Russlands norske grisekonge

Knut Langeteig sitter med kalkulatoren og regner. Han er tredje generasjons grisebonde på Knive gård, rett sør for Drammen, langs veien til Svelvik. Fra stuevinduet har han utsikt til Drammensfjorden og Hurumlandet, men han regner ikke på hva han kan få ut av norske grisepriser. Tankene går lenger øst.

- Mulighetene for en grisebonde i Russland er glitrende nå. Russerne trenger mat, vi tjener penger. En vinn-vinn-situasjon. Det er budskapet hans. Enkelt og greit. Målet er å bli Russlands mest lønnsomme innen gris. Og en av de aller største.

100.000 GRISER

Langeteig har for lengst kommet dit han kan innen gris i Norge. Taket er nådd, dessuten er det overproduksjon av grisekjøtt i øyeblikket.

Det er det ikke i Russland. Det er heller ikke noe tak for størrelsen på et grisebruk. Tiden etter Sovjets fall har vært et sammenhengende forfall innen landbruket. Store kollektivbruk har blitt liggende brakk, ingen regjering har vært interessert i å investere det som skal til for å effektivisere de store, tungdrevne enhetene. Kjøttimport i større stil er resultatet.

- Jeg så at mulighetene for svineavl var relativt begrensede i Norge. Jeg måtte se lenger, sier bonden.

For et drøyt år siden inviterte han til stiftelsesmøte for selskapet Russia Baltic Pork Invest AS (RBPI). Da hadde han vært på en omfattende rundreise i Russland. Nå har han gjennomført et nytt møte for ytterligere interesserte investorer.

Med seg har grisebonden et 60-talls norske og danske aksjonærer. De har til nå spyttet inn 11,5 millioner kroner. Langeteig har selv aksjer for 1,5 millioner.

Russia Baltic Pork Invest er et gigantisk griseeventyr, selv i russisk sammenheng. Ideen er å kjøpe opp landbruksjord og gårdsbruk gjennom datterselskapet ZAO MIR, nok til å bygge opp to gigantiske storgårder på til sammen 80.000 mål. De skal hver gi over 50.000 slaktegriser i løpet av et år, til sammen over 100.000 slaktegris. Fra gården på Knive på 140 mål går det ut 2100 gris til slakt i løpet av tilsvarende periode. Mye i norsk sammenheng, en bagatell i russisk.

SANDE KOMMUNE LITEN

Kaliningrad er en liten russisk enklave, kilt inn mellom Polen og Litauen, med en liten kyststripe ut mot Østersjøen. Det tidligere Königsberg har vært et viktig jordbruksområde, blant annet når det gjelder fôrproduksjon. Her ligger det tidligere storgårder og råtner på rot. Arbeidsledigheten er høy, mulighetene for å få kreditter til å sette i gang noe er høyst begrensede.

Hit dro Langeteig, i området Pravdinsk rett nord for den polske grensen, der han startet oppkjøpene av jord for et drøyt år siden. I dag har selskapet kjøpt og leid i overkant av 40.000 dekar jordbruksland. Ifølge bonden dreier det seg helt og holdent om jord som ligger ubrukt.

Planen er å investere i topp moderne vestlig teknologi og kompetanse. Gigantbrukene skal inneholde alt fra fôrproduksjon til griseavl og slakteri. Kjøttet skal selges inn i det russiske markedet. De 52.000 grisene skal produsere mer enn fire millioner tonn svinemat i løpet av et år. Grisene lever et halvt år.

De foreløpige oppkjøpene omfatter jord som er atskillig mer enn det totale dyrkede området Langeteigs gård er en del av. Sande er en typisk jordbrukskommune med 30.000 dekar dyrket mark. Tallmessig sett betyr det at selskapet har ervervet en middels stor norsk kommune.

Kaliningrad har status som økonomisk frisone. Det betyr blant annet at varer kan tas inn tollfritt fra utlandet, bearbeides i Kaliningrad og sendes videre til Russland uten at det påløper toll. I prospektet til RBPI beskrives Kaliningrad som «porten til Russland».

- Du driver stort i norsk sammenheng, hvorfor utvide til et område som til de grader er upløyd mark for norske bønder?

- Det var de begrensede mulighetene i Norge som fikk meg til å se ut av landet. Da jeg begynte å se på mulighetene i Russland, hadde jeg allerede mange års erfaring fra polsk landbruk. Etter Sovjets fall i 1990 var det russiske landbruket nede for telling. Det ble i stor grad liggende brakk, og Russland ble avhengig av import av kjøttprodukter. De satser heller ikke noe penger på å utvikle de tidligere jordbruksområdene, det er nesten ikke mulig å få kapital til å sette i gang noe som helst. Det gir derfor vestlige investorer uendelige muligheter til å investere og tjene penger, sier bonden.

Han vurderer at det kan bli snakk om å tjene store penger i Russland, men poengterer at det også må sees som hjelp til selvhjelp.

- Det er glitrende for oss å gi av vår kunnskap og å få lønn, og for dem å få russisk mat, sier han.

RBPI har ikke tenkt å stanse i Kaliningrad. Når produksjonen i gigantbruket der er etablert, er planen å kjøpe og bygge opp en tilsvarende virksomhet nær Moskva.

- Hvorfor må det være så stort? I Norge er det klare regler nettopp for at ikke brukene skal bli for store.

- Lik det eller ikke, men skal du tåle konkurransen i verdenssammenheng, må du opp i slike dimensjoner. Vi følger alle EUs miljøstandarder, slik at vi ikke skal gjøre noe galt miljømessig sett, sier han.

I dag kommer mesteparten av det importerte grisekjøttet til Russland fra Brasil. Ifølge Langeteig er den driften selskapet legger opp til så effektiv at de vil slå ut brasilianerne på pris og på den måten bidra til å gjøre russerne selvforsynte.

Arbeidskraften er svært billig, og det samme er jorda. De 40.000 dekarene som er kjøpt og leid koster ifølge selskapets regnskap drøye 2,5 millioner kroner.

63 AKSJONÆRER

Hotell Comfort i Drammen, torsdag kveld. Russia Baltic Pork Invest har informasjonsmøte om russlandsprosjektet. Oppmøtet er bra, interessen er der blant de fremmøtte. Et tidligere informasjonsmøte har gitt et 60-talls aksjonærer og rundt 10 millioner kroner i aksjekapital. Langeteig har satt inn 1 million kroner, til sammen står 11,5 millioner kroner i selskapet. Selskapet legger i disse dager ut 650.000 aksjer til salgs for 120 kr pr aksje. Frist for å tegne seg er 24. mai.

- Foreløpig er det småaksjonærer som investerer, flere fra landbrukssiden. Vi merker at det er tungt å selge et prosjekt i Russland til institusjonelle investorer, skepsisen mot russerne er stor. Men nå har vi eiendommene og vi bygger sten på sten, sier Langeteig.

Han har fått med seg grisesædprodusenten Norsvin International, og en forstudie av prosjektet er betalt av Nordisk Ministerråd gjennom Nordiska Prosjekteksportfondet. Eieren av Bergans Meis, Torstein Sørland, er også med på aksjonærlista. Ellers har han ikke fått den rike onkelen han håper på ennå.

- Vi ser veldige muligheter for investeringer i landbruket i dette området. Det er her ekspansjonen skjer på landbrukssiden, og det skjer voldsomme investeringer i øyeblikket.

Det sier daglig leder av Norsvin International, Øystein Jørem. Norsvin har avlet frem en egen rase av norsk, effektiv gris. Mens en russisk gris bruker fire kilo til en kilo kjøtt, spiser en norsk gris to kilo kjøtt for å gi en kilo.

Selskapet var med på stiftelsesmøtet og har gått inn på aksjonærsiden i RBPI. Det har selv etablert en virksomhet i Litauen, noen mil nord for Kaliningrad. Det ser det som et springbrett for å komme videre inn i Russland og Ukraina.

- Vi gikk inn i RBPI for å posisjonere oss, sier Jørem. Norsvin selger norsk grisesæd i utlandet, basert på en egen norsk griseart. Selskapet ser muligheten for å få ordren på den grisestammen som skal bygges opp i Kaliningrad når driften kommer i gang.

Også danske svinebønder har fattet interesse for RBPI og gigantsatsingen i Russland. Noen danske bønder er med på aksjonærlisten, flere følger trolig etter. For Langeteigs markedsføringsfremstøt stopper ikke i Drammen. I slutten av måneden er det berammet nytt informasjonsmøte om prosjektet, denne gangen i Danmark.

STORGEVINST I POLEN

Mens Norsvin er etablert i Litauen, er Langeteig for lengst i gang med et storprosjekt i Polen. For 11 år siden var han med på å etablere selskapet Poldanor ved Gdansk i Polen, ikke langt fra området han nå bygger opp i Kaliningrad. Det driver 20 storgårder.

Poldanor har i dag rundt 1000 ansatte og selger grisekjøtt, hovedsakelig til det polske markedet. Omsetningen har gått rett i været, i 2004 omsatte Poldanor for 597 millioner kroner. Driftsresultatet ble på hele 123 millioner kroner, eller i overkant av 20 prosent.

Ser vi det over en femårsperiode, har Poldanor hatt et gjennomsnittlig driftsresultat på 47 millioner kroner av en gjennomsnittlig omsetning på 390 millioner kroner.

- Vi er stolte av driften i Polen, og vi har en god avkastning, sier Langeteig. Han viser til at arbeidsledigheten i området var på nærmere 40 prosent. Det er populært med en bedrift som gir over 1000 arbeidsplasser, og for selskapet fungerer det meget bra.

Selv driver han Knive gård med fire ansatte, omsetningen sist år var på 9,4 millioner kroner.