Næringsliv

Samling i bånn om forskning på tjenesteinnovasjon

- I årene som kommer vil norsk økonomi i økende grad bli basert på tjenesteproduksjon. Da er det av vital betydning at vi lærer oss innovasjon på tjenester. Vi er allerede i ferd med å komme bakpå på dette viktige området.

Publisert Sist oppdatert

Det sier professor Tor W. Andreassen ved Handels­høyskolen BI. Som leder for institutt for markedsføring har han engasjert seg i skolens behov for å skape kompetanse på et felt hvor han mener norske akademiske miljøer fortsatt har svært mye ugjort.

- Vi har lange tradisjoner for å utvikle kunnskap om produktinnovasjon. Vi har kommet så langt at vi kan forutse hvordan kommende innovasjoner vil utvikle seg. Vi har for eksempel Moores lov, som lærer oss at vi for samme pris kan fordoble kapasiteten på IKT hardware hver 18. måned. På tjenesteinnovasjon derimot, kan vi ikke forutse noen ting. Vi har ikke så mye som en felles teoriplattform eller et felles språk som vi kan bruke til å beskrive hva vi ønsker å gjøre, sier han.

Derfor må mye gjøres helt fra bunnen av, og det må gjøres av de akademiske miljøene, mener Andreassen.

- Akademikerne er viktige for at bedriftene skal kunne komme videre. Det er vi i akademia som utdanner fremtidens ledere, og som oppdaterer de lederne som allerede er i jobb. Men her må kunnskapsmiljøene selv inn i en lærekurve. Den bør helst være bratt, for Norge vil i økende grad måtte basere sin økonomi på tjenesteproduksjon. Skal tjenesteproduksjonen være lønnsom må den være innovativ, og skal den bli innovativ haster det med å finne ut hvordan denne innovasjonsevnen skal kunne utvikles i praksis.

Hva og hvordan

Forskere som arbeider med innovasjonssystemer har to grunnleggende spørsmål de skal finne svar på. Det ene er hvordan man skal innovere, og det andre er hva. Når det gjelder tjenesteinnovasjoner er det først og fremst «hvordan» som er utfordringen, understreker Andreassen.


Powered by Labrador CMS