Paola Chaaya / Unsplash
– Samfunnets omsorgstilbud ville trolig brutt sammen om den uformelle omsorgen forsvant
Ingen har et formelt ansvar for pårørende på et ledernivå – verken i helseforetakene eller i en kommune. Det etterlyses også et nasjonalt kompetansesenter i pårørendearbeid. Bransjeorganisasjonene har foreslått en rekke forbedringstiltak. – Vi er godt i gang, hevder regjeringen.
I essayet «Pårørendebølgen» i skriver psykologene Ingrid Lerø og Sara Høyås-Helland at «staten i praksis har gjort seg avhengig av de pårørende (som utgjør 136.000 årsverk) i form av ulønnet arbeid knyttet til helse- og omsorgsoppgaver.»
De skriver også at «det er klare politiske føringer om at livet i størst mulig grad skal leves hjemme – både for de syke og for de eldre.»
Implisitt stiller dette større krav til pårørende, og helsevesenet må i økende grad forholde seg til denne gruppen. De to siste regjeringene har tildelt pårørende flere lovfestede rettigheter knyttet til psykososial oppfølging. Det åpner for nye sosioøkonomiske dilemmaer og stiller krav til politikerne om fremtidig ressurstildeling og organisering av både helsevesenet og sosiale oppfølgingstjenester.
