Skandinavisk krim - en internasjonal merkevare

I artikkelen ”Those bloody Scandinavians” gjør magasinet The Economist et nummer av at flere skandinaviske krimforfattere lykkes svært internasjonalt for tiden. De lister opp de svenske forfatterne Henning Mankell, Stieg Larsson og Camilla Läckberg. Pluss norske Jo Nesbø og islandske Arnaldur Indridason.

Skandinavisk krim er i ferd med å etablere seg som en internasjonal merkevare i form av bøker, film og tv-serier, fastslår magasinet.

De mener imidlertid at den skandinaviske krim-boomen også forteller noe om globalisering og innovasjon som er overførbart til forretningslivet. For det første er den skandinaviske krimsuksessen etter sigende et eksempel på at ”den neste store tingen” i markedet kan komme fra de mest usannsynlige steder her i verden. (Skandinavia er tross alt et verdenshjørne som er kjent for å ha lite kriminalitet og korrupsjon.)

En annen lærdom er ifølge artikkelforfatteren at sted blir viktigere når globaliseringen tiltar. Argumentet er at jo mer sammenvevd og ”lik” verden blir, jo mer sultne er folk på å bli kjent med uvanlige steder og hendelser. Herunder obskure detaljer i norsk historie i Jo Nesbøs bøker.

En tredje årsak til at de skandinaviske krimforfatterne har fått et internasjonalt gjennombrudd, skal ifølge analysen være at de representerer noe helt nytt innen krimsjangeren. En innovasjon. Stieg Larsson ga oss eksempelvis en helt ny type krimhelt i Lisbeth Salander. Hun er ung. Hun er jente. Hun er svartkledd. Hun har tatoveringer. Hun er offer og helt samtidig. Og dessuten så IT-kyndig at hun kan hacke seg inn i andre menneskers datamaskiner.

The Economist sår imidlertid tvil om hvor lenge den skandinaviske krimsuksessen vil vare. Suksess er noe langt mer flyktig noe enn det var før, mener magasinet. Med ett kan de skandinaviske krimheltene være glemt til fordel for en helt ny type krimlitteratur.