Meninger
Rydd opp i misbruket av arbeidsmiljøundersøkelser
Det er urovekkende eksempler på arbeidsmiljøundersøkelser som vi får kjennskap til gjennom en fersk rapport fra De Facto.
Forskerne bak rapporten dokumenterer en rekke tilfeller av kritikkverdig og uetisk bruk av arbeidsmiljøundersøkelser. De forteller om anonyme informanter, manglende innsyn og manglende medvirkning. Personer som ledelsen oppfatter som brysomme, blir stemplet med sterkt negative ord. En fikk lese om seg selv at hun var årsak til «psykososiale forgiftninger» på arbeidsplassen.
I dag kan en arbeidstaker bli utsatt for en arbeidsmiljøundersøkelse der man blir karakterisert på en måte som ligger tett opp til en psykiatrisk diagnose, uten at man har rett til innsyn eller har noen klagemulighet. Det går på rettssikkerheten løs til den som berøres. Typisk for slike saker er at de reduserer en konflikt til et spørsmål om oppførselen og den mentale helsen til en person som ledelsen oppfatter som brysom. Den som har påpekt et problem på arbeidsplassen, blir gjort til problemet og gjenstand for en arbeidsmiljøundersøkelse.
– Jeg opplevde undersøkelsen som direkte mobbing og trakassering. Jeg tolket den som et forsøk på å få meg vekk fra bedriften, sier en tillitsvalgt som ble utsatt for en undersøkelse der det bare var ett spørsmål: Hva syntes de andre ansatte om ham.
Et sentralt punkt i forskningsrapporten fra De Facto er bruken av psykiatere i arbeidsmiljøundersøkelser. Erfaringen av å være forsvarsløs i møtet med en psykiater som stempler deg som helsefarlig for omgivelsene, setter varige spor. Folk forteller at de får ødelagt helsa av personer med stor autoritet.
Flere utenlandske eksperter på feltet reagerte sterkt på det de opplevde da et par av sakene verserte for retten. En sier det er opprørende at man bruker en psykiater til å bli kvitt «brysomme» mennesker. Andre reagerer spesielt på at en psykiater skriver en vurdering av en person han ikke har undersøkt.
Forsker Bitten Nordrik ved De Facto er klar i sin konklusjon: Det er behov for klare regler for gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelser. Og det bør være en klagemyndighet man kan henvende seg til.
Vi slutter oss til forskeren og kommer med følgende anbefaling til påtroppende arbeids- og inkluderingsminister: Grip fatt i denne overmodne saken med en gang etter tiltredelsen – før enda flere arbeidstakere blir stemplet som «psykososiale forgiftninger» på arbeidsplassen sin.
Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 6-2009.
Nylige artikler
Mer korsfestelse, mindre tilgivelse
– Styrene er ikke en vei inn i ledelse
Utlendingsnemnda skal se på 76 saker på ny i lys av dom
Mímir Kristjánsson om truslene: – Det klikket for meg
USAs visepresident til Ungarn bare dager før valget
Mest leste artikler
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Debatt om statens lederlønnssystem: Fremtidige endringer i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret 2026: Meklingsstart og streikefare i frontfaget
Magne Lerø om kanselleringskultur og polarisering: En trussel mot tilgivelse i samfunnet