Sandra Borch går inn for å fjerne tilskuddet til Tines konkurrenter

Bakgrunnen for at konkurrentene får et særskilt distribusjonstilskudd, er at de har betydelig høyere kostnader i deler av distribusjonsvirksomheten.

Regjeringen foreslår nå et nytt regelverk for de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren. Endringene skal legge til rette for utvikling, mangfold og konkurranse, heter det i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet.

Innført i 2007

De konkurransefremmende tilskuddene ble innført av den forrige rødgrønne regjeringen og har eksistert siden 2007. Tilskuddene har blitt evaluert i 2012, 2017 og nå senest i 2022 gjennom en utredning som Landbruksdirektoratet har gjennomført i samarbeid med Konkurransetilsynet. Tiltakene er blitt justert og tilpasset utviklingen i flere runder.

De konkurransefremmende tiltakene er finansiert gjennom prisutjevningsordningen for melk. Hvert år brukes nær 200 millioner kroner for å finansiere disse tiltakene. Regjeringens forslag innebærer at om lag 75 prosent av beløpet videreføres.

Anbefalte videre tilskudd

Landbruksdirektoratet kom før jul med en utredning om tiltakene i meierisektoren. Konkurransetilsynet anbefalte under høringsrunden å videreføre alle tiltakene – også distribusjonstilskuddet til Tines melkekonkurrenter – altså Q-meieriene og Rørosmeieriet.

– Normalt er Konkurransetilsynet skeptisk til tilskuddsordninger, men i dette markedet er det et klart behov for tiltak som kan styrke konkurransen. Vi anbefaler derfor videreføring av alle de konkurransefremmende tiltakene, sa konkurransedirektør Tina Søreide da.

Konkurransetilsynet mente det er lite sannsynlig at de små aktørene får endret meieristrukturen vesentlig. Dermed vil de også fremover ha høye ekstrakostnader knyttet til frakt av melk fra meieri til dagligvarekjedenes lagre.

Bondelaget tilfreds

Bondelagsleder Bjørn Gimming er tilfreds med endringen og påpeker at det er konkurranse i melkemarkedet i dag.

– Et stort mangfold av mindre meierier/osteprodusenter har blant annet dukket opp. Det store flertallet her mottar ikke disse tilskuddene. Det er naturlig at en endret konkurransesituasjon også gir endringer i de konkurransepolitiske tilskuddene. Fokuset må ligge på utfordringene i dagens marked, ikke hvordan det var for tjue år siden, understreker han overfor NTB.

– Balanserer godt

– Prisutjevningsordningen for melk er viktig for at vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. I Hurdalsplattformen sier vi at vi vil bevare ordningen, men gradvis fase ut de konkurransefremmende tiltakene fra ordningen. Forslagene balanserer godt hensynene til konkurranse og det å ha melkeproduksjon i hele Norge, skriver landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i pressemeldingen.

Regjeringen foreslår:

• å øke satsen for differensierte avgifter og tilskudd fra 27 øre til 30 øre per liter – og dermed å innføre et totalt tak på 90 millioner kroner.
• fjerne distribusjonstilskuddet.
• videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen, men den ekstra stimulansen på fem øre per liter fjernes.

Dessuten vil staten i jordbruksoppgjøret komme med forslag rettet mot økologisk melk, opplyser departementet.

Videre prosess

Regjeringen kommer til å sende forslagene til endring av de konkurransefremmende tiltakene på ordinær høring. Målet er at endringene kan gjennomføres fra 1. januar 2024.