Risikokapitalen flommer

Norges rikdom øker, børsen går så det suser. Men kapitaltilgangen har vært elendig for vekstselskaper som ikke er på børs. Nå skjer det noe.

- Vi ser en veldig bra kapitaltilgang til venture- og private equitymarkedet. Det sier partner Lars B. Thoresen i Four Seasons Venture, Norges største ventureselskap. Bransjen forvaltet ved årsskiftet en samlet kapital på 17 milliarder kroner, til bruk for gryende selskaper og selskaper som trenger penger eller kompetanse for å komme videre. Den øker nå kraftig.

LIV ELLER DØD

- For oss er venturekapital et spørsmål om liv eller død. Det offentlige er «bare rævva», derfra har vi nærmest ikke fått noe. Det sier daglig leder i bioteknologiselskapet Genomar, Morten Høyum. Genomar er ett av 500 selskaper som de private venturefondene satser på akkurat nå.

Et venturefond skyter inn egenkapital i svært unge selskaper, og spiller en aktiv rolle i utviklingen av dem. Investeringene er langsiktige og preget av høy risiko. Desto større blir avkastningen når et selskap lykkes. Privat equity er privat kapital som skytes inn på et mer etablert stadium, men som også er preget av at fondet tar aktiv del i utviklingen.

MER KAPITAL

Og det skjer ting, kapitalen rører på seg i dette markedet. I hele fjor ble det reist 2,3 milliarder kroner i ny kapital, nærmere en milliard kroner ble brukt på å investere i nye prosjekter. En spørrerunde Økonomisk Rapport har foretatt viser imidlertid at bare blant fire av de største selskapene vil det i år bli reist godt over fem milliarder kroner i nye fond, og selskapet Thoresen representerer har planene klare for oppbygging av et nytt fond på mellom 500 og 800 millioner kroner neste år.

- Vi har sett en fin økning i kapitaltilgangen det siste året, sier Thoresen.

- Interessen for å satse på nyskapning er bra, ikke minst kommersialiseringen av forskningen fra universitetene. Problemet er jo at det finnes så lite offentlig kapital til den viktige startfasen. Det sier generalsekretær i Norsk Ventureforening, Anne Worsøe. Hun beskriver fondene som svært tunge når det gjelder kompetanse, med mulighet til å vurdere den enkelte nye bransjen og muligheten den enkeltes idé har til å slå gjennom.

UTLENDINGENE SATSER

- Det virker som det har løsnet, det er store og tunge fond som nå reises. Det er også tydelig at stadig mer utenlandsk kapital investeres i de norske fondene. I 2002 lå andelen utenlandsk kapital på seks prosent, i 2003 var den økt til 26 prosent. Det er bra at utlendingene får øynene opp for Norge, sier hun.

I europeisk sammenheng er venturefond og private equityfond en kjempeindustri. I fjor ble det reist 24 milliarder euro til nye fond i Europa, svært lite fant veien til Norge. Til sammenlikning er den utenlandske kapitaltilgangen til Sverige og Finland 66 prosent og 43 prosent.

Sammenliknet med andre land er den norske virksomheten svært beskjeden. Det har vært liten tradisjon for å bygge opp fond av privat kapital for å bygge opp nye virksomheter i Norge.

Av 62 norske investeringsfond er bare 23 rene venturefond. De andre er investeringsfond som også har andre formål enn å investere i risikokapital. I tillegg kommer statseide Argentum, som investerer i de andre fondene (fond i fond).

BIOTEK OG ENERGI

Bioteknolgi, helse og legemidler samt energi og IT-selskaper er bransjene det satses mest penger i. Hele 40 prosent av nyinvesteringer gikk til bioteknologiselskaper i fjor. - De er i støtet, særlig selskaper i de aller tidligste fasene, sier hun.

I fjor ble det investert mer penger i senere faser i et selskap enn i den gryende starten. Det følger trenden i Europa; det er større vilje til å satse der det allerede går bra, enn der det er lite resultater å vise til. - Vi har eksempler på fond som videreutvikler modne selskaper for så å selge seg ut med god fortjeneste. Vi ser også fond som tar tak i en litt slapp bedrift, strammer den opp og selger seg ut, sier Worsøe.

DE FLESTE AVVISES

Langt de fleste prosjektene får avslag på søknaden om kapital. Av de 500 selskapene som får støtte, var 60 nye i fjor. De nye fikk 942 millioner kroner. Gjennomsnittlig mottok de 15 millioner kroner, fra seks til 250 millioner kroner.

En undersøkelse Norsk Venturekapitalforening har gjort viser at 84 prosent forventer en kapitaløkning i år, og 75 prosent forventer en økning i antallet investeringer første halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. Fondene vurderte i gjennomsnitt 116 prosjekter før de gjorde en investering, høyeste antall prosjekter var 670. For det enkelte prosjektet betyr det at listen for å få kapital legges svært høyt, og at mange, mange faller gjennom.

Det er også verdt å merke seg at 25 prosent av de prosjektene som det satses på holder til utenfor Norges grenser. Flere venturefond viser til at det ikke er nok gode prosjekter i Norge, andre er fornøyd.

Worsøe mener myndighetene har et klart ansvar for å få frem norsk forskning og å bidra til kommersialisering av levedyktige prosjekter.

- Det bevilges mye penger i såkornmidler til distriktene, og det er vel og bra. Men det gjenstår et betydelig udekket behov for offentlig såkornkapital til de internasjonalt konkurransedyktige FoU-miljøene. Det er viktig at pengene går til de beste prosjektene og ikke tar hensyn til hvilket postnummer de har, sier hun.

Norsk Vekst hadde i fjor en forvaltningskapital på 1,1 milliarder kroner. Med det nye fondet på 1,5 milliarder kroner som det er i ferd med å bygge opp, vil forvaltningskapitalen mer enn dobles på et år.

- Det er et helt annet klima nå enn for et år siden. En grunn er at investorer med penger på børsen har fått mer kapital til å investere i vårt marked for, sier partner Jarle Gundersen.

Fondet skal investeres i åtte-ti selskaper, spredt på forskjellige bransjer. Til nå har Norsk Vekst fått tilsagn om en milliard fra norske investorer, det gjenstår 500 millioner kroner fra utenlandske investorer.

NEOMED I STØTET

NeoMed fokuserer på nye prosjekter rettet mot helse, legemidler og bioteknologi, og investerer både i Europa og USA. Det er nå i ferd med å bygge opp et nytt fond til 100-120 millioner euro (0,8-1 milliard kroner).

- Det er aldri lett å hente penger, men vi er godt på vei, sier partner Carl Christian Gilhuus-Moe. Mellom 10 og 15 prosjekter vil få investeringsmidler gjennom dette fondet.

- Vi ser at det er mange gode prosjekter innen de bransjene vi fokuserer på. Det er imidlertid ikke nok prosjekter i Norge, mellom 15 og 20 prosent av selskapene våre er norske, sier han.

NeoMed investerer inntil 40 millioner i det enkelte selskap. Hvert selskap vurderes i et langsiktig perspektiv, utviklingen følges tett. Minst 50 prosjekter vurderes som basis for seleksjonen av ett investeringsobjekt.

- Vi satser på de beste prosjektene, sier Gilhuus-Moe. Kriteriene for å velge ut et prosjekt er at det er i tet i sin nisje i internasjonal sammenheng, både vitenskapelig og markedsmessig sett. Oppfinnelsene må være godt patenbeskyttet, og fremfor alt må det etableres en profesjonell ledelse som kan tiltrekke seg kapital fra internasjonale investorer.

- Hvorfor fokusere på bioteknologi? Er det ingen fare for at det er en døgnflue?

- Nei, det er et meget stort og hurtig voksende marked. Det er imidlertid en bransje der man må være langsiktig. Det tar mange år fra forskningsresultater utvikles i industriell retning til de er produkter i salg på markedet, sier Gilhuus-Moe. USA har kommet lengst med store investeringer gjennomført på bred front. Som eksempel på rene biotekselskaper som har kommet opp på størrelse med de etablerte farmasøytiske konsern nevner han selskapet Amgen, med en årsomsetning som nærmer seg 70 milliarder kroner.

- Hva med resultatene og avkastningen til nå?

- Vi er meget tilfreds med de avkastningsresultatene vi har oppnådd i våre

nåværende venturefond. Basert på den statistikk som utarbeides av den europeiske venturkapitalforening (EVCA) ligger NeoMed svært godt an.

KAPITALTILGANGEN BRA

- Vi vurderer kapitaltilgangen som svært positiv, sier partner Lars B. Thoresen i Four Seasons Venture. Fondet planlegger å etablere et nytt fond innen IT-bransjen på mellom 500 og 800 millioner kroner neste år.

Four Seasons er et av Norges eldste venturefond, med nesten 20 års erfaring og en forvaltningskapital på over 1,4 milliarder kroner. FSV har fokusert på vekstselskaper innen IT i et nordisk perspektiv, og gjennom etableringen av FSV IV nå også mot olje og maritim sektor. Det har investert i et 60-talls selskaper, og kan notere seg for nær 40 salg. Selskapet går inn i både tidlig og mer moden fase i et selskap.

- Vi ser etter selskaper med klare vekstmuligheter, sett i et internasjonalt perspektiv. Vi mener at nordiske IT-prosjekter har store vekstmuligheter, det gjelder så vel på mobilsiden som bredbånd og internett. Vurderingen er at vi går inn i et selskap i et tre til sjuårsperspektiv, for deretter å realisere vår investering med stor fortjeneste som målsetning, sier han.

Four Seasons markerte seg i fjor da det kjøpte SND Invest for 400 millioner kroner. Etter det reiste det et nytt fond, FSV IV, på 590 millioner for å finansiere både kjøpesummen og for å ha oppfølgingskaptal til fondets porteføljeselskaper fremover. - Fondet ble reist i et klima hvor det var tøft å reise kapital, særlig med tanke på den korte fristen vi hadde på kaptalreisingsprosessen, sier Thoresen.

De siste 12 månedene har vært preget av en jevn fremgang. - Det er stadig mer kapital som kommer til venture og private equity-bransjen. For investorer er det ikke mye stas i å sette penger i banken akkurat nå, og da blir børsen eller venturemarkedet en god mulighet, sier han.

- Hvorfor velge et venturefond framfor å gå på børsen?

- Først og fremst fordi du har mulighet til den beste avkastningen. Man tar en risiko, og samtidig må man være innstilt på å være langsiktig, sier han.

FERD STØRST

Johan H. Andresens Ferd A/S er i ferd med å bygge opp Norges største investeringsfond i sitt slag, Ferd Private Equity. Planen er å tilføre en forvaltningskapital på to milliarder kroner gjennom egne midler og midler fra norske og utenlandske investorer. Det har allerede tilsagn om 1,25 milliarder kroner fra norske investorer. De utenlandske investeringene skal på plass før jul.

- Ved å starte et slikt fond kan vi bidra til å utvikle verdier i norske bedrifter bedre og raskere enn andre eierformer kan gjøre. Samtidig gjør vi det i partnerskap med ledelsen. I all beskjedenhet vil vi ved å etablere det beste private equity-miljøet i Norge komme i posisjon til å gi investorene i fondet, inkludert oss selv, en meget konkurransedyktig avkastning, samtidig som vi setter tydelige spor, sier eier Johan H Andresen jr.

Fondet skal investere fra 100 til 400 millioner kroner i etablerte selskaper med klare internasjonale vekstmuligheter. Eierandelen skal være minimum 50 prosent, som hovedregel 90 prosent eller mer.

Foruten Ferd Private Equity, eier Ferd A/S Ferd Venture, som investerer i nye nordiske teknologibaserte selskaper i vekst og med betydelige internasjonalt potensial. Det investerer i en tidlig fase i selskaper som har behov for kapital for å kommersialisere en unik eller beskyttet teknologi. Venturefondet har en forvaltningskapital på 400 millioner kroner.

- Vi mener Ferd Venture, med alle Ferds ressurser i ryggen, har forutsetninger for å kunne tilføre bedrifter i denne fasen kompetanse på forretningsutvikling, finansiering, strategi og vurdering av ledelsesressurser som er verdiskapende for alle parter. Ved å gjøre dette i bedrifter som har vilje og evne til å bli best i verden innenfor sine nisjer, bidrar vi også til å sette tydelige spor, sier Andresen.

SPENNENDE NORSKE MULIGHETER

- Utenlandske investorer ser med stor interesse på norske og nordiske selskaper, sier partner i ventureselskapet Reiten & Co, Bård Brath Ingerø.

Reiten & Co er i ferd med å fylle opp et nytt fond til rundt 830 millioner kroner ( 100 millioner euro). Brath Ingerø beskriver investormarkedet som svært bra i øyeblikket.

- Vi har god tilgang på investorer, særlig i internasjonal sammenheng, sier han og viser til at det i Norge har vært sprøytet lite privat kapital inn i nye selskaper og at det kan ligge mange underprisede selskaper det er verdt å investere i.

Reiten & Co går ikke inn helt i starten av et nytt selskap, men i etablerte selskaper med store vekstmuligheter finansielt og strategisk. Det har fokus på nordiske selskaper, men går ikke inn i en spesiell bransje. I fjor ble 300 selskaper vurdert, tre selskaper ble plukket ur etter en lengre silingsprosess. Ventureselskapet investerer inntil 350 millioner kroner i et selskap, og går aktivt inn i driften av selskapet.

Porteføljen til Reiten &Co består av sju nordiske selskaper. Heimstaden er et eiendomsselskap basert i Malmø, der Reiten &Co eier 36 prosent. Det omsatte i 2003 for 175 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 107 millioner kroner. Også de andre selskapene i porteføljen kan vise til solid avkastning.

Siden starten i 1996 har Reiten & Co solgt seg ut av tre selskaper via børsnotering eller slag til annet selskap, Proffice AB, Song Networks og Moss Maritime.

- Salgene har skapt betydelige merverdier for investorene. Den gjennomsnittlige avkastningen er nær 70 prosent sier Brath Ingerø.

TEKNOINVEST

Norge eldste ventureselskap, Teknoinvest, investerer stadig mer i utenlandske selskaper. Det fokuserer på selskaper i startfasen i bioteknologi/ life sciences og IT/ telecom og har en forvaltningskapital på en milliard kroner.

- Det er enkelte gode prosjekter i det norske miljøet innen disse bransjene, men ikke nok til at vi vil investere alt her, sier finansdirektør og partner Christian Winther i Teknoinvest. Selskaper investerer i dag 40 prosent i utenlandske prosjekter, en prosentandel som stadig vokser.

- Over en tiårsperiode kan vi vise til en avkastning på vel 40 prosent, noe vi er godt fornøyd med, sier Winther.

SELVAAG FOR NORGE

- Vi ser på en rekke investeringer og regner med flere i løpet av høsten. Det sier partner i ventureselskapet Selvaag Capital, Jens Petter Falck. Fondet ble etablert i januar 2001 med en forvaltningskapital på 300 millioner kroner, er en del av Selvaaggruppen, og utvikler nye selskaper gjennom aktivt eierskap.

Selvaag Capital ser hovedsakelig på norske selskaper i alle vekstfaser. - Vår erfaring er at det er en rekke gode norske prosjekter. Man må bare ikke tro at de kommer rekende på en fjøl inn e-postkurven. Vi får masse henvendelser, men de beste prosjektene må vi ofte selv oppsøke, og vi vurderer hver enkelt prosjekt nøye får vi går inn i det, sier Falck. De viktigste kriteriene Selvaag ser etter er ledelsens kompetanse i forhold til å sette sammen konseptet og å bygge opp selskapet.

Selvaag Venture har ennå ikke avsluttet noen av investeringene. Omsetningen til porteføljeselskapene har imidlertid mer enn doblet seg siste år til 145 millioner kroner per første halvår. Nå går halvparten av de 10 selskapene med positiv drift. For ett år siden hadde ingen av selskapene nådd denne milepælen.

ALERTIS OPP PÅ VENTURE

- Venturekapitalen har betydd ekstremt mye for Alertis. Det sier daglig leder Anne Kjersti Fahlvik i biotekselskapet Alertis Medical. Alertis ble etablert av Medinnova for å kommersialisere forskning gjort ved Rikshospitalet i Oslo. I samarbeid med Rikshospitalet og internasjonalt anerkjente aktører utvikler selskapet unike biosensorer som effektivt påviser forstyrrelser i blodtilførsel og som derfor vil forhindre at pasienter får alvorlige komplikasjoner etter operasjoner og ulykker. Metoden baserer seg på forskning der professor Tor Tønnessen og medarbeidere på Rikshospitalet er sentrale.

Økonomisk sett lot det seg gjøre å drive virksomheten de første årene med fire millioner kroner fra venturefondet NeoMed, fire millioner kroner fra det britiske venturefondet MVM, og fire millioner kroner fra offentlige kilder (SND og NFR).

I dag har Alertis fire heltidsansatte, to ansatte på deltid og tett samarbeid med Rikshospitalets forskere og klinikere. Selskapet er gjennom den første fasen produktutvikling, og skal nå starte med kliniske studier.

- Hva kan du si om resultatene så langt?

- Det at vi har kommet gjennom de første utfordrende og kritiske fasene og over mot klinisk utprøving i og utenfor Norge betyr at vi er svært fornøyd, sier Fahlvik.

Hun mener NeoMeds medvirkning fra starten av virket som en kvalitetssikring av prosjektet og nøkkelpersonene og gjorde det lettere å hente goodwill og penger andre steder, blant annet fra det offentlige. I 2003 fikk selskapet ytterligere 2,5 millioner kroner fra SND, før det hentet inn ca. 12 millioner kroner fra de største eierne, som er venturefondene og Medinnova/Rikshospitalet.

GENOMAR: LEVE ELLER DØ

- Venturekapital er et leve eller dø for selskapet. Så enkelt er det. Det sier daglig leder av det norske marine bioteknologiselskapet Genomar, Morten Høynum. Selskapet ble etablert i 1997, blant annet med venturekapital fra fondet Four Seasons. Gjennom tre emisjoner har det fått vel 100 millioner. Støtte gjennom offentlige forskningsmidler har vært ytterst beskjeden, med til sammen 5-6 millioner kroner.

Genomar vil bli verdensledende i å tilby metoder for avansert avl på oppdrettsfisk gjennom genkartlegging av fisken. Ved bruk av avanserte avlsmetoder har selskapet avlet frem en ny oppdrettsfisk av den opprinnelig afrikanske ferkvannsfisken Tilapia.

Den mest robuste fisken er plukket ut, deretter har selskapet dyrket frem en ny avlskjerne som brukes til å produsere settefisk for videresalg. Fisken vokser dobbelt så fort som konkurrerende fisk, og formerer seg enormt raskt.

Etter å ha svidd av 100 millioner, går selskapet for første gang i break even i år. For å spare lønnskostnader flyttet deler av virksomheten til Singapore i sommer. Forskningsenheten blir igjen i Norge.

- I Singapore legges det dessuten til rette for den type utviklingsprosjekter, det gjør det ikke i Norge, sier genomarsjefen.

NYE FOND I ÅR:
Neomed: 1 000 millioner (venture)
Reiten &Co: 800 millioner (private equity)
Ferd: 2 000 millioner (private equity)
Norsk Vekst: 1 500 millioner (private equity)
Four Seasons: 800 millioner (venture) *

• Fondet skal etter planen fylles opp i 2005.

Begreper
VENTUREFOND - fond som skyter inn egenkapital i svært unge selskaper, spiller en aktiv rolle i utvikling av selskapene, svært høy risiko.
PRIVATE EQUITY - Aktiv eierkapital, aksjekapitalen i ikke-børsnoterte selskap der eierne er direkte involvert i virksomhetens utvikling.