Sirkus Rosenborg

Det nye selskapet skal ha en årsinntekt på 75 millioner kroner i løpet av et par år.

Som det går frem av tallene Økonomisk Rapport har innhentet, peker regnskapene og budsjettene til Rosenborg i perioden 1997-2005 bare én vei. I hele perioden har klubben håvet inn på deltagelse i Champions League og spillersalg til utenlandske klubber, noe som har plassert RBK i en egen økonomisk liga i Norge, men utbygging av stadionen har også betydd en dobling av billett-, VIP-, og sponsorinntektene de siste fire årene.

Dermed har Rosenborg oppnådd et av klubbens store mål - å drifte i balanse innenfor landets grenser. Da blir kvalifisering for spill i Europa i enda større grad en bonus i årene fremover - og om klubben lykkes med planene for å fortsette omsetningsveksten, kan faktisk Rosenborg bli god butikk uavhengig av sportslige resultater.

- Vi har hatt en voldsom vekst i flere poster siden stadionombyggingen i 2001-02. Enkelte er doblet, andre er tredoblet. Vi tror fortsatt på en økning, likevel kommer veksten til å avta, siden vi har tatt ut et rimelig høyt nivå i forhold til sponsorinntekter, sier salgs- og markedsdirektør Erik Espeseth i Rosenborg til Økonomisk Rapport.

- Men gjennom en rundreise til klubber i Europa har vi sett på områder som vil ha stor vekst i tiden fremover. Nå oppretter vi et nytt selskap og ansetter én person for å lede dette, fortsetter Espeseth.

Det foreløpige arbeidsnavnet på selskapet er Rosenborg Utvikling.

FIRE VEKSTOMRÅDER

Selskapet skal ta seg av fire vekstområder: Salg av supportereffekter nasjonalt og regionalt, større arrangementer på Lerkendal stadion, kioskdrift på Lerkendal og «Rosenborg-skolen», altså kurs og konferanser for næringslivet med Nils Arne Eggens postulater.

- Det er mye å hente på salg av supporterutstyr og videreutvikling av lisensprogram. Vi har hatt stor suksess med effekter for barn og unge, som smokker, rangler og tåteflasker. Mange vil ha et eller annet med Rosenborg på, egentlig setter bare fantasien grenser, mener markedssjefen i RBK.

- Vi solgte effekter for fire millioner i 2003, mens vi solgte for 9,3 millioner i fjor. Jeg tror absolutt det er mulig å doble det innen et par år. Vi vil starte en butikk i Oslo, se på ulike shop-in-shop-løsninger og øke distribusjonen i Midt-Norge. Gjennom vår deltagelse i Champions League har vi vært hele Norges lag på høsten, og vi er det eneste laget som kan påberope seg et visst nasjonalt stempel, legger han til.

Det nye selskapet skal også få store arrangementer til Lerkendal stadion. En rekke klubber i Tippeligaen snakker om å arrangere konserter med store internasjonale artister på sine arenaer, særlig etter suksessen med Bryan Adams og Kurt Nilsen på Brann og nye Viking stadion i fjor. Rosenborg har også tanker om slike konserter - Espeseth snakker blant annet om artister som Robbie Williams og U2.

FLERE BEIN

- Lerkendal stadion er i bruk 25 dager i året. Det er skam å bruke et så flott stadion så sjelden, så vi ønsker å tiltrekke store arrangementer som for eksempel konserter, langrenn, skiskyting. Det er enorme muligheter når vi får tak på plass og tildekker hjørnene. Det er plass til 33.000 mennesker på stadion, forteller Espeseth.

Det snakkes om å ha tak på plass til jubileumsåret 2007, med en prislapp på pluss minus 100 millioner kroner.

Ytterligere to områder skal vokse stort for RBK de nærmeste årene.

- Vi satser også på kioskdrift på stadion. I fjor hadde vi 350.000 mennesker på stadion, med en gjennomsnittlig omsetning på 12-14 kroner for hver av dem. Her kan vi helt klart bli bedre, og vi ønsker å få inn folk som kan kioskdrift. Dessuten har vi «Rosenborg-skolen», hvor vi vil benytte VIP-arealene til kurs og konferanser for næringslivet med lektor Eggens postulater, ramser Espeseth opp.

- Jeg tror vi kan øke omsetningen med 75 millioner kroner på to-tre år, og da mener jeg vi er konservative, legger han til.

Samtidig understreker han at alt dette gjøres med tanke på å sikre klubbens fotballsatsing.

- Rosenborg skal ikke drive med alskens rare aktiviteter uten en grunn. Vi gjør dette for å få flere bein å stå på. Alle kan se at konkurransen nærmer seg i Norge og vi mener vi har et vekstpotensial i Europa. Vi kan ikke garantere at vi vinner serien og kommer til Champions League hvert år, men vi skal gå i balanse i den norske økonomien uansett, avslutter salgs- og markedsdirektør Erik Espeseth.

Rosenborgs tall

Billett/arrangement
1997: 36,8
1998: 34,2
1999: 38,0
2000: 45,4
2001: 41,6
2002: 45,2
2003: 32,7
2004: 51,8
2005: 32,1*

• Budsjett for serie og cup, ikke spill i Europa.

Sponsor/reklame
1997: 14,5
1998: 18,5
1999: 15,4
2000: 20,3
2001: 20,3
2002: 25,0
2003: 26,3
2004: 36,1
2005: 35,7

Spillersalg
1997: 58,6
1998: 43,0
1999: 22,6
2000: 70,1
2001: 3,8
2002: 0,8
2003: 9,0
2004: 14,1
2005: 5,3

Champions League/E-cup
1997: 46,2
1998: 28,9
1999: 44,5
2000: 40,4
2001: 55,4
2002: 57,2
2003: 22,7
2004: 43,3
2005: 0*

• Rosenborg budsjetterer aldri med inntekter fra Champions League/ E-cup.

Lønnsutgifter
1997: 40,9
1998: 44,2
1999: 52,3
2000: 65,4
2001: 62,4
2002: 61,2
2003: 47,5
2004: 74,4
2005: 45,5

VIP
1997: 0
1998: 0
1999: 4,6
2000: 5,1
2001: 5,7
2002: 8,6
2003: 14,6
2004: 18, 3
2005: 19,2

Driftsinntekter
1997: 160,9
1998: 129,9
1999: 131,2
2000: 196,0
2001: 133,3
2002: 148,8
2003: 127,3
2004: 188,7
2005: 123,5*

• Budsjett uten Champions League/E-cup.

Driftsresultat
1997: 46,8
1998: 7,0
1999: 17,5
2000: 38,5
2001: - 25,3
2002: - 25,7
2003: - 13,8
2004: - 0,1
2005: 0*

• Budsjett uten Champions League/E-cup.

Egenkapital
1997: 79,6
1998: 90,1
1999: 12,8
2000: 140,0
2001: 156,4
2002: 168,5
2003: 196,5
2004: 202,7