jobb og ledelse

SAS Braathens: Turbulent ekteskap

Før fusjonen var SAS og Braathens luftfartens argeste konkurrenter. Pilotene kappkjørte til rullebanen og presset seg fram til avising. I dag kjemper de fremdeles. Det eneste de ansatte står sammen om er kritikkenav sin egen ledelse.

Publisert Sist oppdatert
Fredrik Nygaard sitter på en kaffebar i Oslo. Han er en av de syke og utskjelte pilotene, med SAS-tilhørighet. At sykemeldingen hans er en form for aksjon benekter han kategorisk.- De første dagene var det for noen muligens en aksjonsform, men de er nå tilbake på jobb. Vi som fremdeles er sykemeldte er reelt dårlige, sier Nygaard og gnir en øm nakke, før han legger til:- Uansett betyr «fit for flight»-paragrafen at ingen kan overprøve en flyvers egenvurdering.Nygaard legger ikke skjul på at det er stress som sliter på helsa. Stemmen dirrer under behersket raseri når han spør:- Hva får hederlige og lovlydige mennesker til å ty til sykemelding?Nygaards svar er SAS-ledelsen, de skaper mistillit. Han mener ledelsen har brutt en avtale fra 2004.- Vi godtok en avtale hvor pilotene skulle fly 50 prosent mer, og samtidig gå 10 prosent ned i lønn. Dette har spart SAS-konsernet for 750 millioner på årsbasis. Gjenytelsen var at vi får fortsette å forhandle sammen med våre svenske og danske kolleger frem til 1. april, sier Nygaard, og hutrer over sin kaffe.1. april er datoen for neste lønnsforhandling, hvor SAS-pilotene har rett til å streike om drøftelsene går i stå. Aksjonerer pilotene samtidig kan de lamme store deler av den skandinaviske flytrafikken.- SAS-ledelsen bryter nå glatt sin del av avtalen uten å verdsette det vi har levert. I stedet for at norske, svenske og danske piloter får forhandle sammen blir vi spilt opp mot hverandre. De dolker oss i ryggen med en splitt og hersk-teknikk! Til syvende og sist vil de bli kvitt oss, sier Nygaard.Kulda biter utenfor, og Nygaard hutrer over kaffen, lite lysten på mer strid piloter i mellom. Gnisninger mellom piloter fra henholdsvis SAS og Braathens er av gammel dato. Allerede i 2004 kunne vi lese i DN at det var «ondt blod i cockpiten», fordi de var uenige om lønn og ansiennitet. Nå handler det om sykemeldinger og en mulig aksjon. Jan Levi Skogvang, Braathens-pilotenes talsmann, har bedt SAS-pilotene «komme seg tilbake på jobb». I tillegg har tidligere Braathens-piloter villig flydd i stedet for de sykemeldte pilotene. Det har vært som å klore på en verkebyll; SAS-pilotene har sagt i media at de kan nekte å fly med Braathens-piloter i fremtiden.- De er usolidariske, erklærer Nygaard.På spørsmål om gnisningen mellom piloter i SAS- og Braathens-leirene er et utslag av at de har forskjellig lønn og betingelser, sier Nygaard at lønnen er omtrent den samme. Ifølge VG er pilotenes snittlønn på 864.000 kroner i året, samt 13 dager fri per måned i tillegg til vanlig ferie. På telefon bekrefter Jan Levi Skogvang at dette ikke handler om forskjellige betingelser. Etter en rekke heftige medieoppslag velger han å kjøre en moderat tone. Han nøyer seg med å si:- Vi reagerer på at SAS-pilotene bruker sykemelding som aksjonsform. Det stigmatiserer alle pilotene i SAS Braathens, og kan ødelegge for dagens sykelønnsordninger.LUFTENS POLAKKER?På Gardermoen går livet tilsynelatende sin vante gang. Reisende står i kø foran innsjekk og sikkerhetskontroll. Piloter og kabinansatte spaserer rolig frem med sine trillekofferter og nypressede uniformer. Men hvis man spør kommer det frem at negative tanker dominerer i de velfriserte hodene. Den første vi møter er Terje Nielsen, leder for SAS Braathens Kabinforening, som organiserer tidligere Braathens-folk. Han sier:- Pilotbråket har skapt et surt miljø og fornyet splid mellom kolleger. Man tar automatisk parti med «sine», for de fleste identifiserer seg fremdeles med henholdsvis SAS og Braathens.Nielsen ser opp mot crew-rommet med utsikt over den travle flyplassen. Der inne sitter piloter og kabinansatte fra begge leire, men ifølge Nielsen sitter de sjelden rundt samme bord.- Vi var gamle fiender, og det har fusjonen båret preg av. Da vi plutselig skulle dele crew-rom var det naturlig å søke til sine egne. Innledningsvis var det til og med tilløp til mobbing. SAS-folket kalte oss Luftens polakker, og Strikkekoftegjengen, fordi vi kom fra et hjemmestrikket selskap ...I uformell stil setter Nielsen seg på huk mens han snakker videre.- Kulturen i henholdsvis SAS og Braathens var som dag og natt. Braathens-ånden var å stå på, ta i et tak der hvor det var nødvendig. I SAS var man helt klar på sine oppgaver, og nedlot seg ikke til å gjøre ting som var under ens egen stillingsbeskrivelse. Braathens var den lille underdoggen som holdt på å gå konkurs, og holdningen fra SAS var i etterkant av fusjonen: Det var vi som reddet dere.FRUSTRERT MEN PROFESJONELLI området foran crew-rommet til SAS Braathens virker stemningen også fredelig. Purser Elin Rosenlund Amaro fra tidligere SAS forbereder seg til neste flytur. Hun har en aura av trygg profesjonalitet, akkurat den typen reisende med flyskrekk vil ha til å følge seg opp i luften. Men hun avslører at fusjonen har vært smertefull:- Jeg har skreket, grått og slukt kameler, men nå ser jeg fremover. Det er nødvendig for å bli med på lasset, eller enda viktigere, være med på å dra lasset.For de kabinansatte er problemet med fusjonen at identiske arbeidsgrupper fra henholdsvis SAS og Braathens har helt forskjellige tariffavtaler på vesentlige områder som lønn, arbeidstid, pensjon og forsikringer. Men det er ikke tema når de flyr sammen.- Når vi lukker døren til flyet bak oss er vi profesjonelle. Da jobber vi alle for samme selskap. Dessuten har vi mye til felles; folk i denne bransjen er ofte sosiale dyr, sier Amaro. Amaro forteller videre at Braathens-folket har en bedre rotasjonsordning, og SAS-folket har en bedre lønn. Hvis man ser dette i sammenheng har de grovt sett samme betingelser. Dette bekreftes av forhandlingsleder for Braathens-folket. De kabinansatte i SAS Braathens håper på Braathens-rotasjon og SAS-lønn i neste runde med lønnsforhandlinger, en vinn-vinn situasjon. Å gi fra seg privilegier er lite populært.- Jeg har allerede gått 10 prosent ned i lønn, og jobber 30 prosent mer. Det var en sur sitron i starten av fusjonen, og jeg føler at jeg har gjort mitt, sier Amaro.Amaro forteller at konfliktene som dominerer i media tar enormt på, og mener at ledelsen må ta sin del av ansvaret.- De har forsøkt, men lytter for lite til folk. De kan ikke bare kjøre over oss. Det er en relativt ny ledelse uten erfaring fra flybransjen. Vi har vært her i mange år og vet hva vi snakker om.VERDENS BESTE?Igjen vender vi tilbake til en tidligere Braathens-ansatt. Charlotte Hellgren har akkurat ankommet Gardermoen, og på reisen har hun båret sin uniform, som vanlig.- Jeg synes at det er trist med bråket og alle kanselleringene. Det gir oss et dårlig rykte, og skader stoltheten over egen arbeidsplass. Det er med blandede følelser at jeg tar på denne, sier hun og ser ned på SAS Braathens-drakten.Heller ikke Hellgren har problemer med sine kolleger ombord på flyet, men hun er kritisk til ledelsens håndtering av integrasjonsprosessen mellom to selskapskulturer.- De prøvde seg med et par kulturbyggingsdager, men det gjorde liten forskjell fra eller til. Etterpå har det vært opp til oss selv å få det til. Og ledelsen har vært fraværende; i etterkant har jeg verken sett Stensbøl eller Jansen. Det er dumt, for man tør ikke å ta opp ting i så store forsamlinger, sier hun.Dessuten har Hellgren problemer med å relatere til vinnerkulturen som dyrkes av HR-sjef og tidligere toppidrettsmann Bjørge Stensbøl.- Det er et voldsomt fokus på å vinne fremfor hvordan man løser problemer. Dessuten har jeg problemer med Olav Tufte som rollemodell. Han skal bli verdens beste padler, men jeg skal ikke bli verdens beste purser. Jeg vil få til et godt samarbeid med mine kolleger.PRESTASJONSCELLERBjørge Stensbøl holder hus ved Fornebu, i Diamanten som SAS Braathens-bygget kalles. Full av futt holder han seminar for toppledere i bedriften.- En olympiade er ikke de 16 dager hvor lekene avvikles, men de fire årene i mellom. Vi er i en olympiade, slaget er ikke vunnet på en dag!Stensbøl har tatt med seg treningsmetoder fra toppidretten inn i flybransjen, for som han sier: Alt avhenger av at individet yter bra. Stemningen i ledersamlingen er entusiastisk. De lar seg villig inspirere av Stensbøls X-modell. Den går ut på å beskrive personlighetstyper med bokstaver. En E er kreativ, og en A strukturert, for eksempel. Typene er mange, og styrker og svakheter signaliseres i bokstavene. X. PAI. EP. Alle må være åpne på sine svakheter, være endringsvillig, og bidra med sine sterke sider. Man skal dyrke godfoten for å stifte komplementære team. De beste teamene har en bra sammensetning av bokstaver som utfyller hverandre i det som til slutt kan bli et helt alfabet.- Min svakhet er dårlig fysisk form, sier en deltaker for å demonstrere poenget.- Jeg får lov til å trene to timer i uken. Selskapet har også betalt halvparten av min nye sykkel. Målet er å veie mindre enn 100 kilo, forteller han opprømt.Straffen for å feile i slankekuren er å betale den halve sykkelen tilbake. Gulrot og pisk er oppskriften. Denne formen for motivasjonsarbeid starter på toppen, og rulles ut nedover i organisasjonen. Det er langt frem til at alle er inkludert. Ting tar tid, og dette er et eksempel på olympiade-tanken, forstår vi idet vi tråkker opp en trapp og inn på Stensbøls romslige kontor.- Prioritet nummer en i fusjonen av SAS og Braathens var å få orden på økonomien, og skape trygge arbeidsplasser, sier Stensbøl, og setter seg ned ved møtebordet.Han sukker, og refererer til konfliktmaterien.- Det er ingen tvil om at vi er i en dyp krise. Pilot-bråket er fullstendig ødeleggende og ruinerer omdømmet vårt.Til Nygaards oppfatning av å bli dolket i ryggen, sier Stensbøl:- Dette er en sak mellom SAS-konsernet sentralt, ikke med ledelsen i SAS Braathens. Pilotene er unøyaktige i sin kommunikasjon, og SAS Braathens har havnet i en skvis med katastrofale følger!- Men hva med frykten for å bli spilt opp mot hverandre, og risikere å miste jobben?- Pilotene vet at hvis vi skal beholde vår markedsandel må flyparken økes med 50 prosent. Vi trenger pilotene, de er blant verdens aller beste!Akkurat her uttaler han seg på kant med sin egen sjef Petter Jansen, som sa til DN at pilotenes frykt for billigarbeidere fra lavkostland er berettiget, fordi man «alltid forsøker å finne de produksjonsmidlene som er billigst». Men Stensbøl holder på sitt:- Fremtiden vil vise at lavprisselskapene vil etablere seg i lavkostland, men vi har ingen planer om å flagge ut!- Hvis det ikke er jobben pilotene er redd for, hva er det da?- De vil ikke miste makten til å aksjonere samordnet i hele Skandinavia. Dette handler om makt, sier Stensbøl.- Apropos samordnet: Hvorfor har kabinansatte i SAS og Braathens ulike betingelser? Hadde det ikke vært en fordel å ordne dette før fusjonen?Stensbøl puster ut, og setter seg litt bedre til rette i stolen før han svarer:- Hadde vi kunnet vedta like betingelser hadde vi gjort det. Her må også fagforeningene ta sitt ansvar.- Men dere blir beskyldt for å ikke lytte til fotfolket. For eksempel virker Olav Tufte litt fjern som forbilde for mange. Hvordan skal X-modellen overføres til kabinansatte?- Det handler ikke om at alle hver for seg skal bli verdens beste, men å bygge små prestasjonsceller ved å ha fokus på individet. Som til sammen bringer selskapet til verdenstoppen, svarer Stensbøl, og legger til:- Dette er ny tenking i flybransjen. Med så store endringer blir det nødvendigvis steile fronter. Vi er i en olympiade. Dette tar tid, sier Stensbøl.I mellomtiden mister SAS Braathens kunder til aggressive konkurrenter. Norwegian fløy for eksempel mer enn dobbelt så mange i januar 2006 som i januar 2005. Men Stensbøl er optimistisk med tanke på kampen både internt og i lufta.- Er du en stridens mann?- Nei. I alle fall ikke for stridens skyld, men jeg er vant til å gå i kampen for å vinne.KONFLIKTENEBakkeansatte:325 tidligere Braathens-ansatte vant frem over SAS i Høyesterett. De vinner sin ansiennitet tilbake med tilhørende jobber og lønn. Det betyr at tidligere SAS-ansatte vil måtte gå. Disse har varslet at de ikke gir seg uten kampKabinansatte:Den 1. april går avtalen for tidligere Braathens-ansatte ut. De kjemper for felles avtaler med tidligere SAS, og varsler at de vil benytte seg av retten til å streike, om nødvendig.Piloter:SAS-konsernet vil overføre arbeidsgiveransvaret for pilotene til henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Fagforeningene krever at de skandinaviske pilotene skal ha en felles avtale med SAS-konsernet. Hvis den overstående striden ikke er løst når pilotene skal forhandle om lønn den 1. april, kan SAS bli lammet av streik.
Powered by Labrador CMS