Rødgrønt Telenor-frieri kan gi bredbåndskupp

Telenor har spilt sine kort smart etter stortingsvalget, og kan være i ferd med å slå knock-out på konkurrentene i bredbåndsmarkedet. Mandag Morgens kartlegging viser at Telenor har benyttet regjeringsskiftet til å foreslå en «New Deal» på bredbåndsmarkedet: Gi oss et mer vennligsinnet konkurranse- og reguleringsregime, så skal vi ordne jobben med å sikre bredbånd til hele landet. Det er et tilbud som vil være svært vanskelig for regjeringen å avslå.

Det foreløpige resultatet er at regjeringen ikke har foreslått noen nye, substansielle tiltak for å oppfylle løftet i Soria Moria-erklæringen om bredbånd til alle i Norge innen utgangen av 2007. Inntil videre skal det bare brukes småbeløp, 3 millioner kroner, på enda en ny kartlegging av bredbåndsutbyggingen i Norge.

Får Telenor det som de vil, vil verdien av Telenor kunne stige med minst 4 milliarder kroner, viser Mandag Morgens beregning, basert på vurderinger fra aksjeanalytikere.

Etter en periode med stor optimisme og mange nyetableringer på bredbåndsmarkedet, har konkurranseklimaet blitt atskillig tøffere de siste månedene. Telenor har styrket sin markedsdominans i markedet for kabel og ADSL, og satser nå tungt på at regjeringsskiftet skal gi selskapet enda sterkere medvind:

• Regulering av Telenors nett: Telenor kjemper for å omgjøre eller uthale et varslet vedtak fra Post- og teletilsynet (PT) som vil gi kraftige kutt i Telenors marginer. Initiativet er en del av en europeisk motoffensiv fra de gamle telemonopolene. De vil endre det europeiske reguleringsregimet som de mener hemmer selskapenes investeringer i fremtidens nett.

• Konkurranse fra alternativt nett: Telenor frykter at kommune- og kraftsektoren kryssubsidierer investeringer i bredbånd, og vil ha sterkere lovreguleringer mot dette. Striden kan ramme energiselskapenes planer om å kjøpe det statseide BaneTele og bygge et landsdekkende alternativ til Telenors nett.

«Konkurransen» som forsvant

Da samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) i forrige uke holdt sitt første foredrag om bredbåndspolitikken på et seminar i regi av IKT-Norge og Teleavisen, var det ett ord som glimret med sitt fravær: Konkurranse. Ordet er også fraværende i Soria Moria-erklæringens omtale av bredbåndspolitikken. Den nye politiske linjen er oppsiktsvekkende, og kan ses i sammenheng med innholdet i et brev Telenor sendte partilederne mens forhandlingene på Soria Moria pågikk – der partiene strevet med å finne plass til løftene fra Sp og SV om et fond på 3 milliarder kroner for å sikre hele landet bredbåndsdekning i 2007.

I løpet av 2005 vil Telenors ADSL-tilbud dekke 90 prosent av alle husholdninger i Norge, heter det i brevet. «Vi ser nå nærmere på hvordan vi også kan tilby bredbånd til de resterende 10 prosent, som utgjør 200.000 husstander,» skriver Telenor videre. I brevet kritiseres Post- og teletilsynet for å ville regulere ned prisene Telenor kan ta for leie av kobberlinjene. Det gir reduserte insentiver for utbygging i restmarkedet, advarer selskapet, og konkluderer: «Telenor ber derfor om at den nye regjeringen legger vekt på stabile rammebetingelser som fortsatt gir incentiver til videre investering i bredbåndsinfrastruktur. Markedsaktørene er villig til å bygge ut bredbånd, og vi håper at vi ikke blir utsatt for en statlig regulering som vil forsinke den nasjonale bredbåndsbyggingen i Norge.»

Den statlige reguleringen som brevet sikter til, er varselet om vedtak som PT kom med 1. juli, om å senke prisene som Telenors konkurrenter betaler for leie av kobberlinjene. Ettersom Telenor har hele dette markedet, heter det at prisene skal være kostnadsbaserte. Men fordi det er mange måter å regne kostnader på, er Telenor hele tiden i krangel med konkurrenter og telemyndighetene om hva som er kostnadsbaserte priser. Så langt er det Telenor som har vunnet drakampen. Prisene på operatøraksess i Norge er høyest i Europa – langt over gjennomsnittet i EU (se figur 1). Resultatet er at Telenors konkurrenter i bredbåndsmarkedet, avhengig av forretningsmodell, betaler 50-70 prosent av av sine inntekter til Telenor, og at abonnementsprisene på bredbånd er høyere enn i våre naboland.

PTs forslag går ut på å pålegge Telenor å redusere prisene med 22 prosent 1. januar 2006, og nye 22 prosent 1. juli. Forslaget har vært på høring, og tilsynets endelige vedtak er ventet om kort tid. Forsker Arve Halseth i ECON mener prisreduksjonen skulle ha kommet tidligere, og at en «riktig» prisreduksjon utfra dagens lovgivning burde ha vært nærmere 50 prosent.

Direktør Stein Gustavsen i Telenor Nordic avviser dette resonnementet: «Tilstrekkelige marginer er nødvendig for å ha insentiver til å investere i økt dekningsgrad og øvrig oppdatering av nettet for å tilrettelegge for stadig høyere hastigheter,» sier han til Mandag Morgen.

Aksjeanalytiker Bjørn Thoresen i First Securities anslår at PTs forslag, hvis det blir vedtatt, vil kunne redusere Telenors inntekter med ca 430 millioner kroner i 2007. Dagens aksjekurs verdsetter Telenor med over 10 ganger estimert årsresultatet. Det betyr at et slikt vedtak vil kunne medføre et verdifall for Telenors aksjonærer på rundt 3,5 milliarder kroner. «Telenor-aksjen falt med kroner 1,50 da PTs forslag ble kjent, og det tyder på at markedet raskt tok hensyn til forslaget i sine anslag over Telenors lønnsomhet i Norge,» sier Thoresen til Mandag Morgen.

Den potensielle effekten av beslektede reguleringssaker, som striden om dobbel aksessavgift fra brukere som både har fasttelefon og DSL-basert bredbånd, er ikke tatt med i regnestykket, og vil derfor komme i tillegg til tallene ovenfor. PT-forslaget vil også kunne ha som effekt at flere dropper fasttelefonen til fordel for bredbåndstelefoni, og ytterligere ramme inntjeningen fra aksessnettet (se figur 2).

Det er med andre ord store verdier som står på spill, og som forklarer Telenors frieri til politikerne. Teleselskapets budskap er at de kan ordne målet om 100 prosent bredbåndsdekning uten et statlig milliardfond, dersom regjeringen sørger for at det ikke vedtas for strenge reguleringer av Telenors kobberlinjer. I første omgang er det riktignok opp til PT og deretter ESA å avgjøre hva som er «riktige « leiepriser hos Telenor. Men dersom Telenor ikke er fornøyd, kan de anke avgjørelsen til Samferdselsdepartementet, slik de har gjort i andre saker. Det betyr at departementet ikke vil ta endelig stilling til saken før langt inn i det nye året, og i mellomtiden er det fortsatt de gamle prisene som gjelder. Til glede for Telenors aksjonærer.

Monopolistenes motoffensiv

Telenors sjarmoffensiv i Norge er ikke et isolert fenomen, men er del av en større motoffensiv fra de etablerte telemonopolistene i EU. Etter å ha tjent svært gode penger på de nedskrevne kobbernettene, brenner det et blått lys for lønnsomheten til de tradisjonelle teleselskapene. Samtidig som reguleringsmyndighetene har presset frem lavere priser, har teknologien og konkurransen gjort at kundene flykter fra tellerskrittrafikken over til den nye typen bredbåndsabonnement som gir ubegrenset internett, IP-telefoni og stadig mer video og TV over en og samme kabel, såkalt triple play.

Motoffensiven kommer til uttrykk på flere måter:

• Oppkjøp og konsolidering: De gamle fastnettselskapene står bak en rekke oppkjøp innen mobil og bredbånd. Det gjelder bl.a. Telenor i Sverige og Danmark og Telia som har kjøpt Chess i Norge. Milliarder investeres i fiber for å møte den raske etterspørselen etter bredbånd med stadig høyere kapasitet. Blant annet Deutsche Telekom og BT har nylig annonsert at de vil investere flere titalls milliarder i nytt aksessnett.

• Nytt reguleringsregime: I forbindelse med den forestående evalueringen av EUs reguleringer i telesektoren, jobber de gamle teleoperatørene gjennom sin interesseorganisasjon ETNO for at EU skal gi slipp på dagens system som regulerer konkurrentenes tilgang til telenettene til kostbaserte priser. De anbefaler isteden at man følger eksemplet fra USA, som legger opp til markedsbasert konkurranse mellom alternative teknologier og nettverk.

Mye tyder på myndighetene i flere land er i ferd med å bli mer lydhøre overfor de etablerte teleselskapene. Forrige uke kunne tyske medier melde at Angela Merkels nye regjering i sin tiltredelseserklæring overraskende lover at Deutsche Telekom skal bli fritatt fra dagens reguleringsregime i en periode, mot at selskapet gjennomfører sin planlagte oppgradering av telenettet til 3 milliarder euro.

Tormod Hermansen viktig joker

Begrunnelsen minner til forveksling om Telenors argumentasjon i Norge: «Som eier av nettverket er det viktig at vi selv kan fastsette priser og betingelser basert på egen strategi og konkurransen fra alternative nett,» sier Gustavsen til Mandag Morgen.

Men det er stor forskjell på Tyskland og det grisgrendte fjellandet Norge. Spørsmålet er om det overhodet finnes økonomisk grunnlag for mer enn ett landsdekkende høyhastighetsnett i Norge. Den eneste mulige kandidaten er energiselskapene, hvorav flere nå investerer store beløp i å bygge fibernett i sine regionale markeder. Men skal energiselskapenes bredbåndssatsing kunne bli et landsdekkende alternativ til Telenor, er de avhengig av å få kjøpt statseide BaneTele, som er det eneste utenom Telenor med et landsdekkende transportnett av fiber. Energiselskapenes virkemiddel er Bredbåndsalliansen, som ble ansett som favoritten blant de 12 konstellasjonene som tidligere i høst meldte sin interesse for å kjøpe BaneTele. Energiselskapene har valgt den tidligere Telenor-sjefen og Ap-politikeren Tormod Hermansen til jobben som styreleder i Bredbåndsalliansen, og så frem til å kunne starte forhandlingene så snart den nye regjeringen var på plass.

Men energiselskapenes planer for BaneTele tok en ny vending etter valget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om BaneTele. En av årsakene til den nye utsettelsen er at Nærings- og handelsdepartementet sliter med å finne en løsning på kravet i Soria Moria-erklæringen om at BaneTele fortsatt skal være et «offentlig kontrollert selskap».

Problemet for Næringsdepartementet, som forvalter eierskapet i BaneTele, er at det før valget var igangsatt en salgsprosess i tråd med regelverket for slike salg i EØS. Telenors konkurrenter i Skandinavia Telia, TDC og Tele2, er trolig blant de 12 beilerne.

Men de rødgrønnes nei til privatisering av BaneTele betyr at det bare er energiselskapenes Bredbåndsallianse som kan være en politisk akseptabel kjøper for den nye regjeringen. For å unngå problemer med statsstøttereglene i ESA, må departementet kunne dokumentere at prisen de blir enige om er reell markedspris. Telia og TDC vil neppe nøle med å klage saken inn for ESA dersom de mener det kan ligge skjult statsstøtte bak et salg der staten er både selger og kjøper. Tre av de seks energiselskapene bak Bredbåndsalliansen er kontrollert av Statkraft.

«Det har tatt altfor lang tid å få kommet i gang med salget av BaneTele under den forrige regjeringen. Nå er det viktig at det ikke kommer enda en ny runde med utsettelser,» sier Hermansen til Mandag Morgen. «Det skjer noe i markedet hele tiden, og det er mange tog som går. Skal BaneTele lykkes i markedet, må det handles nå,» understreker Hermansen, som forteller at partnerne i alliansen har lagt frem et konkret tilbud til departementet om kjøp av BaneTele. Tilbudet inkluderer selskapenes planer om videre utbygging til et landsdekkende høyhastighetsnett med ulike teknologier.

De statlige og kommunale eierne bak Bredbåndsalliansen skal med andre ord ikke bare betale 1-2 milliarder kroner for et eventuelt kjøp av BaneTele. Skal investeringen ha mening, må de forplikte seg til videre milliardinvesteringer i regionale fibernett – uten å kunne hente inn privat risikokapital. Da passer det dårlig for Bredbåndsalliansen at et annet departement, Olje- og energidepartementet (OED), er i ferd med å utforme lovgivning som kan gjøre det mindre attraktivt for energiselskapene å investere i bredbånd.

De regionale kraftselskapene vil tjene penger på sin bredbåndssatsing ved å samordne utbygging og drift av infrastruktur og utnytte sin sterke posisjon hos kundene. Dette frykter Telenor kan lede til en form for kryssubsidiering mellom energiselskapenes monopolregulerte nettvirksomhet, og salg av bredbåndstjenester. OED foreslo i september endringer i energiloven som Telenor oppfatter som en støtte for sitt syn, og selskapet har i en høringsuttalelse tatt til orde for at et tilsvarende forbud mot «kryssubsidiering» tas inn i den nye loven om elektronisk kommunikasjon.

Administrerende direktør Eimund Nygaard i Lyse Energi finner det ikke overraskende at Telenor vil gjøre det vanskeligere for energiselskapene å bygge nett som konkurrerer med Telenors. «Det Telenor kaller kryssubsidiering, er ikke annet enn naturlige synergier mellom energi og bredbånd,» sier han til Mandag Morgen.

Striden skaper enda mer usikkerhet, som kan påvirke både offentlige og private selskapers vilje til å investere i bredbånd. «Jeg frykter at vi får en ny stillstand med nye utredninger, en utsettelse som Telenor kan bruke til å hente ut rekordmarginer fra fastnettet til å styrke sin konkurranseposisjon for fremtiden. Hvis det nå ikke kommer et kraftig kutt i prisene på kobberleie, er det heller ingen som vil finne det lønnsomt å investere i bredbånd utenfor sitt lille lokale marked,» sier Per Morten Torvildsen, styreleder i Ventelo-gruppen som nylig kjøpte bredbåndsselskapet Catch.

Usikkerheten om rammebetingelsene som er forsterket etter regjeringsskiftet, kan også avleses i markedet. Catch er solgt, UPC i Norge er til salgs og analytikerne spekulerer i at også NextGenTel er til salgs. Aksjekursen til Telenor, derimot, er steget betydelig siden regjeringsskiftet.