til å gi oppreising innenfor saker i arbeidslivet og erstatning i enkle saker innenfor diskrimineringslovens område.

De som utsettes for seksuell trakassering, har i dag ikke et like godt rettsvern som dem som utsettes for andre former for trakassering. Hvis man trakasseres på grunn av hudfarge, kan saken klages inn for nemnda, men hvis man trakasseres seksuelt, må saken behandles i domstolene.

– Denne forskjellsbehandlingen vil vi nå gjøre noe med, sier Helleland.

Med det så følger hun opp vedtak fra Stortinget. Både LO og Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget, mens NHO har vært bekymret for rettssikkerheten. Ifølge Frifagbevegelse foreslår NHO heller å se på forenklet rettergang for domstolene eller fri rettshjelp for domstolene.

Rettssikkerhet

Statsråden mener rettssikkerheten er godt ivaretatt i høringsutkastet.

– Diskrimineringsnemnda er organisert på en måte som sikrer rettssikkerheten til begge parter. Det stilles for eksempel krav om dommererfaring for lederne av nemnda, og alle medlemmene er høyt kompetente jurister, sier Helleland.

I tillegg er det åpnet for muntlig saksbehandling.

– Muntlighet sikrer rettssikkerhet ved at det er enklere for partene å få fram sitt syn på saken, nemndas medlemmer kan bedre vurdere troverdigheten til partenes og eventuelle vitners forklaringer, og partene sikres muligheten til å imøtegå motpartens fremstilling, legger Helleland til.