Samfunn
Skatt på eiendom kan gi 35 milliarder kroner
Staten kan hente 35 milliarder kroner ved å skattlegge eiendom på linje med andre vestlige land, viser beregninger Norges Bank har gjennomført.
Næringsminister Trond Giske (Ap) har overfor Dagens Næringsliv åpnet for å kutte i formuesskatten og heller innføre en landsomfattende eiendomsskatt.
Også Norges Bank, ved den avgåtte sentralbanksjefen Svein Gjedrem, har tatt til orde for å skattlegge eiendom hardere enn i dag.
Norges Bank har beregnet at eiendomsskatten i OECD-landene utgjør 1,9 prosent av brutto nasjonalprodukt, mens skatten i Norge på eiendom er 0,6 prosent av BNP. En heving av gjennomsnittet til OECD-nivå vil bety 35 milliarder kroner i skatteinntekter til staten, ifølge sentralbanken.
Gjedrem har ifølge DN blant annet argumentert med at høyere eiendomsskatt vil redusere faren for boligbobler, vil være mer robust enn skatt på kapital, ikke vil vri bruken av ressurser slik skatt på arbeid og virksomhet gjør og gir større vekstkraft fordi det blir mer lønnsomt å investere i egen og andres bedrift.
I sin årstale i februar i fjor viste Gjedrem til hva 35 nye skattemilliarder kan brukes til. For eksempel kan formuesskatten og toppskatten fjernes, samtidig som skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 28 prosent til 27,6 prosent. Et annet forslag er å redusere inntektsskatten fra 28 prosent til 26 prosent og samtidig heve bunnfradraget med 25.000 kroner. (©NTB)
Nylige artikler
YS ser mulighet for et godt lønnsoppgjør etter ny konjunkturrapport
Måling: Russere føler seg omringet av fiender
Forventer de største demonstrasjonene i USAs historie
Norge er annerledeslandet også i arbeidslivet
Konfliktløsningens tapte mulighetsrom
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess