Meninger
Sent, men godt fagskoleløft
«Når fagskolene har hatt lav status og i tillegg vært holdt utenfor det gode høgskole- og universitetsfelleskap, har vi fått en miks som i praksis systematisk har svekket yrkesfaglig utdanning i Norge» skriver Velferd-redaktør Tore Kristensen.
Rett etter påske la Utdanningskomiteen på Stortinget fram sin innstilling til regjeringens forslag for å styrke fagskolene. En samlet komité vil at fagskolene anerkjennes som «høyere yrkesfaglig utdanning» og at utdanningen skal gi både studiepoeng og to tilleggspoeng ved opptak til universitet og høyskoler. Fagskolene er en utdanningsvei som er praksisnær med fag inn mot bl.a. bygg, anlegg, landbruk og industri. Skolene er et godt startpunkt for mennesker som ikke ønsker å satse på tunge teoretiske fag.
Det er på høy tid at fagskolene i Norge får denne anerkjennelsen. Frafallet fra yrkesrettede linjer i videregående skole har lenge vært et stort problem, der nærmer 50 prosent av elevmassen faller ut fra enkelte linjer. Yrkesfagene har over år blitt til lavstatusfag. I noen sammenhenger blir disse linjene på videregående skoler fylt opp med elever med lave karakterer og enda lavere motivasjon. Dette går igjen ut over læringsmiljøet til de som virkelig ønsker seg en fagutdanning. Det har blitt en ond sirkel og frafallet fra skolen er en stor utfordring for velferdsstaten.
Når neste ledd i utdanningssystemet, fagskolene, har hatt lav status og i tillegg vært holdt utenfor det gode høgskole- og universitetsfelleskap har vi fått en miks som i praksis systematisk har svekket yrkesfaglig utdanning i Norge. Paradoksalt nok har dette skjedd samtid som beregninger viser at vi vil mangle 30 000 fagarbeidere i Norge i 2030.
Selv om det er en samlet Utdanningskomité som har lagt fram innstillingen, mangler det ikke rødgrønn kritikk av regjeringens satsing på yrkesfagene. I en merknad til innstillingen mener opposisjonen at meldingen inneholder for få tiltak for å bygge ut fagskolene, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) får kritikk for å komme sent på banen med sitt fagskoleløft.
For de mange som sliter med å komme seg gjennom ordinære allmennfaglige skoleløp er yrkesfagene på videregående skole og fagskolene utrolig viktige. Det er en lavere terskel for å komme inn på yrkesfagene, og de kan gi gode utdanningsløp for mange unge som står i fare for å falle ut av skolen og arbeidslivet. Derfor er en større satsing og økt status for denne delen av utdanningen i Norge uhyre viktig.
I 2015 hadde fagskolene rundt 15.500 studenter fordelt på 94 offentlige og private fagskoler. Fagskolene er en underkjent, men særlig viktig utdanningskanal i Norge. Skolene gir studentene effektive utdanningsløp der man får en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring. De produserer fagfolk som skal bygge framtidens Norge.
Men når man nå satser sterkere på å heve statusen til fagskolene må man ikke glemme å gjøre det samme med yrkesfagene på videregående skoler. Etter mange års nedgang i søkningen til yrkesfagene er det en liten oppgang i årets opptak. Det er bra og kan være med på å bryte den onde sirkelen. Fagskoleløftet kommer sent, men godt.