Sjelden jord kan bli joker i nord

Mangel på investeringer i infrastruktur blir ansett som en av de største barrierene for den videre utviklingen av nordområdene. Det kom frem på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø sist uke (se også Mandag Morgen nr. 3, 2011). Med opp mot 20 års issmelting før Nordøstpassasjen når vippepunktet for storstilt skipstrafikk håper nå mange at gruveindustrien kan bringe inn nye investeringer før det.

– Gitt befolknings- og de økonomiske vekstprognosene er bildet klart. I 2050 har vi kanskje 9,2 milliarder mennesker på kloden, og det vil være et enormt behov for naturressurser. Siden store deler av verdens mineralressurser ligger nord for polarsirkelen, vil jakten på disse være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av Arktis-regionen, sier administrerende direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU), Morten Smelror.

Etaten får 25 millioner hvert år de neste fire årene for å kartlegge hvilke mineraler som finnes i Norges arktiske strøk. Arbeidet skal starte opp til sommeren, og NGU vil rapportere funnene fortløpende. Det kan være snakk om betydelige verdier. NGU anslår dagens verdi av norske gruver og nye funn til rundt 1500 milliarder kroner. Anslaget er basert på markedspriser, og NGU tror det kan øke til 2000 milliarder kroner med voksende etterspørsel fra Kina og India – det vil si rundt to tredeler av oljefondet.

Imens har gruveselskapene Barentsregionen allerede startet jakten på edelt metall:

• LKAB i Gällivare-Kiruna har økt produksjonen
• Sydvaranger, Kirkenes har gjenåpnet en gammel gruve
• Northland Resources åpner nye gruver ved den svensk-finske grensen i områdene rundt Kolari og Pajala
• Russiske Severstal investerer i jern-gruver i Olenogorsk
• Gullgruven Kittilä, som åpnet i Finland i 2008, er blitt den største i Europa
• Alaskas gullreserver er ventet å bli kraftig oppjustert når resultatene fra de seneste undersøkelsene snart blir frigjort
• Forlovelsesringer med diamanter fra Canada selger godt i konkurranse med afrikanske bloddiamanter
• Utbyggingen av den enorme Mary River jerngruven i Canada skal etter planen stå ferdig i 2014, og vil føre med seg investeringer i 145 km med jernbane og nye havner for isbryterne som skal hjelpe lasten til Europa
• Også Grønland utreder sine forekomster i de isfrie områdene. Selv om Grønland er lite undersøkt, er det ventet at man vil finne store forekomster av gull, nikkel, platinum, kobber, bly, zink, diamanter og såkalte «rare earth elements», ofte kalt sjeldne jordarter.

Mandag Morgens analyse viser at veien til gruvebonanza i nord drives frem av industriens behov for «ressurssikkerhet», men vil bli holdt tilbake av miljø- og finanshensyn.

• Viktig del av EUs nordområdestrategi: Utsiktene til sikker tilgang på essensielle metallråvarer og grunnstoffer for produksjon av høyteknologisk utstyr og fornybar energi har fått EU interessert i Arktis.
• Store miljøutfordringer: Utvinning av sjeldne jordarter er billig – hvis man ikke bryr seg om miljøkostnadene.
• Prissvingninger: Sjeldne jordarter er ikke alltid så sjeldne. Lange ledetider fører til at etterspørselen kan bli høyere enn tilbudet i perioder. Dette er en bekymring for langsiktige investorer.
• Skeptisk urbefolkning: Urbefolkningen på Grønland sitter på en formue, trenger penger, men ønsker å utvinne på egne premisser, og i eget tempo.

Sjeldne jordarter har sin verdi i de unike magnetiske, optiske og katalyserende egenskapene de besitter. Til tross for mindre oppmerksomhet er mange av disse råvarene minst like viktige for økonomien som olje og gass (se tabell).

Utviklingen i store hurtigvoksende uland og fremveksten av ny teknologi har ført til at etterspørselen etter sjeldne jordarter og andre metaller har gått kraftig opp de siste årene. Med en langsiktig vekst i verdensøkonomien på 3,8 prosent i året, noe mange økonomer mener er et rimelig estimat, vil global produksjon av varer og tjenester være dobbelt så stor i 2030 som i dag. Samtidig utvikles stadig ny teknologi, som Toyota Prius, Iphone og en rekke cleantech-produkter som krever mange av disse råvarene. Cleantech utgjør i dag rundt 20 prosent av det globale forbruket av kritiske metallråvarer. Ettersom solceller, vindmøller og annet utstyr tas mer i bruk, vil behovet øke.

Kineserne hamstrer – EU sliter

Den industripolitikken som føres i flere av de nye vekstlandene, har gitt grobunn for hamstring av viktige råstoffer. Av de mest kritiske stoffene produseres mesteparten i Kina, Russland, Kongo og Brasil. Mer enn 90 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordarter skjer i Kina. Ideen om å være selvforsynt med råvarer har bidratt til prisoppgangen. Kina er selvforsynt enn så lenge, USA kan bli det, mens EU kan bli sittende igjen med svarteper. I dag er EU helt avhengig av import av de fleste av disse stoffene, og manglende tilgang kan bremse utviklingen innen den sårbare fornybarindustrien. EU har derfor gjort mineraljakt til en viktig del av sin nordområde-strategi. Finland har blant annet mottatt to milliarder i EU-midler for å kartlegge forekomstene nord i Finland. Og Islands utenriksminister Össur Skarphedinsson sa under konferansen i Tromsø at et av de viktigste argumentene for islandsk EU-medlemskap er muligheten for å kunne påvirke EUs nordområde-strategi.

Kina har forsøkt å begrense eksporten i håp om å kunne tilfredsstille egen industris behov. Det skal holde hardt. Det kinesiske instituttet for sjeldne jordarter tror Kina vil være en netto importør allerede innen 2015. Siden Kina er en stor aktør, har restriksjonene ikke bare ført til høyere priser på verdensmarkedet, men også til at konkurrerende industri i andre land ikke har fått tilgang til råvarene de trenger. I en sak lagt frem for Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2009 ble det hevdet at Kina på denne måten subsidierte egen industri, et klart brudd med de internasjonale handelsreglene. I rapporten «Critical Raw materials for the EU» utgitt av en arbeidsgruppe nedsatt av EU-kommisjonen, fremgår det at essensielle metaller og grunnstoffer blir stadig mindre tilgjengelig for europeisk industri.

Japan er tom for disse råvarene. I september 2010 kuttet Kina eksporten av sjeldne jordarter til Japan etter en diplomatisk konflikt, bare for å åpne for eksport igjen noen uker senere. Om det skyldtes diplomatiet eller at Kina faktisk også er i ferd med å gå tom for visse mineraler, er uvisst. For første halvår 2011 er Japan blitt lovet en kvote på 14.400 tonn, eller 35 prosent mindre enn i samme periode året før. Selv om dette er bedre enn sist høst, tror japanske råvaretradere det vil bli verre utpå våren. Lagrene varer bare rundt tre måneder, og i tillegg til eksportkvotene har kineserne økt prisen gjennom en ekstra avgift. Traderne prøver nå å redusere avhengigheten av Kinas råvarer. Mens tyske produsenter av høyteknologisk utstyr har vært ivrige etter å opprette joint venture-foretak med kinesiske selskaper, og dermed sikret seg tilgang til de viktige stoffene, har japansk industri vært skeptisk til kinesisk samarbeid. Dette er en av grunnene til at Japan viser gryende interesse for utvikling av sjøveien gjennom Nordøstpassasjen.

I Norge var Elkem, som nylig ble kjøpt av det kinesiske selskapet Bluestar, den viktigste importøren av sjeldne jordarter. I noen år frem til 2008 brukte Elkem rundt 0,65 prosent, eller 700 tonn, av verdensproduksjonen av sjeldne jordarter som tilsetning i flere av spesiallegeringene de lagde.

NGU tror vindmølleproduksjon kan overgå dette behovet. Avhengig av valg av teknologi kan Norges behov for sjeldne jordarter i form av neodym i supermagneter til bruk i vindmøller være betydelig større enn Elkems årlige import har vært. De mest effektive magnetene (som også finnes i Prius-motorer) består av en legering av jern, bor og neodym, vanligvis med ca 29 prosent neodym. For vindmølleprosjekter som det er gitt eller søkt konsesjon for, vil dette tilsvare 2500 – 5000 tonn neodym, eller rundt 10 til 20 prosent av verdens årlig produksjon i 2009, anslår NGU.

Grisete produksjon

Nordområdene er det viktigste strategiske satsingsområdet for norsk utenrikspolitikk. Med delelinjeavtalen mellom Norge og Russland på plass er utenriksminister Jonas Gahr Støres nye hovedmål å skape stabilitet, samt utnytte mulighetene på en skånsom måte for miljøet.

– Miljøet først, deretter næring, sier Støre.

Da spørs det om gruvedrift av sjeldne jordarter blir aktuelt. For det er en grisete jobb. Kinas jordmetall-utvinning produserer fem ganger så mye overskuddsgass – fluorgass og svoveldioksid – som alle gruver og oljeraffinerier i USA til sammen. I tillegg spyr gruvene ut 25 millioner tonn overskuddsvann fra produksjonen, vann som blant annet inneholder kreftfremkallende tungmetaller, som kadmium.

Produsenter i vår del av verden er heldigvis rensligere. Ronny Vatland, direktør for helse og sikkerhet i Alcoa, fortalte på Arctic Frontiers om hvordan selskapet hans forsøker å utvinne mineraler i det høye nord med så liten miljøkostnad som mulig. Problemet er at det er dyrt, og den som produserer billigst, vinner. Mountain Pass-gruven i USA har en av verdens største konsentrasjoner av sjeldne jordarter. Men med fremveksten av konkurrerende gruver i Kina ble produksjonen for dyr, og i 1998 ble gruven stengt. Selskapet som eier gruven i dag, Molycorp, tror nå prisene er høye nok til å konkurrere med kineserne og vil gjenåpne produksjonen. Kineserne etter flere medieoppslag stengt de verste miljøsynderne fra videre produksjon og satt nye, strengere miljøkrav til gruvene som får fortsette.

Prissvingninger

Prisene på flere metaller og sjeldne jordarter har steget mye de siste årene, men store prissvingninger kan også vise seg å bli problematisk for investeringsviljen. Prisen på kobber er for eksempel tre ganger høyere enn for bare ti år siden. Prisen på dysprosium, et kritisk material i produksjonen av magneter, har økt fra 6,5 dollar per pund i 2003 til 132 dollar pundet i dag. Likevel er mengdene dysprosium oksid, som inngår i produksjonen av hybridbiler, så liten at den ikke utgjør mer enn 15 dollar av bilens totalpris.

Investormiljøet ønsker seg imidlertid stabile priser før det er villig til å legge opptil flere milliarder kroner på bordet til nye utvinningsprosjekter. Det er vanskelig å levere i en bransje med lange ledetider fra funn til produksjon. Det tar for eksempel alt fra 9 til 25 år å utvikle en kobbergruve. I tillegg er mange av de sjeldne metallene langt fra sjeldne. De lange ledetidene gjør at det samler seg opp høy etterspørsel i lange perioder mens nye gruver åpnes. Men når de først åpner, tar tilbudet igjen etterspørselen slik at prisene faller igjen. I mellomtiden har kanskje teknologiprodusentene byttet ut materialet med et annet som er enklere å få tak i.

Tidligere denne måneden annonserte Toyota hva de akter å gjøre for å omgå problemet med sviktende tilgang av sjeldne jordarter: Ganske enkelt utvikle nye motorer som ikke trenger det.

Tilbudet vil uansett øke dramatisk i tiden som kommer. I hvert fall når Kvanefjeld settes i produksjon, et område sør på Grønland som kan inneholde så mye som 30 prosent av verdens ressurser av enkelte sjeldne jordarter, samt store forekomster av uranium. En endring i Grønlands styresett har nylig åpnet for internasjonale gruveselskaper. Grønland er fortsatt administrert av Danmark, men endringen gir urbefolkningen rett til å kontrollere gruvelovgivningen. Nå ønsker grønlendingene å gjøre mineralproduksjon til en stor næring for landet med litt over 50.000 innbyggere.

Men Aqqaluk Lynge fra Inuit Circumpolar Council vil ikke gi et klart svar på når Kvanefjeld åpnes for produksjon.

– Det viktigste for urbefolkningen er at utbygging skjer på våre premisser, og i vårt tempo, sier han.

Så langt har det australske selskapet Greenland Minerals and Energy fått tillatelse til prøveboring, og flere andre har meldt interesse.