Nyskaping

Rio de Janeiro – slik vi liker å kjenne den berømte millionbyen.

Rio-OL: Nesten klar for festen

Fredag starter OL i Rio. Brasilianerne er nesten klar for tre uker med fest, men bare den brasilianske eliten har grunn til å feire, mener ekspert på byplanlegging og store arrangementer.

Publisert Sist oppdatert

Det hamres og jamres i Rio de Janeiro om dagen. Bare dager før verden største idrettsarrangement settes i gang er mye fortsatt ikke klart.

– Det er mye hastverksarbeid nå på slutten. Mange av anleggene er ikke blitt skikkelig testet før de åpnes for publikum og idrettsutøvere, sier Einar Braathen ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Han er i Rio de Janeiro i forbindelse med et forskningsprosjekt som omhandler megaarrangementer i Brasil – VM i fotball 2014 og OL i 2016.

Foto Byggeplass: Rio de Janeiro har vært befolket av håndverkere de siste månedene. Her er det metroen som skal settes i stand til OL. (Foto: Dreamstime).

Perfekt storm

Da Rio de Janeiro fikk tildelt olympiske sommerleker i 2009 var situasjonen i Brasil en helt annen enn den er i dag. Landet fløt på en framtidsoptimisme med økonomisk vekst og store funn av olje utenfor kysten av Rio de Janeiro.

– Gud er brasilianer, sa daværende president Lula da Silva. Tildelingen av fotball-VM og deretter olympiske sommerleker skulle vise for alle på kloden hvordan Brasil hadde tatt steget ut av den tredje verden og kunne gjennomføre store arrangementer med hele verden som publikum.
Slik gikk det ikke.

– Rio har siden midten av 90-tallet forsøkt å etablere seg som en verdensarena for store arrangementer. Nå må de nok finne et annet kollektivt prosjekt å konsentrere seg om, sier professor Chris Gaffney ved Universitet i Zurich. Gaffney har som gjesteprofessor bodd i Brasil i flere år og forsket på virkningen av slike sportsarrangementer i storbyer.

Resesjon

Brasil er inne i sin verste økonomiske resesjon på flere tiår. Den valgte presidenten Dilma Rousseff er stilt for riksrett, og endelig dom faller i slutten av august, like etter OL. I tillegg til politisk kaos der ledende politikere fra alle partier er under etterforskning og tiltale for korrupsjon, er også landet rammet av den avorlige Zika-epidemien: En sykdom som overføres av mygg som i verste fall kan gi hjerneskade hos ufødte og angripe nervesystemet til de som er født. Dette har gjort at flere idrettsutøvere har varslet at de ikke vil delta i lekene.

Det politiske kaoset, der tilhengerne av den midlertidige avsatte presidenten mener hun er avsatt via et kupp, har gjort at også mange statsoverhoder holder seg borte. Tidligere president Lula da Silva og Dilma Rousseff stiller heller ikke opp under åpningsseremonien i frykt for at de skal bli buet ut av publikum. Politikerne i Brasil er ikke populære om dagen, så interimpresident Michel Temer, må ta den støyten alene.

Temer måtte også nylig til pers for i det hele tatt redde lekene da delstaten Rio de Janeiro erklærte seg konkurs som følge av store utgifter til OL. Både anlegg og infrastrukturprosjekter sto i fare for ikke å bli ferdigstilt uten at staten pløyde inn nesten åtte milliarder kroner i førstehjelp. Mesteparten gikk med til å utbetale lønninger til politiet som skal stå for sikkerheten under arrangementet.

De fleste andre som er ansatt i delstaten må fortsatt vente på lønn, det gjelder både lærere og for de som jobber i helsesektoren.

Foto Upop: Brasilianske politikere står ikke høyt i kurs i Rio om dagen. Her er Dilma Rousseff og Lula da Silva framstilt som kjeltringer. (Foto: NTB-scanpix).

Store kostnader

Først i slutten av september vil man ha oversikt over tottalkostnadene ved å arrangere sommerlekene. Ifølge avisa Folha de São Paulo vil regningen ende på godt over 100 milliarder norske kroner.

Men situasjonen i Rio er ikke bare dyster. Nylig la forskningsinstituttet Getulio Vargas (FGV) fram en rapport som viser at investeringene i OL faktisk har hatt en gunstig positiv effekt på en rekke områder for byen. Rio de Janeiro er også oljehovedstaden i Brasil. Og tross nedturer for oljebransjen har gjennomsnittslønna økt og antall arbeidsplasser holdt seg stabilt. Mellom 2008 og 2016 har lønn per capita økt med 30 prosent i bykommunen Rio, mens de andre kommunene i metropolen bare har økt med litt over 18 prosent. Det har også vært en liten utjevning i inntektene. På en rekke andre områder har det også vært merkbare forbedringer – som tilgang til kloakk og elektrisitet, mens trafikksituasjonen har forverret seg noe som følge av OL-forberedelsene.

FGV konkluderer med at OL i det minste har utsatt den økonomiske nedgangen sammenlignet med de andre delstatshovedstadene i Brasil.

Vinnerne

– De som har tjent mest på OL er entreprenørselskapene, de som driver med eiendom og hoteller, samt sikkerhetsselskapene. De som har tapt er alle andre enn den brasilianske eliten, sier Chris Gaffney. Han er klar på at dersom man skal gi folk tilgang til kloakk, rent vann, mat og andre basistjenester er ikke OL veien å gå.

Turister får det bra

Metropolen Rio er en storby med enorme kriminalitetsproblemer. Under OL blir det derfor et enormt sikkerhetsoppbud bestående av både politi, militære og private sikkerhetsstyrker. Men disse vil konsentrere seg om de sentrale turistområdene og til områdene i tilknytting til anleggene der øvelsene skal foregå. Dette, sammen med at trafikken til og fra OL-anleggene blir prioritert, gjør at Einar Braathen fra NIBR tror at tilreisende turister ikke vil merke noe særlig av de negative konsekvensene av arrangementet.

– Nå har ordfører Eduardo Paes allerede sagt at kanskje OL ikke blir det utstillingsvinduet for verden de hadde håpet på. Da tar han muligens sorgene litt på forskudd. De fleste tilreisende vil nok oppleve et bra arrangement, og uten alvorlige hendelser, akkurat som under fotball-VM i 2014, spår Einar Braathen.

Foto Utstillingsvindu? For turistene blir nok OL i Rio et bra arrangement, mener den norske by-forskeren Einar Braathen. (Foto: Dreamstime).
Powered by Labrador CMS