Samfunn
Skal gi svar på om mer HMS er bra for samfunnet
Har vi nådd toppen for HMS-arbeidet, eller vil enda flere krav og tiltak gi samfunnsøkonomisk gevinst. Ny guide skal gi svar.
Flere oppslag i mediene de siste årene har pekt på at alle HMS-kravene i petroleumssektoren kanskje ikke gir den tilsiktede gevinsten.
I saken vår, HMS koster snart mer enn det smaker, går det frem at en rekke aktører i bransjen selv tror vi er nær toppen for hvorvidt prisen for enda mer HMS-arbeid og investeringer i HMS-utstyr vil gi tilsvarende samfunnsøkonomiske gevinster som færre utslipp, sparte liv og bedre ergonomi.
Det kan se ut til at også regjeringen har reflektert over samfunnsnytten av de mange HMS-tiltakene i oljebransjen. I går lanserte Arbeids- og sosialdepartementet en rapport utført av DNV-GL og Menon som legger rammer for hvordan man kan vurdere samfunnsøkonomien i nye HMS-tiltak.
Rapporten er bygget opp som en guide i å utføre analyser av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men inneholder også to eksempler. Rapportforfatterne presiserer at eksempeler ikke er ment som fullverdige analyseeksempler, men som en grundig test av metodikken.
Det første eksempelet ser på investering i en isolasjonsventil, en såkalt SSIV, på en boreinstallasjon. Denne ventilen kan være viktig for å hindre store ulykker offshore. Etter å ha tatt høyde for en rekke fordeler og kostnader, blant annet redusert fare for tap av liv, er det klart at det rett og slett ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å installere en SSIV i dag. I beste fall gir det et samfunnsøkonomisk tap på 5,57 millioner kroner, og i verste fall et tap på 162,53 millioner. Kun dersom SSIVen helt sikkert hindret en potensiell storulykke, kan investeringen sies å være et pluss for samfunnet.
Det andre eksempelet ser å Petroleumstilsynets ønske om å fjerne den såkalte samtykkesøknaden ved levetidsforlengelse av eksisterende innretninger. Heller ikke dette er en fullverdig analyse, ifølge rapportforfatterne, men de går likevel grundig igjennom alle skrittene i guiden.
Også her ender det i minus for samfunnet. Det mest sannsynlige estimatet peker på at en samtykkesøknad gir et samfunnsøkonomisk tap på 206 millioner kroner. Men dersom kravet helt sikkert redder 6,59 liv, vil det, ifølge analysen, være verdt det likevel.
Og samtidig er alle klar over at det skal kun en stor ulykke som for eksempel Deepwater Horizon i Mexico-gulfen til før det blir alvor på ny. Denne uken ble det klart at det endelige oppgjøret for ulykken kommer til å bli rekorddyrt for BP.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen