Sarbanes-Oxley Act

I USA ble det i fjor sommer vedtatt en ny lov for å gjenreise tilliten i det amerikanske kapitalmarkedet. Loven, som kalles «the Sarbanes-Oxley Act» er direkte foranlediget av de store finansskandalene som i løpet av fjoråret rammet bl.a. Enron og Arthur Andersen og andre aktører i det amerikanske og internasjonale kapitalmarkedet. Loven fikk bred støtte fra både demokrater og republikanere, noe som er uvanlig ved innføring av restriktiv næringslovgivning i USA. Loven er omfattende og den har virkninger også for enkelte ikke-amerikanske aktører. De ulike sider ved loven trer i kraft på ulike tidspunkter, og det er gitt visse overgangsregler. Loven er et utpreget hastverksarbeide og preges av sterk vilje til omfattende regulering av tidligere uregulerte områder.

Den nye loven gjelder for alle selskaper som har utstedt verdipapirer i USA, som handles over børs i USA og som ellers er pålagt rapportering til det amerikanske verdipapirtilsynet Securities and Exchange Commission (SEC). Reglene vil derfor f. eks. kunne få virkning for selskaper hjemmehørende i Norge som har utstedt såkalte ADR - instrumenter i USA. Loven omfatter videre ikke-amerikanske revisjonsfirmaer som yter revisjonstjenester overfor slike selskaper og dets datterselskaper.

Etter Sarbanes-Oxley Act skal selskaper som er omfattet av loven opprette en revisjonskomité bestående av styremedlemmer som er uavhengige i forhold til selskapet. Revisjonskomiteen har blant annet ansvaret for valg av og kontroll med revisor. Siden det etter norske regler er generalforsamlingen som velger revisor, vil et norsk foretak som omfattes av Sarbanes-Oxley Act neppe kunne etterleve begge regelsett uten endring i de norske aksjelover.

De nye reglene stiller videre strengere krav til revisors uavhengighet, herunder begrensninger med hensyn til hvilke tilleggstjenester revisor kan yte revisjonsklienten, og et krav om skifte av ansvarlig revisor hvert femte år. Det oppnevnes dessuten et nytt tilsynsorgan for revisorer - «the Public Company Accounting Oversight Board». Også ikke-amerikanske revisjonsfirmaer som omfattes av loven plikter å rapportere til og finansiere driften av dette tilsynsorganet.

Daglig leder og finansdirektør i selskaper som omfattes av den nye loven pålegges å bekrefte at vedkommende har gjennomgått de regnskaper som fremlegges, at disse er utarbeidet i samsvar med relevante regler og at de i det vesentlige viser et korrekt bilde av selskapets finansielle stilling og resultat. Daglig leder og finansdirektør har videre ansvar for at det er etablert tilstrekkelige interne kontrollrutiner som sikrer at vesentlig informasjon om selskapet gjøres kjent for ledelsen. Overtredelse av disse pliktene er underlagt strengt straffeansvar, og kan i forsettlige tilfeller straffes med bøter inntil fem millioner dollar og/eller inntil 20 års fengsel.

Loven inneholder også visse beskyttelsesregler for såkalte «whistle blowers», et tema som også har vært debattert her hjemme. En ansatt som rapporterer om alvorlige brudd mot Sarbanes-Oxley Act gis rettslig beskyttelse overfor selskapet, samtidig som det er straffbart for selskapet å «hevne» slik rapportering.

De nye reglene gjelder ikke bare selskapet selv, selskapets ledelse og selskapets revisor, men også rådgivere som advokater. Advokater pålegges bl.a. en plikt til å rapportere om vesentlige brudd på verdipapirlovgivningen til juridisk direktør eller administrerende direktør, revisjonskomiteen eller styret under prinsippet «whatever it takes».

Videre omfatter den nye loven en plikt for visse «primærinnsidere» til å melde kjøp og salg av selskapets aksjer innen to dager etter at transaksjonen har funnet sted, samt visse begrensninger mot at selskapet yter lån til styremedlemmer og ledende ansatte.

Det nye regelverket innebærer en betydelig skjerpelse av kravene til «corporate governance», dvs reglene om styring og kontroll av selskaper. Norsk selskaps-, revisor- og regnskapslovgivning har i lengre tid inneholdt tilsvarende krav på en rekke områder som omfattes av Sarbanes-Oxley Act, uten at vi av den grunn har vært helt forskånet mot tilfeller reglene er ment å forhindre. Kredittilsynet ser dessuten ut til å mene at de norske regler er strenge nok. Det er derfor usikkert om Sarbanes Oxley Act helt eller delvis vil bli gjort gjeldende i Norge. Selv om Sarbanes-Oxley Act av lovgivende myndighet i USA er gitt virkning også for ikke-amerikanske selskaper og deres ledelse, revisor og rådgivere, forutsetter håndhevelse i Norge at reglene gjennomføres med lovs virkning her i riket. Inntil så skjer vil Sarbanes-Oxley Act normalt bare kunne straffesanksjoneres overfor selskaper og personer hjemmehørende i USA, eller overfor personer som anholdes under midlertidig opphold i USA. Det er imidlertid grunn til å tro at de selskaper og revisjonsselskaper som omfattes av loven vil instruere sin ledelse, sin revisor og sine rådgivere i Norge om å følge de nye regler, selv om de nye regler formelt sett ikke kan fyllbyrdes overfor disse.

Advokat Kåre I. Moljord er leder av faggruppen for selskaps-, skatte- og regnskapsrett i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Kjeld Tore Nørgaard er advokatfullmektig i samme selskap.