Annonse
data_forsvaret_.jpg

Krever datalagringsdirektivet utsatt

– Jeg forutsetter at vedtaket i den svenske Riksdagen gjør at Høyre besinner seg og legger an et annet tempo. Saken må utsettes inntil EUs evaluering av datalagringsdirektivet er klar, etter planen i april, sier SVs Hallgeir Langeland til NTB.

Også Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener utsettelsen i Sverige må få betydning for stortingsbehandlingen.

– Vedtaket viser hvor stor motstanden mot dette direktivet er i Sverige. Nå må Høyre ta ett skritt tilbake og sørge for at saken får en grundigere behandling også her hjemme, sier Frps Bård Hoksrud til NTB.

– Halmstrå

Lite tyder på at bønnen fra Stortingets mindretall blir hørt. Nikolai Astrup, en av de mest profilerte datalagringsdirektivet-motstanderne i Høyre, mener Hoksrud og Langeland klamrer seg til et halmstrå.

– Hva Sverige gjør, er ikke relevant for vår behandling av saken. Da er det et bedre argument å vente på EUs evaluering, men dette er jo allerede avvist av et flertall på Stortinget, sier Astrup til NTB.

I forrige uke vedtok et knapt flertall i Høyres stortingsgruppe å si ja til datalagringsdirektivet (DLD), under forutsetning av at partiet får gjennomslag for flere krav i forhandlingene med Arbeiderpartiet.

Ap og Høyre er alene om å ville innføre EU-direktivet, som ifølge motstanderne bryter fullstendig med personvernet.

– Det er uaktuelt å utsette stortingsbehandlingen. Uavhengig av prosessen i Sverige og EU, har vi behov for et lovverk som sikrer lagring og sletting av trafikkdata i Norge, sier Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten.

Stortinget skal votere over saken 4. april.

Utsatte

I Riksdagen onsdag gikk Sverigedemokratene sammen med Vänsterpartiet og Miljöpartiet og blokkerte for den borgerlige regjeringens lovforslag.

Vedtaket blir feiret som en stor seier blant DLD-motstandere på begge sider av Kjølen, mens tilhengerne av datalagringsdirektivet viser til en annen av onsdagens nyhetssaker: Pågripelsen av 184 mistenkte overgripere i en koordinert pedofiliaksjon i regi av Europol.

34 norske nettadresser skal ha vært tilknyttet et datanettverk på nesten 70.000 medlemmer, men ingen er pågrepet i Norge. Ifølge Kripos lot ingen norske IP-adresser seg spore fordi de er blitt slettet.

– Dette viser nødvendigheten av et bedre regelverk på dette området og viktigheten av datalagringsdirektivet, mener Bjørnflaten.

Leder Anders Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet mener politiet kunne ha funnet fram til de mistenkte gjennom etterforskning.

– De fleste nordmenn har samme IP-adresse hele året gjennom, og hvis de får en ny IP-adresse så er den i samme nabolag. Hvis Kripos tar pedofile nettverk alvorlig, så må vi vel kunne anta at de ville sendt etterforskere til å sjekke området der en IP-adresse stammer fra, sier Brenna. (©NTB)

Annonse
Annonse