Skattebomber på børsen

Årsaken er at mange aksjeeiere lever i troen på at aksjeselskaper uten unntak slipper å betale skatt på utbytte og gevinst. Aksjeeiere har flyttet sine aksjer til aksjeselskaper for å slippe skatt, etter at det i 2004 kom nye regler.

Etter nyttår må nemlig personlige aksjonærer betale 28 prosent skatt på utbytte og aksjegevinster. Det har gjort Norge til et aksjeselskapsland. For lar du et aksjeselskap eie aksjene, slipper du nemlig unna skatt på utbytte og aksjegevinster så lenge du lar pengene bli stående i selskapet.

Interessen for å etablere investeringsselskaper har eksplodert de siste par årene. Mens det totalt ble etablert 631 investeringsselskaper i 2003, har antallet nyetablerte investeringsselskaper hittil i år økt til 1405. Ved årets slutt vil trolig antallet nyetableringer i år stige til over 1800. I så fall er det en tredobling av nyetablerte investeringsselskaper fra 2003 til 2005, viser tall Økonomisk Rapport har innhentet hos Bizweb.

Totalt var det ved årsskiftet 27.666 foretak som eide aksjer, ifølge tall fra Verdipapirsentralen. Det mange ikke er klar over, er at fritaket for skatt på utbytte og aksjegevinster kan inneholde skattebomber. Fritaket gjelder nemlig ikke for alle typer aksjer, men bare for utbytte og aksjegevinster fra aksjer i selskaper innenfor EØS-området.

Finansdepartementet har laget en svarte- og hviteliste over hvilke land som omfattes av reglene.

AS UTENFOR EØS

I 2004 kom det nye skatteregler som gjelder for aksjeselskaper som har aksjegevinster og utbytter. Slike inntekter er i utgangspunktet skattefrie. I de reglene som kom var det to viktige unntak.

Det ene var for aksjeinntekter fra lavskatteland utenfor EØS.

Det andre unntaket var for aksjeinntekter fra land utenfor EØS, når aksjonæren eier under 10 prosent. Det vil si at det bare er skattefrihet i den grad det norske eierselskapet eier minst 10 prosent av aksjene i det utenlandske selskapet, og har 10 prosent av stemmeandelene i selskapet.

Det er dermed en rekke selskaper du kan ha investert i hvor aksjeinntektene ikke er skattefrie. Dette kan komme som en overraskelse for mange som tror at fritaksmetoden gjelder generelt.

- For aksjer i selskaper utenfor EØS er det viktige begrensninger. Det bør folk være klar over, sier Aleksander Grydeland, partner i advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers.

I praksis betyr det at hvis ditt aksjeselskap eier aksjer i Orkla, så er utbyttet og eventuell gevinst på salg skattefritt. Men hvis du eier aksjer i det børsnoterte selskapet Frontline, et selskap mange oppfatter som norsk, så må du betale 28 prosent i skatt på utbytte og gevinst. Årsaken er at Frontline er hjemmehørende i et lavskattland utenfor EØS, nærmere bestemt Bermuda.

Tidligere var det slik at utbytte som kom fra aksjeselskaper fra andre land, i utgangspunktet var skattepliktig uansett hvor de kom fra. Norge har skatteavtaler med de ulike land, og man måtte se på skatteavtalene for hvert land for å vite hvilken skatt som gjaldt. Bildet var dermed mer broket tidligere. Nå er det blitt et klart skille mellom investeringer i land innenfor og utenfor EØS.

- Hva vil dette innebære?

- Hvis du eier aksjer i aksjeselskaper i lavskattland utenfor EØS, er det naturlig å vurdere om man skal eie direkte fra Norge eller indirekte fra andre land. Det blir trolig en måte å tenke på nå. Det samme gjelder dersom du eier aksjer i et selskap utenfor EØS og eier mindre enn 10 prosent, sier Gunhild Buestad, partner i advokatfirmaet NORDIA.

HJEMMEHØRENDE

Selv om du kjøper aksjer i et selskap som ligger utenfor EØS-området, er det ikke sikkert at du rammes skattemessig.

- Du må sjekke litt nærmere. Hvis et selskap bestyres fra Norge, og hvis hele styret bor i Norge, samtidig som selskapet er registrert på Bermuda, så sier norske skatteregler at det egentlig er et selskap som er hjemmehørende i Norge. Det defineres da som et norsk selskap. En måte å finne ut av det på, er å gå inn på RISK-registeret. Hvis disse selskapene står i det registeret, er det meget sannsynlig at de skattemessig anses som norske selskaper. Hvis ikke, har de ingenting i registeret å gjøre, sier Buestad.

TILPASNING

For å unngå å komme i skatteposisjon, er det mulig å tilpasse seg. Løsningen kan være å opprette et annet selskap i et annet land innenfor EØS-området. Hvis ditt AS eier Frontline-aksjer, kan du opprette et annet selskap i for eksempel Luxembourg, og la det eie aksjene. Når det gjelder lavskattland innenfor EØS-området, har nemlig departementet inntil videre valgt å la fritaksmetoden gjelde.

- I utgangspunktet vil selskapet ditt i Luxembourg beskattes etter reglene i Luxembourg og du kan ta utbyttet opp til Norge. I og med at selskapet ligger i et EØS-land, vil du slippe skatt, sier Aleksander Grydeland i PricewaterhouseCoopers.

- Det er én måte man kan tilpasse seg på?

- Ja, men så er det et spørsmål om skattemyndighetene vil akseptere den
tilpasningen. Det kan tenkes at de vil tolke fritaksmetoden innskrenkende
eller benytte reglene om ulovfestet gjennomskjæring, slik at de likevel
vil skattlegge utbyttet.

- Er det avklart?

- Det er ikke avklart. Det er ikke kommet noen uttalelser her i det hele
tatt. Men så lenge det er forretningsmessige grunner for å eie aksjene
gjennom Luxembourg har jeg i utgangspunktet problemer med å se hvordan
dette kan rammes. Man må imidlertid være klar over at skattemyndighetene i et slikt tilfelle kan hevde at Luxembourg er et lavskattland og at NOKUS-reglene
dermed kan medføre at aksjegevinsten beskattes i Norge, sier Grydeland.

Finansdepartementet mener at de trolig har full anledning til å skattlegge inntekter ved en slik tilpasning.

«Som det fremgår i proposisjonen, vil det trolig ikke være i strid med EØS-avtalen å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskattland innenfor EØS, dersom den inngående aksjeinntekten reflekterer underliggende inntekt som beskattes lempeligere enn om det utenlandske selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge,» skriver seniorrådgiver Camilla Ongre i Finansdepartementet i en epost til ØR.