Rekordstor tro på egen økonomi

De nye tallene fra Forventningsindikatoren er en ren studie i tro på oppgang. Nesten alle kurvene peker oppover i forhold til målingene som ble gjort for tre måneder siden. De ligger også skyhøyt over tallene fra tilsvarende periode i fjor.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler; vurdering av egen økonomi i forhold til i fjor og i forhold til hva man tror om neste år, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og til neste år, pluss et spørsmål om man tror at det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler, hus, hytte, båt eller bil.

Det er de med høyest inntekt som er mest positive til sin egen økonomiske utvikling. Dette gjelder både synet på dagens situasjon i forhold til fjorårets og situasjonen om ett år. Videre befinner de mest positive seg i Oslo/Akershus-regionen. Det er imidlertid de med middels god økonomi som har den største endringen i synet på egen økonomi i positiv retning.

- Det er de som har en sikker jobb og som har tatt opp lån i forhold til det de regner med å kunne betjene, som virkelig tjener på dagens situasjon. De opplever at renten ligger på et lavmål, samtidig som de registrerer at eiendommen de har investert i stiger kraftig i verdi, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.

Mens det tradisjonelt er ungdommen som er mest positiv til norsk økonomi, viser de ferske tallene at de eldre og godt voksne denne gangen er de aller mest positive. Og selv om menn tradisjonelt sett er mer positive til næringslivet enn kvinner, viser tallene at begge kjønn ser lyst på tiden fremover.

NY HYTTE!

Iveren i forhold til å kjøpe ny hytte og fritidsbåt har ikke vært så stor som nå på de ti siste årene. Mange var også nyhetene i sommer om rekordhøye priser på salg av fritidseiendommer, med den siste rekorden utenfor Lillesand på Sørlandet der en fritidseiendom gikk for 20 millioner kroner.

Det er også lenge siden det har vært så stor interesse for å pusse opp huset som nå. Dette innbefatter store innkjøp av brun- og hvitevarer, og er indikatorer som passer godt til handelsstandens nye tall om økt salg. Derimot er det noe færre som vil bruke penger på reiser og ferie nå enn de siste årene.

- Vi kan trygt slå fast at vi har en god økonomi og at folk er fornøyd med situasjonen. Vi kan vente oss høy innenlandsk etterspørsel i tiden fremover, sier Hyttnes.

Han peker på to forhold som er viktige ved de nye tallene. Det ene er forventningene til egen økonomi, som er skyhøye. Samtidig er ikke folk like optimistiske til landets økonomi, selv om tallene også her er høye.

- Det er ikke så rart at opplevelse av egen økonomi og landets ikke sammenfaller helt. Folk opplever at de har god råd og at lønnsutviklingen går i riktig retning. Samtidig er arbeidsmarkedet usikkert, og arbeidsledigheten har økt siden forrige måling. Folk ser heller ikke den eventuelle effekten av EU-utvidelsen på det norske arbeidsmarkedet. Det skaper usikkerhet, sier bankdirektøren.

Det er ellers en stor forskjell på den økonomiske situasjonen i dag og for et drøyt års tid tilbake i positiv retning. Da var kronekursen og renten høyere enn nå. Siden den gang har eksporten tatt seg kraftig opp. Verdensøkonomien har bedret seg, slik at etterspørselen etter norske produkter øker. Ikke minst viser den amerikanske motoren oppgang i verdensøkonomien.

INVESTERINGSTØRKE I NÆRINGSLIVET

Hyttnes mener skjæret i sjøen ligger i næringslivets manglende investeringer i Norge. Tall fra de største norske selskapene viser riktignok en knallsterk vekst i driftsresultatene i årets andre kvartal. De 20 største selskapene tjente for eksempel over 10 milliarder kroner mer annet kvartal i år sammenliknet med annet kvartal i fjor. Samtidig investeres det lite i bedriftene, og harde rasjonaliseringstiltak gjør at antallet ansatte har gått ned.

- Det er utrolig viktig at næringslivet tjener penger. Samtidig ser vi at veksten i lån fra næringslivet er negativ. Bedriftene har vært mer fokusert på innsparinger enn investeringer. Ser vi bort fra oljeinntektene fra Nordsjøen, går fastlands- Norge med underskudd. Det er bekymringsfullt, fordi det innebærer at innlands-Norge ikke er helt bærekraftig, sier han.

KJØPEFEST

- Vi kan altså likevel vente oss en skikkelig kjøpefest. Har vi en skikkelig blåmandag i vente etter det?

- Nei, det har vi absolutt ikke. Det er reelt at folk har bedre råd og at den økonomiske situasjonen er god. Innskuddsveksten i bankene viser at folk har spart en del, og at de fortsatt sparer. Situasjonen er dermed en annen enn ved forrige oppgang, da låneveksten også gikk rett oppover og folk etter hvert ikke greide å betjene lånene sine. Det er heller ingen signaler om at det er noen renteoppgang rundt hjørnet. Vi har en etterspørselvekst i vente, og det er bare sunt, sier han.

ØKONOMIEN GOD

@img:2@Også i Landsorganisasjonen er det god stemning i forhold til landets økonomi og folks økonomiske situasjon. LO- økonom Stein Reegård mener norsk økonomi er relativt bra, til tross for at sysselsettingen går tregt.

- Vi hadde et fornuftig lønnsoppgjør, og folk opplever en positiv lønnsvekst. I tillegg har vi en stabil rente. Det som henger etter er investeringene i næringslivet, og det er bekymringsfullt, sier han.

Reegård ser ingen fare i at vi i øyeblikket øker det private forbruket på bekostning av nedbetaling av lån og mer sparing.

- Jeg skal ikke sitte og moralisere over hva folk skal gjøre med pengene sine. En annen sak er at det i øyeblikket er en ubalanse i forholdet mellom privat og offentlig forbruk. Det brukes mye mindre i offentlig enn i privat sektor, således er den private velstanden mye større enn den offentlige. Og det er ikke bra, sier han.

Den kraftige økningen i kronen satte fart i utflaggingen av norske bedrifter for et par år siden. Nå har kronekursen stabilisert seg på et mye lavere nivå, samtidig som utflagging av norsk industri fortsetter. Reegård sier han ser utflaggingen som en varig utfordring for norske arbeidsplasser, men at det ikke er noen nye overraskelser på gang i øyeblikket.

Han ser heller ikke noen trusler knyttet til EU-utvidelsen 1. mai i år. Mange trodde landet skulle bli oversvømmet av arbeidsledige østeuropeere som dumpet lønningene, men dette har ikke skjedd.

- Det er vanskelig å si om EU-utvidelsen og eventuelt økt innvandring får noe å si for norsk arbeidsliv. Det vil ta litt tid å se effektene av det, men foreløpig merkes det ikke noe spesielt, sier han.

Reegård sier den kraftige økningen i oljeprisen må få betydning for investeringsnivået på norsk sokkel. Det har lenge ligget på et lavmål, og det er heller ingen store utbygginger i sikte, når utbyggingen av Snøhvitfeltet og Ormen Lange er ferdig. Bransjen sa før revidert statsbudsjett i våres selv klart i fra at det må skatteletter til dersom de skal fortsette investeringene i nye felt og på mindre felt.

- De gode resultatene og den høye oljeprisen må likevel kunne tolkes som at vi kan vente oss større investeringer i Nordsjøen fremover, sier Regård.

IKKE FLERE ARBEIDSPLASSER

Mens det er stille på investeringsfronten i Nordsjøen, er rasjonaliseringer det som kanskje preger norsk økonomi mest i øyeblikket. Det gjelder både innen de private bedriftene og i det offentlige Norge. Krav til innsparing og effektivitet gjør at budsjettene strammes inn og at ikke minst antallet ansatte ses på med kritiske øyne. Kommunene har mindre penger å rutte med, vi hører om barnehager som ikke setter ned prisene selv om dette er lovpålagt. Det samme gjelder skoler og sykehus. Mens den enkelte skole eller det enkelte sykehus får pålegg om innsparinger, øker forekomsten av private skoleordninger og helsetilbud.

Også innenfor jordbruket gjennomføres store rasjonaliseringer. Flere tusen bruk har forsvunnet i løpet av kort tid. Ny teknologi gjør også behovet for arbeidskraft mindre i denne sektoren. For sysselsettingen i Norge betyr dette ytterligere press. Behovet for ansatte i helsesektoren er fortsatt til stede, samtidig blir stadig flere overflødige innen industrien.

SKYHØYE OLJEPRISER

Det er de skyhøye oljeprisene som forklarer størstedelen av veksten i norsk økonomi. De store oljeselskapene kan vise til enorme fortjenester, på samme måten som oljefondet øker og statens inntekter skyter fart oppover. For eksempel hadde Statoil en økning i omsetning og driftsresultat på henholdsvis 30,2 prosent og 37,6 prosent annet kvartal i år. Mens Hydro hadde en omsetningsvekst på 22 prosent og en vekst i driftsresultatet på hele 108 prosent.

Vi så også en jevn vekst i amerikanske selskaper i den samme perioden. Det er imidlertid ikke ventet at denne utviklingen vil fortsette i samme tempo, men at den vil flate ut noe.

EU-MULIGHETER

Mens utvidelsen av EU med ti nye medlemsland 1. mai i år skapte usikkerhet rundt lønnsdumping og masseinnvandring, innebærer også utvidelsen et enormt nytt marked for norske bedrifter. Som EØS-medlem har norske bedrifter alle muligheter til å hive seg på i kampen om nye kontrakter og posisjonering i de nye landene.

Milliarder av euro skal sprøytes inn i en voldsom utbygging av de nye landene. Dette gjelder bidrag fra de tidligere EU-landene og Norge. Infrastrukturen skal rustes opp kraftig, med utbygging av veinett, kommunikasjonsmidler, strømnett og andre satsinger som skal modernisere landene.

Her er norske bedrifter til stede, ikke minst når det gjelder muligheten til å få kontrakter i forbindelse med oppbygging av infrastrukturen i det største landet, Polen, og de baltiske landene. I Baltikum er allerede mange hundre norske bedrifter posisjonert. Flere av dem har etablert produksjonsbedrifter, mange har også satset på de nye landene som salgsmarkeder.