Rekordmange private grendeskoler på trappene

Over 900 skoler er lagt ned siden 1986. 1000 norske skoler har 100 elever eller færre. Disse trues årlig med nedleggelse. Der den offentlige skolen mener at skoledrift ikke lønner seg, tar private initiativ over bygdas samlingspunkt, skolen. I år har Utdanningsdirektoratet fått 17 nye søknader om å starte privat grendeskole, det høyeste antallet siden den rødgrønne regjeringen kom til makten for fire år siden.

Regjeringen har satt foten ned for storstilt privatisering av skoleverket på kommersielt grunnlag. Privatskoleloven er strammet inn slik at det kun gis statstilskudd til skoler basert på alternativ pedagogikk, livssyn eller som har et spesielt tilrettelagt undervisningsopplegg, for funksjonshemmede, toppidrettsutøvere eller andre grupper. Den nye loven som kom tett etter regjeringsskiftet i 2005, fikk også tilslutning fra KrF. Antall offentlige grunnskoler i Norge sank med 40 skoler i fjor. (Se figur)
– I Norge utfordres den offentlige skolen av to privatskoleimpulser. En av dem finner vi på bygda, i kjølvannet av nedlagte grendeskoler, den andre i urbane strøk hvor foreldre ønsker andre alternativer for sine barn, sier Christian W. Beck, dr. phil. og førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Til tross for et helt ulikt utgangspunkt ender begge gruppene med det samme ønsket om private skoler, slår Beck fast. I den rødgrønne regjeringstiden er det de siste årene opprettet langt flere friskoler enn tidligere. De f leste friskolene er organisert som stiftelser, med en drift godt støttet av ildsjeler. Mest kjent er Montessoriskolene og Steinerskolene, som i økende grad overtar på bygda der de offentlige skolene legges ned mot foreldrenes vilje.

I år ligger det an til flere skolenedleggelser enn tidligere. – Vi har ikke det nøyaktige tallet før statistikken fra Grunnskolens Informasjonssystem foreligger i desember, men det dreier seg trolig om mellom 40 og 50 nedlagte skoler, sier rådgiver Torodd Fagerheim i LUFS, Landslaget for nærmiljøskolen. – Noen skoler skal vekk der det ikke er noen bygd igjen, sier Beck, men der hvor foreldrene protesterer, er det som regel et grunnlag for en skole, sier forskeren, som har laget en bruksanvisning for hvordan grendeskolen skal overleve. – Mitt råd til nedleggingstruede skoler er å sende søknad om å få opprette privatskole så fort som mulig.

Ifølge Beck har foreldre ved nedleggingstruede skoler tre valg: Godta nedleggingen og send barna til sentralskolen, eller protestere videre og klage på saksbehandlingen. Ofte ender det med et klapp på skulderen fra Sivilombudsmannen og nedlagt skole likevel. Og til slutt: Når den offentlige skolen må trekke seg tilbake, er det bare å akseptere faktum og bruke kreftene konstruktivt. I opplæringsloven er private skoler likestilt med offentlige skoler som metode til å få grunnskoleopplæring på. Flere bygder søker nå om privat skole. Grendeskolen får dermed sin fortsettelse som privat grendeskole, og den offentlige pedagogikken viker for alternative opplæringsmetoder.Ikke alle kommunestyrer lykkes med å legge ned skolen. I Sykkylven grep fylkesmannen i Møre og Romsdal inn og kjente vedtaket ugyldig etter at et mindretall i kommunestyret krevde at fylkesmannen skulle gjennomføre lovlighetskontroll. Dermed har Ramstaddal fått en ny sjanse, og sikrer at skolesaken får den behandling den etter forskriftene skal ha. Ivrige kommunestyrer i Sykkylven, Sør-Aurdal og Fræna har villet legge ned små skoler for å bedre på kommuneøkonomien. Foreldre og bygd benytter seg på sin side av muligheten som ligger i at det er opplæringsplikt og ikke skoleplikt i landet. Ofte blir løsningen en privat grendeskole:

• Kriterier for å lykkes som privat grendeskole: Tilstrekkelig tilknytning til lokalsamfunnet skolen ligger i. Nyorientering ut av lokalsamfunnet, tilstekkelig profesjonalitet i skolen, pedagogisk ideologi og privat eierskap som en ideell stiftelse.
• Skoleutvikling: Vellykkede private grendeskoler kan vise seg å være et lovende forsøk på å fylle et skoletomrom med nytt innhold. Når den offentlige skolen trekker seg unna, må innbyggerne benytte seg av de andre mulighetene skoleloven gir; privatskoler og hjemmeundervisning.
• Populære: Grendeskoler er blitt et populært byfenomen. Foreldre ønsker seg små oversiktlige skoler, særlig når det snakkes om heldagsskole. Private grendeskoler gir muligheter til å knytte prosjektundervisning og elevbedrifter til lokal næringsutvikling og gründervirksomhet.

Krevende samarbeid

Mange kommuner sliter med å finne formen på samarbeidet med nabokommuner hvor det ikke alltid er like lett å finne praktiske løsninger, og KS, kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, har heller ingen oppskrift på hvordan samarbeidet kan løses til beste for eleven.
– KS har ikke utarbeidet retningslinjer fordi det ikke har vært spørsmål om dette fra medlemmene. Vi er opptatt av at de gode løsninger finnes lokalt, det er best både for dem det gjelder, og for effektiv ressursbruk. Loven gir barnet rett til å gå på nærskolen, forstått som den nærmeste skolen i egen kommune. Foreldre eller foresatte kan søke om at barnet kan gå på en annen skole, sier Eva Lian, direktør i KS Utdanningssatsning.

Hun mener det er mulig å finne løsninger på tvers av alle grenser. – Når kommunene inngår samarbeidsavtaler om
økonomisk kompensasjon eller finansiering, spiller det ingen rolle om kommunen ligger i et annet fylke, det er det faktum at de er nabokommuner som er det viktige her, sier Lian.

Tidligere i høst vedtok kommunestyret i Sør-Aurdal i Valdres å legge ned hele ungdomstrinnet ved Hedalen barne- og ungdomsskole fra og med neste høst. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner i bygda som må sende 25 ungdommer seks mil med buss til Bagn. Innbyggerne ser på nedleggelsen av ungdomstrinnet som det første skritt på veien til en nedlagt skole og en avfolket bygd.

Næringsliv, FAU, kirke, kultur og idrett har bidratt til å belyse konsekvenser for bygda ved flytting av ungdomselevene. Lederen av aksjonsgruppa, Tor Ingar Nordby, innser at Sør-Aurdal kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon, men likevel er målet klart: Hedalen barne- og ungdomsskole med sine i alt 96 elever skal bestå. – Forsøk på samarbeid med den nærmeste kommunen i nabofylket Buskerud, Ringerike kommune, er drøftet. Skolen i Nes i Ådal ligger bare to mil unna, men den debatten er foreløpig ikke løst politisk. Men skal slike lokalsamfunn overleve, må man samarbeide utover både kommune- og fylkesgrenser, sier Nordby. Han forteller at aksjonsgruppen jobber med flere mulige løsninger for elevene i Hedalen. Fire politikere har klaget til fylkesmannen i Oppland hvor de krever en lovlighetskontroll. Deretter har hedølene planen klar, uten at Tor Ingar Nordby vil røpe detaljene i handlingsplanen. For en lovlighetskontroll kan ta tid – opp til et halvt år.

Stifter privatskolelag

Lenger nord i landet, på Andøya, er bleiksværingene forberedt på at skolen i bygda vil bli nedlagt når den nye skolen for første til tiende klasse står ferdig på Andenes neste år. For å være på den sikre siden har bygda allerede nå stiftet et Montessoriskole-lag og skutt inn egenkapital på 100.000 kroner, som skal sikre Bleik privat skoledrift dersom kommunen gjennomfører sentralisering av skoledriften.

Dermed har de sendt et signal til Andøy kommune om at det vil være lite å spare på skolenedlegging på Bleik. Innen søknadsfristen gikk ut 1. april i år hadde Utdanningsdirektoratet fått ytterligere 17 nye søknader om etablering av nye privatskoler i skoleåret 2010-2011. Av disse er 12 Motessoriskoler. Mens man venter på en endelig nedleggelse eller på at søknaden om å opprette en privatskole skal godkjennes, mener Christian W. Beck at man kan gi elevene hjemmeundervisning i bygda. – Det er et helt lovlig grep, hver familie melder fra til kommunen om hjemmeundervisning for sine barn, sier han og viser til et eksempel i Vats i Ål i Hallingdal. Her svarte foreldrene på skolenedleggelsen med å opprette Vats oppvekstsenter med tre ansatte opplæringskonsulenter. 21 elever fikk hjemmeundervisnning.

– Kommunene driver en merkelig politikk, sier fagkonsulent Nina Sundmark i Norsk Montessoriforbund om det hun kaller desentralisert sentralisering. – Mange ringer meg i fortvilelse og lurer på hva bygda skal finne på nå, alt annet er nedlagt, det siste de har er skolen, men den er de til gjengjeld villige til å slåss for.

Men utfallet der hvor handlekraftige innbyggere faktisk ikke lar seg presse ut av bygda, og ser seg om etter andre alternativer, er et bevis for at demokratiet virker, sier hun. Kommunene viser liten forståelse for private grunnskoler, og hevder at når en skole er nedlagt,skal det ikke foregå opplæring der. – For oss er det merkelig at det bygdevennlige Senterpartiet (Sp) kunne gå med på et så distriktsfiendtlig vedtak for å få sitte i regjering, sier Sundmark.

Antallet som søker om å få opprette en Montessoriskole, varierer ifølge Sundmark fra år til år. Noe av problemet har vært å utdanne fagfolk i montessoripedagogikk. Forbundet har de siste to-tre årene sett et stort behov for en formalisert, statlig godkjent, montessoriutdanning i Norge.

– Det er f lere aspekter ved dette, påpeker Sundmark. – Skolene og barnehagene har selvfølgelig bruk for kvalifiserte førskolelærere og lærere, som har behov for å kunne få sin montessorifaglige kompetanse formelt godkjent. Dessuten tror vi nok myndighetene etter hvert vil kreve nettopp dette av oss. Allerede i januar 2010 starter Høgskolen i Vestfold videreutdanning i montessoripedagogikk i Larvik. Dette vil være den eneste montessorilærerutdanningen i Norge som gir studiepoeng, og som er fullfinansiert av staten.

Lokaldemokratiet knaker

I Sør-Aurdal på Sps årsmøte på Garthus sist mandag var det trangt om plassen. Ikke siden 1970-tallet har man sett et lignende fremmøte. Medlemstallet har i de siste ukene nesten doblet seg, og de fleste nyinnmeldte har adresse Hedalen og ønsker seg inn i politikken for å påvirke. Skolesaken mobiliserer kommunen hvor Senterparitets Kåre Helland er ordfører og initiativtaker til vedtaket om å legge ned ungdomsskolen i Hedalen.

Og varig nedleggelse vil være det mest lønnsomme for kommunen som for eksempel mister 70.000 kroner i rammetilskudd fra staten for hver elev som går i privatskole. Pengene samles i en nasjonalpott som så deles ut til alle kommunene etter antall elever i grunnskolen. Utgifter til skoleskyss og spesialundervisning kommer i tillegg. Elever i offentlige skoler og privatskoler har samme rett til skoleskyss og spesialundervisning. – For mange blir løsningen en Montessoriskole, da denne ligner mest på den offentlige skolen, men så veldig privat er vel heller ikke denne, sier Christian W. Beck. 85 prosent er finansiert av staten. De fleste private grendeskoler kan greie seg med statstilskuddet, de tar liten eller ingen foreldrebetaling, mens fellesskapet bidrar med dugnad.

Ifølge Beck, som har forsket på skolenedlegging, opplever bygder som tar opp kampen mot nedleggelse, ny entusiasme. De får til det skolemyndighetene drømmer om for den offentlige skolen. Med felles innsats lykkes de med å snu grendeskolen fra nedlagt restkategori til det Beck mener er en spydspiss i norsk skoleutvikling. Selv har han deltatt på flere bygdemøter hvor strategien med privatskolesøknad og hjemmeundervisning blir vedtatt. Han forteller at kommunepolitikere som la ned skolen, ofte er med på møtene, og at de gråter over egen stemmegivning mens de beskylder foreldrene og bygda for egoisme og høyrepolitikk, og for manglende følelse for fellesskapet når de ikke avfinner seg med nedleggelsen.

– Det er dobbeltmoral, det! Det er jo fellesskapet politikerne har lagt ned, og som bygda kjemper for!