Rentefradrag uten effekt på andelen boligeiere

Nylig gikk Venstre inn for å fjerne rentefradraget.

I de fleste land kan man trekke fra gjeldsrenter på alminnelig inntekt. Det såkalte rentefradraget gjør at det blir mer attraktivt å finansiere kjøp med opptak av lån.

Sveinung Rotevatn peker på at fradraget gir enorm overinvestering i eiendom fremfor verdiskapende bedrifter.

Også AUF har tatt til orde for å justere rentefradraget.

Dersom man fjernet fradraget i år, uten noen slags kompensasjon for de det treffer, innebærer justringen 27 milliarder kroner i høyere skatteinnbetalinger – og en tilsvarende forbedring av offentlige budsjetter.

Rotevatn tror tiden er inne.

Nå får han støtte fra Danmark. Dansk forskning viser nemlig at rentefradraget ikke har hjulpet flere inn på boligmarkedet, slik en gjerne har sett for seg at det skal gjøre.

Men det argumentet fungerer ikke lenger. En ny studie utført av danske og amerikanske forskere innen økonomi, viser at rentefradraget ikke kan forsvares som tiltak for at flere skal eie bolig.

I studien har man sett nærmere på en unik reform i Danmark hvor rentefradraget ble justert slik at det ble mindre lukrativt for de med det høyeste inntektene.

Kommentator og lektor i økonomi ved Universitetet i København, Søren Hove Ravn, skriver i Altinget at resultatene ikke overraskende viser at rentefradraget medfører at boligeiere kjøper større boliger enn de ellers ville gjort og tar opp mer gjeld.

Han peker på at det ikke er gunstig for samfunnsøkonomien. Økt gjeldsnivå i befolkningen er greit i gode tider, men blir ofte et stort problem i tøffere tider.

Som Rotevatn peker han også på at det vil være enklere å gjøre noe med rentefradraget når rentenivået er lavt som nå, enn når det er høyt. Han anbefalere videre å omgjøre skatteskjerpelsen til lavere skatt på for eksempel arbeid.