Siste slag i melkepriskrigen

Enda så rart det høres ut, betyr verdien av Tine mye for hva konkurrenten Synnøve Finden må betale for melken de kjøper til sin osteproduksjon.STRID I TI ÅRFor ti år siden så den første Synnøve Finden-gulost dagens lys. Tine fikk en konkurrent i det norske markedet. Siden har det vært full krig mellom den private osteprodusenten og samvirket Tine om prisen på den viktigste innsatsvaren i osteproduksjonen, nemlig melken. Melkeforbruket faller og produksjonen skal ned. Synnøve Finden får ikke tillatelse av myndighetene til å produsere melk selv, og må kjøpe melken de trenger til osteproduksjonen, fra Tine.Ledelsen og advokatene til Synnøve Finden har i årevis hevdet at Tine tar mer enn de skal for melken. Beskyldninger om kryssubsidiering og feilprising har haglet fra ledelsen i Synnøve Finden. Krav om etterberegninger og tilbakebetalinger for millioner har osteprodusenten fremmet på rekke og rad. Selskapet har brukt 25 til 30 millioner kroner på advokat og konsulenthjelp i striden med Tine og myndighetene. Så langt har Synnøve Finden fått tilbakebetalt 80 millioner.I fjor toppet det hele seg med den såkalte Tine-skandalen da Synnøve Finden, anført av administrerende direktør Dag Swanstrøm, beskyldte Tine for å ha presset Synnøve ut av ostehyllene i Rema 1000. Saken er til behandling hos Konkurransetilsynet.MOT LØSNING2006 kan, dersom alt går etter planen, bli året hvor stridsøksene mellom Tine og Synnøve Finden begraves. Landbruks- og matdepartementet besluttet i midten av januar at verdien av meierigiganten Tine skal på bordet. Det bekrefter konstituert avdelingsdirektør i departementet, Håvard Gulliksen.- Vi vil sette i gang en uavhengig verdifastsettelse av Tine.Når verdien av selskapet er fastsatt, skal nivået på avkastningen på kapitalen settes. Det skal enkelt sagt trekkes fra råvareprisen på melken Synnøve Finden betaler.Oppdraget med å verdivurdere Tine skal ifølge Gulliksen settes ut på anbud, så fort mandatet for beregningen er klart.I dag er det ingen som vet hvor mye Tine faktisk er verd. Ifølge Gulliksen skal verdiberegningen omfatte hele Tine, både eiendommer, meierianlegg og ikke minst merkevarene til Tine.- Hvis man gjennom denne verdivurderingen kommer fram til et nivå partene er fornøyd med, vil nok mye av striden om hva som er riktig råvarepris på melk roe seg, sier Gulliksen.STRIDENS KJERNEDet store spørsmålet og stridens kjerne er hvilke kostnader som ligger innbakt i råvareprisen Synnøve Finden må betale for melken i dag.Ifølge rådgiver John Lilleborge i Synnøve Finden velter Tine andre kostnader i sitt system over i råvareprisen.Bøndene som eier Tine får ikke vanlig kapitalavkastning eller utbytte fra selskapet slik eiere av aksjeselskap får. Ifølge Lilleborge er utbytteelementet kamuflert i Tine-systemet fordi avkastningen på bondens kapital isteden legges på råvareprisen.- Slik det fungerer nå, må Synnøve Finden betale for utbytte i Tine gjennom råvareprisen. Hvorfor skal vi det, når Tine-bonden ikke har investert en eneste krone i Synnøve Finden? spør han. I tillegg må Synnøve Finden, som er et aksjeselskap, betale utbytte til egne aksjonærer.- Altså dobbelt opp. Vi skal forrente egenkapitalen Synnøves aksjonærer har skutt inn i Synnøve, ikke den Tines melkebønder har skutt inn i Tine, sier Lilleborge.BILLIGERE I BUTIKKEN- Vi vil ha verdien av Tine på bordet. Først da kan vi få svar på hva som er Tines faktiske kapitalkostnader. Kostnadene skal trekkes fra prisen på melken Synnøve kjøper. Bare på den måten kan vi få avklart hva som er den riktige og reelle råvare- prisen på melk.- Hva vil lavere råvarepris bety økonomisk for Synnøve Finden?- Feilretting av melkeprisen vil først gå mot selskapets avsetninger. Deretter vil en lavere melkepris kunne løfte selskapets resultat med et titalls millioner opp til normal avkastning. Og vi vil kunne få et grunnlag for å rydde opp i utestående tilbakebetalinger helt tilbake til 1997. Først da får Synnøve Finden et økonomisk fundament som gir full konkurransekraft og evne til ytterligere produktutvikling, sier Lilleborge.Han tror ikke små aktører vil overleve i konkurransen med Tine på sikt dersom de må betale for høy pris for melken.- Konkurranse er det beste for forbrukerne også. Etter hvert gir det økt effektivitet i foredlingsleddet, lavere pris på melk og meieriprodukter i butikkene og større utvalg, sier han.Lilleborge og Synnøve Finden er fornøyd med at Landbruksdepartementet vil sette i gang en uavhengig verdivurdering av konkurrenten.- Og melkepriskrigen?- Ja, krigen vil være over. Men så lenge Tine er pålagt oppgaven å regulere melkemarkedet og har en markedsandel over 50 prosent, må markedet følges nøye med kontroller fra myndighetene, sier Lilleborge.FELLES SAKOgså administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene hilser en verdifastsetting av Tine velkommen. Q-meieriene består av Jæren Gårdsmeieri og Gausdalsmeieriet. 550 melkebønder leverer melk til Q, som i tillegg til konsummelk, produserer yoghurt, rømme og fløte av melken. Q er i en litt annen situasjon enn Synnøve Finden, ettersom de har egen melk. Men også for Q-meieriene er det viktig at råvareprisen er den faktiske prisen på råvaren melk og ikke noe mer. Q er avhengig av flere melkeprodusenter for å kunne utvide produksjonen. Det må lønne seg økonomisk for bøndene for at de skal forlate Tine og isteden levere til Q.- Slik det er i dag, må også vi betale dobbel kapitalavkastning. Først gjennom det som ligger innbakt i råvareprisen, pluss avkastning til egne eiere, sier Myrdahl.Q-meieriene eies 100 prosent av Kavli-konsernet. Ifølge Myrdahl vil en riktig og lavere melkepris bety svært mye for Q-meierienes økonomi. I dag går selskapet med underskudd.- Vi ville kunne øke vår produksjon og få større volumer ut i butikkene. I dag har vi ingen penger til markedsføring eller liknende tiltak. Blir det slutt på striden om hva som er riktig råvarepris på melk, kunne vi brukt energien på å konkurrere om kundene i butikkene, sier Myrdahl.TINE TAPERNyheten om at Landbruksdepartementet har bestemt seg for sette i verk en verdivurdering av Tine, blir ikke mottatt med stor begeistring i selskapet. Konserndirektør for kommunikasjon, Bjørg Bruset, vil vente til mandatet for oppdraget er klart før hun kommenterer saken i detalj.- Vi er opptatt av at vi får en riktig verdivurdering i forhold til den type selskap vi er og de oppgavene Tine er pålagt av samfunnet, sier hun. Samvirkebedriften Tine skal både hente melk fra melkebøndene over hele landet og har plikt til å levere eller selge melk til andre.- Generelt er vi uenig i hele prinsippet at det skal beregnes kapitalavkastning, sier Bruset. Og dersom resultatet blir at råvareprisen på melken Tine selger til konkurrenter blir lavere, taper Tine penger på det, fastslår hun.Tapet mener Lilleborge er subsidier eller penger Tine aldri skulle hatt.Tine er ikke et rent salgssamvirke. Selskapet investerer og tjener penger på foredling av melk. Tine produserer lettmelk, helmelk, fløte, diverse oster, yoghurt, rømme med mer. I tillegg investerer Tine og tjener penger på andre virksomheter som for eksempel fiskeforedling, juiceproduksjon, iskremproduksjon. Likevel er det bare én kontantstrøm fra Tine til bonden, melkeprisen, selv om bonden både er eier i Tine og råvareleverandør. Derfor omfatter råvareprisen på melka også avkastning på Tines investeringer, ifølge Synnøve Finden.Når verdien av Tine blir fastsatt og synliggjort kan man finne fram til et kapitalavkastningskrav eller kapitalkostnad, som skal trekkes fra råvareprisen.Det er råvareprisen minus vanlige produksjonskostnader Synnøve Finden og andre skal betale for når de kjøper melk av Tine.Oppdraget med å verdivurdere Tine skal ut på anbud. Det blir møtt med stor interesse blant potensielle anbydere.- Svært interessant. Dette vil vi gjerne være med på, sier leder for finansiell rådgivning i KPMG, Jonathan Farnell.Landbruksdepartementet skal iverksette en uavhengig verdivurdering av Tine. Når verdien av meierigiganten er fastsatt, skal nivået på kapitalavkastningskravet i selskapet settes og gjelde fra 2007.Verdiene i Tine består både av eiendommer, meierianlegg og utstyr, samt Tines merkevarer på ost, yoghurt, melk med mer.KPMG har nylig vært med å verdivurdere NSB. Jonathan Farnell mener KPMG har kompetansen som skal til for å gjøre jobben med Tine.Leder for verdivurdering i PricewaterhouseCoopers, Helge Rydning, ser også på verdifastsettelse av Tine som et veldig interessant oppdrag.- I utgangspunktet vil vi absolutt være interessert, men først måtte vi avklart eventuelle problemstillinger rundt uavhengighet internt, sier Rydning og mener om selskapet har revisoroppdrag for noen av Tines virksomheter i dag. Selv har han et oppdrag for Tine i forbindelse med et meieri i Østfold og kjenner Tine-systemet.Administrerende direktør Jan-Henry Hansen i OPAK, Norges største prosjekt- og byggefirma, som først og fremst verdifastsetter eiendom, skulle også gjerne vært invitert til anbudsrunden.- Det er klart det er interessant, ikke bare fordi det sikkert vil ha et hyggelig omfang, men også fordi det ikke blir en vanlig A4-jobb, sier Hansen.Mandatet for oppdraget er ennå ikke fastsatt, men etter planen skal verdivurderingen være gjennomført i løpet av 2006.Derfor er Tines verdi viktigVil ha Tine-oppdrag