Samfunn
Rekordoptimisme blant tyske eksportbedrifter
Donald Trumps retorikk mot global handel og Tysklands eksportmodell biter ikke på tyskerne.
Den politiske usikkerheten for bedrifter som lever av eksport har ikke vært høyere på lang tid, mye som følge av president Donald Trumps utnevnelser av globaliseringskritiske handelssekretærer i det Hvite Hus.
Retorisk har Trump og rådgiverne hans angrepet den økonomiske modellen som både Kina og Tyskland, og til en viss grad også Norge, lever godt med, nemlig at man eksporterer mer enn man importerer.
Frykten blant tyske eksperter har vært at Trumps kabinett skal innføre straffetoll og andre handelsbarrierer mot tyske varer slik han har truet både Kina og Mexico med.
Tyskland er en av USA største leverandører av importvarer, riktignok bak Kina, Canada, Mexico og Japan, men foran land som Sør-Korea og Storbritannia. For Tysklands del er handelen med USA svært viktig.
Nå viser den tyske tenketanken IFOs forventningsbarometer blant tyske eksportbedrifter at de ikke har latt seg skremme av retorikken så langt.
Ikke siden 2013 har optimismen vært større, viser målingen som ble offentliggjort i dag. Det er spesielt innen produksjon av maskiner og elektronikk at man har registrert et markant oppsving.
Oppgangen føyer seg inn i rekken av gode økonomiske nyheter fra Europa de siste månedene.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess