Samfunnsfagene må blø for språk og matte - Kunnskapsministeren vil tilbake til basisfagene i skolen

Næringslivet har en nøkkelrolle i den nye ministerens plan for å styrke realfagenes posisjon i det norske samfunnet. «Skolene må samarbeide mer med næringslivet. Det er utrolig viktig. Næringslivet kan vise hvordan realfag brukes i praksis,» sier Bård Vegar Solhjell til Mandag Morgen.

Han understreker at skolene må kvitte seg med all mulig skepsis de måtte ha til næringslivet. Budskapet er klart: «Skolene må ta inn den virkelige verden i klasserommene.»

Som ny minister for grunnskole og videregående opplæring sliter Solhjell - i likhet med sine forgjengere - med en realfagskrise i norsk skole. Samtidig skriker norske bedrifter og offentlig sektor etter flere ingeniører og folk med realfaglige kompetanse (se tekstboks og figur).

Flere realfagsstrategier har vært lansert for å løse problemet, uten suksess. Den siste statusrapporten, som ble levert av Rambøll Management nylig, viser at rekruttering av lærere svikter, realfagene mister «markedsandeler» i forhold til andre fagområder og at rekrutteringsnivået er lavere enn de fleste andre land som Norge gjerne sammenlikner seg med.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell erkjenner at dette er en stor utfordring, som ikke har noen enkle og raske løsninger. «Vi klarer ikke å løse dette før valget i 2009. Vi må vi ha en systematisk langsiktighet i arbeidet, og derfor er det så viktig å koble på næringslivet. De har en større evne til å tenke langsiktig enn politikere som stort sett tenker frem til neste valg,» sier Solhjell. Bildet er imidlertid ikke helsvart, påpeker han, og viser til en økning i søkningen til programområdet for realfag på videregående skole i år.

Men Utdanningsdirektoratet tar forbehold om økningen er reell. Det er fortsatt usikkert om klassiske fag som matematikk og fysikk øker, i tillegg er noen fag rett og slett blitt omdefinert til realfag. Populære fag som informasjonsteknologi vil også stå for en del av økningen.

«Det er mye som ikke bra nok, spesielt på høyere utdanning, og særlig når det gjelder rekruttering av realfagslærere,» sier Solhjell.

Den økte interessen for realfag har gitt ministeren en hodepine. Språkfag taper nemlig terreng nå. Det bekymrer Solhjell, og han har varslet en sterkere satsing på språk. Blant annet vurderer han å tilby flere fremmedspråk allerede i barneskolen.

De sterke språksignalene har imidlertid ført til uro i bransjeorganisasjoner og næringslivet som er opptatt av å redusere mangelen på realister. De frykter at pendelen har snudd, at en liten økning til realfag på videregående skal få politikerne til å tro at jobben er gjort. Kunnskapsministeren beroliger imidlertid alle som tror at språksatsing vil gå utover realfagene. Det er samfunnsfagene som må lide for den nye satsingen på språk og realfag.

* Hvor er lærerne?: Fremtidig mangel på realfagslærere på videregående skoler er Solhjells største utfordring for å løse realfagskrisen. Men han leter fortsatt etter løsninger.

* Næringsliv og skole hånd i hånd: Solhjell vil trekke næringslivet sterkere inn i norsk skole.

* Språksatsing: Det skal satses mer på språkfag. Språk og realfag blir dermed de to sentrale pilarene i morgendagens skole.

Sliter med lærerrekrutteringen

«Lærerne spiller en viktig rolle i elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Dyktige lærere kan gjøre alle fag interessante,» sier Bård Vegar Solhjell. For å øke kompetansen hos lærerne går nå myndighetene gjennom allmennlærerutdanningen. Og Solhjell varsler en kraftig satsing på fagspesialiseringen, slik at realfagskompetansen styrkes. I dag er det nemlig dårlig stilt. En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at hver femte realfagslærer ikke har formell kompetanse i fagene de underviser i, mangelen er mest prekær på barnetrinnet hvor nær en tredel ikke har formell utdanning.

I tillegg øker regjeringen timetallene i basisfag som matte og engelsk i grunnskolen. 1.-4. klassene får nå én time mer engelsk, to timer matematikk og to timer norsk. Solhjell vil styrke leseferdighetene blant elevene, noe som også er viktig for å styrke mattekunnskapene.

Men hvordan skolene skal klare å rekruttere flere realfagslærere, spesielt på videregående skole, er fortsatt et uløst spørsmål.

«Realfagslærere på videregående skoler er den aller største utfordringen vi står overfor i realfagssatsingen. Jeg har ikke et enkelt svar på hvordan vi skal løse det. Men vi må sørge for at flere velger realfag i høyere utdanning og heve statusen til læreryrket,» sier statsråden.

Solhjells dilemma er at skolene både skal forsyne næringslivet med realister, samtidig som skolene er nødt til å kapre universitetsutdannede realister til lærerjobber. I dag er nemlig de fleste lektorer med fag som matematikk, fysikk og kjemi drøyt 60 år. Om få år er de ute av skolen, og vi har ikke fått noen nye. Mangelen på realister er så stort at næringslivet støvsuger markedet for realfaglig kompetanse.

Til nå har rekrutteringen av lærere med realfags-kompetanse sviktet, det viser flere evalueringer og studier. Et problem er at den kommende rekrutteringskrisen ikke blir tatt helt alvorlig hos skoleeierne og skolelederne, viser en undersøkelse Mandag Morgen gjorde i samarbeid med Tekna tidligere i høst (se Mandag Morgen nr 25, 2007).

Næringslivet er nøkkelen

Økt samarbeid mellom næringslivet og skolene fremheves av mange som en av nøklene til å løse rekrutteringskrisen i realfag. Solhjell er opptatt av å synliggjøre realfagenes betydning i samfunnet. «Samfunnet må i større grad verdsette realfagene og på det området er samarbeidet med næringslivet viktig,» sier Solhjell, og påpeker at næringslivet kan bidra til å øke statusen til realfagene ved vise hvordan realfag brukes i praksis, tilby undervisning og øke den generelle oppmerksomhet mot realfagene.

Men holdningen har, ifølge evalueringen til Rambøll Management, forandret seg lite de siste årene – til tross for strategier og fine tiltak.

I Norge er det fortsatt langt igjen til et effektivt og formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv. I en undersøkelse som Mandag Morgen og Tekna gjorde blant landets skoleledere i høst hadde bare halvparten av skolene et formalisert samarbeid med næringslivet (se Mandag Morgen nr 23, 2007).

Det mangler ikke på engasjement blant bedrifter og bransjeorganisasjoner for å øke interessen om realfag. Analyseselskapet Accenture er blant pådriverne for å skape et Realfagslaug. Lauget er et initiativ på tvers av interesseorganisasjoner og jobber med gjenbruk og samarbeid om gode ideer. I høst lanseres blant annet nettstedet http://www.velgriktig.no/ og satsingen «Det er ikke for sent å snu», som er rettet mot dem som ikke kom inn på sitt førstevalg og få dem til å satse på real- og teknologifag.

Et annet initiativ står Det Norske Veritas (DNV) bak. De driver Realfagsskolen med støtte fra Abelia. Målet med prosjektet er å bidra til at norske studenter på universiteter og høyskoler har nok forkunnskaper til å fullføre høyere utdanning innen realfag.

I tillegg har en rekke andre bedrifter, utdanningsinstitusjoner og bransjeorganisasjoner satt i gang små og større prosjekter i kampen mot realfagenes forsvinningsnummer. Problemet er, slik mange organisasjoner ser det, manglende koordinering og utveksling av kunnskap og erfaringer om hva som fungerer – og hva som ikke fungerer.

Da Kunnskapsdepartementet og Tekna arrangerte et seminar om realfagsrekruttering nylig, uttrykte flere av deltakerne frustrasjon over dagens realfagssatsing nettopp på grunn av mangel på koordinasjon, og at den dermed blir lite effektiv.

I dag blomstrer de 1000 blomster, men flere aktører etterlyser en nasjonal gartner for å få spredd kunnskapen mellom de ulike prosjektene. En paraplyorganisasjon i form av et sekretariat er foreslått. Et slikt sekretariat kan gi bedriftene veiledning og råd når det gjelder rekruttering og legge forholdene til rette for at viktig kunnskap spres mellom de ulike aktørene. I Nederland har næringslivet og en rekke skoler gått sammen og laget et nettverk for å løse realfagskrisen. Det er et eksempel på hvordan en slik samarbeidsplattform kan se ut. (se tekstboks).

Spansk på barneskolen

I tillegg til realfag står nå altså språkfagene på Solhjells bekymringsliste. Han insisterer på at økt satsing på språk ikke skal gå utover realfagene. Elevene skal i stedet lokkes fra samfunnsfagene til en verden av tyske modalverb og atom- og molekylfysikk.

«Vi kan ikke svekke språkfagene for å redde realfagene. Da skyter vi oss selv i foten. Vi må gjøre begge deler. Et internasjonalt næringsliv krever språkkompetanse. Derfor må vi holde trykket opp på realfag, men samtidig lage nye tiltak for å få flere til å fordype seg i språkfag,» sier kunnskapsministeren. Men han vedgår at dette vil gå utover samfunnsfagene. Et sted må elevene hentes fra. På videregående skole vurderes det å inkludere språkfagene med samfunnsfagene i et eget programområde, slik at det blir mulig å kombinere fordypning i for eksempel bedriftsøkonomi og fransk.

Solhjell vurderer også å gi tilbud om flere fremmedspråk allerede i barneskolen. Nå skal smårollingene få bale med tysk, fransk og spansk. Han viser til nyere forskning som går i mot den gamle antakelsen om at flere fremmedspråk tidlig vil gå utover de svake elevene. Snarere tvert i mot.

I dag får elever som velger realfag i videregående skole tilleggspoeng. Før kunne en få 6 poeng, men fra i høst er det redusert til 4 poeng, samtidig som en kan få poeng for flere realfag. Solhjell mener tilleggspoengene for realfag har vært viktig for å øke interessen, nå vurderer han å innføre tilleggspoeng også for språkfag. «Tilleggspoeng vil styrke stillingen til språkfag, men faren er at det vil svekke realfagene som i dag har tilleggspoeng,» sier han.

Det er allikevel lite som tyder på at det blir flere ferdige realister på grunn av ordningen med tilleggspoeng. Mange av realfagselevene bruker tilleggspoengene for å stå sterkere når de skal søke seg inn på andre fag som medisin og økonomifag.

Tekstboks

7 av 1000 tar naturvitenskapelig utdanning

I aldersgruppen 20-29 viser OECDs statistikk over ferdig utdannede at bare 7 av 1.000 nordmenn har naturvitenskapelig utdanning. Det er lavere enn for land som Slovenia og Romania.

Årets OECD-rapport slår også fast at Norge, sammen med Tyskland, Danmark og Ungarn, har en spesiell utfordring når det gjelder tilgangen til ingeniører. I OECD-området er det bare i disse fire landene at antallet unge (25-24 år) ingeniører er færre enn de ingeniørene som vil gå av med pensjon de kommende årene.

Tekstboks

Næringslivet gir realfagsfart i Nederland

Det er ikke bare Norge som sliter med rekrutteringen til realfag. I Nederland har næringslivet og skolene gått systematisk til verks for å løse krisen. I 2002 tok fem av Nederlands største multinasjonale bedrifter initiativet til et nettverk mellom skoler, næringsliv og myndigheter for å få flere ungdommer til å velge realfag.

I dag består nettverket, som fikk navnet Jet-Net, av 140 skoler, 32 bedrifter, 300 realfagslærere og 25.000 elever. Flere aktiviteter er også rettet mot skoleledere, skolerådgivere og foreldre.

Det er ikke gjort noen fullskala evaluering av prosjektet, men ifølge Jet-Net har andelen realfagsstudenter økt i de skolene som deltar. Det er også stor interesse blant andre skoler for å delta, men Jet-Net har ikke kapasitet til å ta med alle som ønsker det.

Samarbeidet foregår ved at bedriftene tegner en samarbeidsavtale med 1 til 3 skoler i sitt nærområde. Det lages en plan over hvilke tiltak som skal på plass for å øke realfagsinteressen blant elevene. Planen går over minimum ett år. Bedriftene som deltar må betale en årsavgift på 10.000 euro for å finansiere aktivitetene og driften av sekretariatet. I tillegg støttes Jet-Net-prosjektet av de ansvarlige departementene i regjeringen og av forskjellige bransjeorganisasjoner.

Jet-Net bedriftene arrangerer en rekke aktiviteter for skolene som deltar. På programmet står blant annet gjesteforelesninger, undervisningsprosjekter, studieveileding, karriereveiledning, bedriftsbesøk og workshops for lærere.