Røde Kors vil stanse omstridte asyltiltak

Asylankomstene til Norge er de laveste på to tiår. Likevel vil regjeringen lovfeste og gjøre permanente de midlertidige innstrammingstiltakene som ble innført for halvannet år siden.

– Som vi påpekte allerede i 2015, er disse endringene i utlendingsloven i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, sier Mads Harlem, leder av politikk- og folkerettsseksjonen i Røde Kors.

Tiltakene ble vedtatt av Stortinget i ekspressfart - uten forutgående høring og komitébehandling.

– Selektivt

Harlem mener lovendringene undergraver asylinstituttet.

– Når regjeringen foreslår å fjerne kravet om at personer skal ha mulighet til å søke asyl hvis de returneres til for eksempel Russland, risikerer vi at de blir returnert til det landet de opprinnelig flyktet fra, framholder han.

Harlem er også kritisk til regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket fra 2015, som forutsatte at tiltakene skulle gjøres midlertidige og evalueres innen to år.

– Evalueringen er i beste fall selektiv. Den er ikke hva Stortinget har bedt om. Departementet har verken innhentet kommentarer fra tunge instanser som FNs høykommissær for flyktninger eller oppsøkt noen av asylsøkerne som ble sendt tilbake til Russland, sier han.

Uklar støtte

Det er usikkert om regjeringen på nytt vil få flertall på Stortinget, dersom forslaget opprettholdes etter høringsrunden som utløp i forrige uke.

– Vi forutsetter at regjeringen foretar en reell evaluering og vil avvente høringsrunden før vi konkluderer, sa Aps innvandringspolitiske talsperson Helga Pedersen til NTB i januar. Hun framholdt at Stortinget i praksis kun hadde 48 timer til å vurdere lovendringene i 2015.

Flere av tiltakene er politisk kontroversielle. Samarbeidspartiene KrF og Venstre gikk for eksempel begge imot å gi Justisdepartementet økt adgang til å instruere Utlendingsnemnda, men Ap og Sp sikret likevel flertall for forslaget.

UNE advarer

I sin høringsuttalelse påpeker Utlendingsnemnda at departementets instruksjonsadgang kan påvirke organets uavhengighet.

– Jo mer omfattende instruksjonsadgangen er, og jo mer hyppig og detaljert departementet anvender den, jo sterkere vil en instruksjonsadgang kunne støte an mot UNEs rolle som et uavhengig og domstolliknende organ, heter det i uttalelsen.

Av høringsforslaget går det ellers fram at regjeringen vil ha videreført muligheten til å sette kortere frist for utreise enn vanlig. Det samme gjelder bruk av tvangsmidler som meldeplikt og spesifisert oppholdssted i bestemte tilfeller.

I tillegg foreslås det at politiet fortsatt skal kunne opprette "særskilte tilrettelagte innkvarteringssteder" dersom det skulle oppstå behov for pågripelse og fengsling langt unna Politiets utlendingsinternat.