Rekordmange nykommere på Oslo Børs ...

Tallene inkluderer fisjonerAvkastningen er beregnet ut i fra emisjonskurs der hvor den er kjent. For de andre selskapene er sluttkurs første noteringsdag lagt til grunn.

Det har vært en formidabel interesse for å komme på børs de siste 12 månedene, og 2005 ser foreløpig ut til å bli ett av de beste årene noensinne. Siden juni i fjor har 27 nye selskaper kommet til. Ytterligere tre noteres nå i juni. Til sammenligning var det bare 19 nykommere i de snaue tre og et halvt årene fra 2001 til og med mai 2004.

- Dette vil bli et av toppårene, sier Ivar Strompdal, sjefstrateg i ABG Sundal Collier.

- Jeg tror vi vil slå fjorårets 22 nynoteringer, sier Kristen Jakobsen, administrerende direktør i meglerhuset Pareto Securities.

- Det er sannsynlig at det blir flere emisjoner og nynoteringer enn i fjor, sier Glen Rødland, direktør for corporateavdelingen i First Securities.

Dagsomsetningen av aksjer på Oslo Børs har også gått i taket. Gjennomsnittlig omsetning var på 2,2 milliarder kroner i 2003. I fjor var gjennomsnittlig dagsomsetning på 3,6 milliarder kroner. Fram til slutten av mai har økningen fra i fjor vært på nesten 50 prosent og gitt en gjennomsnittlig dagsomsetning på hele 5,3 milliarder kroner. Sammenlignet med tapsåret 2002, da det ble handlet for 1,8 milliarder i gjennomsnitt hver dag, har økningen hittil i år altså vært på nærmere 200 prosent.

I MEDVIND

Årsaken til at så mange nykommere strømmer til børsen er at børsklimaet har vært meget godt i over to år. Siden bunnen i februar 2003 har Oslo Børs steget rundt 150 prosent. Historien viser at antall børsnoteringer skyter i været etter flere år med sammenhengende opptur på børsene. Det er et gunstig tidspunkt for selskapene å gå på børs sett i forhold til innhenting av kapital og den prisen investorene er villig til å betale. Selskaper som har behov for mer kapital og eiere som ønsker å gjøre sine investeringer mer likvide, ser nå mulighetene som ligger i en notering. Dessuten kan aksjene brukes mer aktivt i strategisk sammenheng i forbindelse med fusjoner og oppkjøp.

Men etter en lang opptur kommer ofte også nedturen. Selskaper som går på børs når børsen har steget flere år på rad, må også være forberedt på at børsklimaet brått kan endre seg og medføre at store deler av selskapets markedsverdi smuldrer bort. Av de 28 selskapene som ble notert på Oslo Børs i år 2000, samme året som dotcom-bølgen brast, er bare halvparten fortsatt notert. Den andre halvparten har enten valgt å gå av børs, gått konkurs eller blitt kjøpt opp. Men nå er altså klimaet meget godt.

- Det er ikke overraskende på basis av de relativt bra børsmarkedene vi har hatt de to til tre siste årene siden bunnen i 2003. Det må først og fremst ses på bakgrunn av at norsk næringsliv går meget bra, det er rekordmarginer og gode resulter for mange bedrifter i Norge og rekordhøyt utbytte fra mange selskaper. Samtidig er det spesielt innenfor olje og gass et sterkt norsk miljø med mange gründere, ledende teknologi og mye dyktige folk som har etablert selskaper og konsepter de siste årene. Disse selskapene er nå klar for ekspansjon, og derfor må de hente ny kapital. Børs er en naturlig finansieringskilde for mange selskaper i denne kategorien, sier Glen Rødland i First Securities.

I tillegg har private equity, den kapitalindustrien som kanaliserer midler til unoterte selskaper, det vil si selskaper som ikke er på børs, begynt å røre på seg.

- Vi begynner nå å se utsalg fra private equity-miljøer som har blitt mer aktive i Norge over de siste årene. I 2005 har blant andre APL og Polimoon blitt børsnotert som en følge av at bedriftene har «modnet» i private equity-miljøer, sier Rødland.

MISUNNELIGE SVENSKER

Det høye antallet nynoteringer er et særnorsk fenomen i Skandinavia. På Stockholms-børsen er de misunnelige på tilstrømningen Oslo Børs opplever nå. I hele fjor var det bare 10 nye selskaper som ble notert. I år har det bare vært ett eneste nytt selskap på Stockholm-børsen.

- Ja, gjett om vi får høre det nå, sier Frank Teneberg som er selskapskontakt ved Stockholms-børsen.

- Hvem er det som erter dere?

- Nei, det sjekker vi jo selv. Vi på børsene følger jo med hverandre og vi blir litt misunnelige når vi ser at én av børsene får mange nynoteringer, forteller Teneberg.

Han mener Stockholms-børsen ennå ikke har kommet skikkelig i gang, men at de ser en høyere aktivitet nå. Han tror det vil løsne når private equity-sektoren begynner å røre på seg.

Københavns-børsen har ikke hatt én eneste nynotering på flere år. Direktør for Københavns Fondsbørs, Jan Ovesen, sier han er glad på Oslo Børs’ vegne fordi signaleffekten er positiv i forhold til Danmark. Han tror det kan smitte over på Københavns-børsen.

- Ja, det er viktig at man kan se at et land som vi er nært beslektet med har et så velfungerende og boomende marked. Det er veldig positivt.

- Svenskene er misunnelige, er dere det?

- Nei, jeg vil heller si at det er «dejligt», mer enn at vi er misunnelige. Samtidig skulle vi selvsagt ønske at det samme skulle skje her nede. Kanskje Oslo Børs burde overta Københavns-børsen? spøker han.

- Tror du det vil løsne i København fremover?

- Ja, det tror jeg faktisk det vil. Vi har håp om at det blir bedre i neste halvår. Men det er klart at markedssituasjonen kan endre seg.

Bortsett fra antall nynoteringer har kursutviklingen for øvrig gått like bra på Københavns-børsen som i Oslo, opplyser børsdirektøren.

OLJE OG OFFSHORE

Her hjemme tror ekspertene at flere nykommere vil strømme til børsen også i andre halvår i år, men neppe i like stor grad som i første halvår i år.

- Forutsatt at markedet ikke kollapser, så er det en del etterslep, og det gjør at det nok fortsatt blir en del nynoteringer fremover, sier Ivar Strompdal.

- Jeg tror det blir flere nye børsnoteringer, men det kommer til å bli et mer selektivt marked, sier Kristen Jakobsen.

Han tror sektorene som Oslo Børs er spesielt tunge på, nemlig olje, offshore og shipping, fremdeles kan se mange flere nykommere. Det er denne type selskaper som er i vinden nå, og som i størst grad strømmer til, slik IT og telecom gjorde på slutten av 1990-tallet.

- Tror du det blir flere nynoteringer i andre halvår enn i første halvår?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det kanskje var litt i overkant i første halvår. Det er kanskje egentlig ikke grunnlag for alle disse børsnoteringene, men spesielt innenfor olje og offshore er det jo et behov og et godt marked for kapital. Så der er det fremdeles grunnlag, sier han.

Glen Rødland i First Securities tror andre typer selskaper enn de som er olje- og gassrelaterte vil komme i større grad.

- Så langt har det vært nokså mye olje- og gassrelatert, og energirelatert. Jeg ser vel for meg at det kommer flere både teknologi- og rene industriselskaper på børs etter hvert, sier Rødland.

Det skal mye til før Oslo Børs setter ny rekord i antall nynoteringer. I de senere år har særlig 1997 skilt seg ut med hele 55 nye selskaper. Året etter ble 29 nye selskaper notert på børsen.

Corporate finance-sjef Petter Bakken i Enskilda Securities sa til ØR i november i fjor at Oslo Børs utvilsomt hadde blitt tilført en rekke spennende nykommere, og at egenkapitaltransaksjoner i forbindelse med børsnoteringer hadde bidratt til å skape grunnlag for vekst og ekspansjon for norske selskaper. Han viste til at emisjonen i Opera Software ble overtegnet 20 ganger rett i forkant av noteringen.

Bakken sa at meglerhuset anbefaler enkelte selskaper å vente med notering eller finne ut om de er blant de som rett og slett ikke passer til å være et offentlig selskap.

- Hvorfor skyter ofte antall børsnoteringer i været når markedet allerede har steget mye?

- Det er en klar korrelasjon mellom antall nye noteringer og sentimentet i aksjemarkedet. Det anbefales sjelden å gå på børs i et svakt egenkapitalmarked, da investorers interesse for nye investeringer normalt vil være lav, sa Bakken.

- Når det gjelder 2005, ser vi i hele Norden at en rekke selskaper har startet forberedelsene til en børsnotering. På nordisk basis vil det overraske meg om vi ikke får en økning i antall noteringer i 2005 i forhold til 2004, uttalte han.

AV KOLBJØRN ANDREASSEN OG PEDER ULLEVOLD

PÅ BØRSBørsnoteringer 2000-2005

* Ble notert i 2000, men siden tatt av børs: Flora Bremanger Sparebank, iGroup, Scandinavia Online, Customax, Webcenter Solutions, InFocus, Sait Stento, Intellinet, Home Invest, Tech Holding, Northern Offshore, Office Line, Sense og Unit 4.

Gjennomsnittlig dagsomsetning av aksjer på Oslo Børs